Ved avdeling for rettsmedisinske fag kan man ved bruk av en spesiell analysemetode, såkalt kiral analyse, skille mellom ulovlig og lovlig inntak av amfetamin.

I 2020 ble det sendt inn blodprøver fra 8269 bilførere der politiet hadde mistanke om påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. Disse blodprøvene ble analysert ved Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus.

37 prosent med amfetamin i kroppen

I 37 prosent av tilfellene ble det påvist at bilførerne hadde amfetamin i kroppen. De aller fleste av disse bilførerne har inntatt illegalt amfetamin. Imidlertid får noen personer i Norge forskrevet amfetamin av lege, i hovedsak for behandling av ADHD.

I veitrafikkloven er det fastsatt faste påvirkningsgrenser for blant annet amfetamin. Dette betyr at man er definert som påvirket om man har en konsentrasjon av amfetamin i blodet over denne grensen, på lik linje som om man har alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,2 promille.

Denne påvirkningsgrensen for amfetamin gjelder ikke om man inntar amfetamin som forskrevet av lege.

Amfetamin som rusmiddel i fengsel

Vår avdeling mottok i 2020 også over 10 000 urin- og spyttprøver som ledd i rusmiddelkontroll i fengsel. I fengsel er det mange som ruser seg på amfetamin, men det er også mange innsatte med diagnostisert ADHD som får amfetamin forskrevet av lege.

Om en inntar ulovlig amfetamin kan vedkommende bli ilagt sanksjoner som eksempelvis permisjonsnekt og inndragelse av goder i fengselet.

Avsløres av speilvendte amfetaminmolekyler

Kiralitet er et begrep som er viktig blant annet innen kjemien. Det beskriver noe som er asynkront eller speilvendt. Et molekyl kalles kiralt om det skiller seg fra sitt eget speilbilde.

Kirale objekter skiller seg fra hverandre som en høyrehånd skiller seg fra en venstrehånd. Kirale molekyler har i utgangspunktet like kjemiske og fysiske egenskaper, men i kirale omgivelser eller i samspill med andre molekyler, vil de oppføre seg forskjellig.

Amfetaminmolekylet foreligger også i kiral form, med en «høyrevridd» og en «venstrevridd» form. Amfetamin som forskrives av lege er vanligvis i form av deksamfetamin (ren «høyrevridd» form) eller som lisdeksamfetamin (form som omdannes i kroppen til deksamfetamin).

Viktig å skille mellom lovlig og ulovlig amfetamin

I 2020 fikk over 15 000 personer forskrevet ulike amfetaminpreparater i Norge. Illegalt fremstilt amfetamin inneholder en blanding av den «høyrevridde» og «venstrevridde» amfetamin-formen.

Det er ofte av stor betydning for både politiet og kriminalomsorgen å vite om analysefunnet av amfetamin skyldes lovlig forskrevet amfetamin eller illegalt inntak.

Leger som forskriver amfetamin-preparater til pasienter med ADHD, kan ha også nytte av å vite om pasienten også bruker illegalt amfetamin. I mange tilfeller forskrives deksamfetamin til pasienter med ADHD der det forutsettes at det ikke er samtidig rusbruk.

Kiral analyse av amfetamin

Vanlige rusmiddelanalyser skiller ikke mellom de to ulike kirale formene av amfetamin og kan derfor ikke skille mellom inntak av forskrevet (lis)deksamfetamin og inntak av illegalt amfetamin.

Ved Avdeling for rettsmedisinske fag gjøres det nå kiral analyse av amfetamin der vi skiller mellom den høyre- og venstredreide formen av amfetaminmolekylet.

Denne analysen gjøres rutinemessig i alle saker (både urin-, blod- og spyttprøver) der det er opplyst at prøvegiver får forskrevet deksamfetamin (eksempelvis Attentin®, Metamina®) eller lisdeksamfetamin (Aduvanz®, Elvanse®).

Når denne analysen utføres rutinemessig, gir dette en bedret fortolkning av analysefunn av amfetamin.

Både politi og kriminalomsorg har gitt tilbakemeldinger om at denne analysen har stor nytteverdi og gir mer rettferdig behandling både ved ileggelse av straff og ved straffegjennomføring.

Artikkelen ble først publisert på Oslo universitetssykehus' blogg.

Referanser:

• Rusmiddelstatistikk: Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring i 2020
• Folkehelseinstituttet. Reseptregisteret
  
  LES OGSÅ:

En leser spør: Hvorfor får vi ikke behandling for alvorlig kronisk stress i Norge?

KRONIKK: Vi mangler en diagnose for alvorlig kronisk stress. Verken årsaken eller tilstanden blir fullt forstått og det fins ingen forskning i Norge å støtte seg til. Som hardt stress-rammet må man stille diagnosen og finne kuren selv, skriver en leser.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap