For noen år siden oppdaget vi noen gamle vegetasjonskart for Oslo. Eller rettere sagt, gjenoppdaget. Noen hadde jo laget dem, for rundt 40 år siden. Kartene var laget på oppdrag fra Oslo Helseråd. Det var den gangen en tur i marka ble ansett som helsebringende. Før helsestudioenes inntog og lenge før klokker med GPS og pulsmåler ble allemannseie.

Med kartene som grunnlag kunne mer av naturen oppdages. Artsrike enger, kalkrike bergknauser, myrområder, sumpskoger med svartor, og selvsagt skogtyper dominert av tyttebær eller blåbær. En helsebringende tur i naturen kunne jo kombineres med sanking av bær og sopp.

«Alt» stod på vegetasjonskartet. Og mer til. Førti ulike vegetasjonstyper. Kartlagt i stor detalj, mer detaljert enn de fleste orienteringskart!

Gamle kart er verdifulle

Det var tilfeldig at kartene ble gjenoppdaget. Faktisk var de allerede «ryddet» ut av skuffer og inn i en kontainer. De skulle til søppelfyllinga. Nå er alt digitalt, de analoge papirhaugene kan kastes. Nå trengs plassen til edlere formål.

Tøm kontorene folkens, rydd kjelleren. Nye koster skal inn, og da må gamle rapporter og annet skrot ut! Ordrene kom uten nøling. Beskjeden var klar. Men når kjelleren var tømt og kontaineren full, ja da snek noen seg ut igjen. Og bar kassene med kart tilbake.

Dette er verdipapirer, tenkte vi. Utdatert ja, men aldri mer aktuelle enn nå likevel. Det har sikkert skjedd ett og annet med naturen i Oslo gjennom 40 år. Byutvikling i ordets rette forstand. På godt selvsagt, men også på vondt. Utvikling som har en lei tendens til å gå utover naturen. Bit for bit.

Men hvilke biter er det som har forsvunnet mon tro? Vi bestemte oss. Dette må vi finne ut av. Her har vi muligheten til å oppsummere endringene for byggesonen i Oslo gjennom 40 år! Det eneste vi trenger å gjøre, er å kartlegge på nytt. Eller re-kartlegge som det også kalles. På fagspråket må vite.

For de faglige spørsmålene stod i kø. Hvor nøyaktige var de originale kartene? Hvor små områder skilte de ut som egne kartfigurer. Hvor konsekvent kartla de vegetasjonstypene? Var alle veier og bebyggelse med, eller var kartene allerede utdatert da de ble publisert?

Noen av de som faktisk var med å lage kartene for 40 år siden bistod med svar på spørsmålene. Og heldigvis stilte Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten velvillig opp med flyfoto fra 1970- og 80-tallet.

Feltarbeid i byen

Da gjenstod de mer interessante spørsmålene. Om naturen innenfor byggesonen i Oslo. Om 40 år med byutvikling. Skal tro hvor mye natur som har blitt borte i Oslo? Hva slags natur er det som har forsvunnet? Svartor sumpskoger eller lågurt granskoger? Hva er naturen erstattet av? Veier? Hus? Golfbaner?

For å få svar på disse spørsmålene var det duket for litt klassisk feltarbeid. Vegetasjonskartlegging. I byen. Oppsøke alle kartfigurene med vegetasjonstyper fra tidlig 80-tall, og kartlegge eventuelle endringer.

Med oppdaterte flyfoto i bakgrunnen. Høres enkelt ut, men i kartene er det flere tusen kartfigurer. Vi skjønte vi måtte begrense oss noe – og valget falt på kartbladene Holmenkollen, Grefsen og Grorud.

De dekker opp for eventuelle sosioøkonomiske forskjeller og ulikheter i byutvikling fra øst til vest. Det var jo nærliggende å tenke at det kunne være forskjeller. Fra Bogstadvannet og Røa i vest til Stovner og Romsås i øst. Marka holdt vi utenfor, det er en egen tematikk.

Jordbruk i byen

Og resultatene? Joda, naturen innenfor byggesonen forsvinner. Bit for bit. Men i areal er det faktisk jordbruket som har gått mest tilbake! Slåtteenger på Disen, beitevoller på Gaustad, hagemark på Kjelsås og gamle åkrer (ødeenger) i Groruddalen. Ikke så stort tap kanskje?

Vel, noen av disse var artsrike kulturmarksenger med blomster og gras. Ikke urimelig å anta at disse var viktige for mangfoldet av planter, fugler og insekter i byen. Heller ikke så dumt med noen åkrer og husdyr i byen kanskje? Så folk ser hvor maten kommer fra, og med tanke på at vi nå har passert 8 milliarder mennesker på jorda.

Jorda som bygges ned er av beste kvalitet og behovet for lokalprodusert mat går neppe ned i tida som kommer. Mange av disse arealene hadde da også tidligere hatt en viktig rolle – nettopp til produksjon av mat nær menneskene som trengte den.

Det er vel ikke helt utenkelig at noe tilsvarende kan bli aktuelt igjen? Kanskje kan noen av disse arealene brukes til parsellhager, til nytte og glede for byens befolkning?

Tap av natur

Av de mer upåvirka delene av naturen i byggesonen, har særlig blåbærgranskog, lågurtgranskog, lav- og lyngfuruskog, storbregnegranskog og varmekjær hagemarkskog blitt nedbygd. Dette var viktige områder for artsmangfoldet i Oslo, et mangfold under kontinuerlig press fra byutviklingen. Tapet av disse arealene vil også gjøre det betydelig vanskeligere for artene som fortsatt finnes i den naturen som enda ikke er bygd ned.

Å ta vare på de få restlokalitetene med natur innenfor byggesonen er nå helt avgjørende, spesielt langs elver og bekker. Her bør også arbeidet med å restaurere natur videreføres og styrkes, slik at vassdragene bufres mot forurensing, søppel og forstyrrelser.

Men den gjenværende naturen er også populære fritidsarenaer og friluftsområder. Kanskje ikke for de lange turene og de mest krevende øktene? Men for de dagligdagse naturopplevelse i nærheten av der vi bor eller jobber. Til undervisning i skolene, og lek og moro for ungene i barnehagene.

Boligformål tar mest

Hva skyldes tapet av natur i Oslo? I all hovedsak utbygging til boligformål. Villaer og rekkehus har tatt mest areal, med blokker og terrasseboliger som en god nummer to. Golfbaner har stor sett erstattet jordbruksmark, mens industri og næringsbygg igjen har forsynt seg av naturen.

Lenger ned på lista kommer kirkegårder, idrettsanlegg og skoler. Men overraskende nok har veiene innenfor byggesonen tatt forholdsvis lite natur de siste 40 åra. Et hyggelig tilskudd er parsellhager, som i stor grad har erstattet forlatt jordbruksmark.

Det er også restaurert noe natur innenfor byggesonen, for eksempel langs Alna. Dette er gode tiltak som vi håper det kommer langt flere av framover. Til det beste for artsmangfoldet – og Oslos innbyggere. God tur ut i byens natur folkens!

Teksten er skrevet av følgende seks ansatte ved Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Nibio (Ås):

• Katrine M. Brynildsrud, masterstudent, Naturhistorisk museum (UiO)
• Anders Bryn, professor, Naturhistorisk museum (UiO) og Nibio (Ås)
• Michael Angeloff, senioringeniør, Nibio (Ås)
• Peter Horvath, senioringeniør, Naturhistorisk museum (UiO)
• Wenche Dramstad, forskningssjef, Nibio (Ås)
• Adam E. Naas, ph.d-stipendiat, Naturhistorisk museum (UiO)

LES OGSÅ:

Har vi eigentleg for mange hjortedyr?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap