Vårt kanskje viktigste våpen i kampen mot sykdommer er mikrobiota. Mikrobiota er samlingen av alle mikroorganismer, som bakterier, virus og sopp, som lever på indre og ytre overflater på kroppen.

Betydningen av mikrobene som lever i kroppen vår er omfangsrik og avgjørende for balansert immunforsvar og hormonbalanse. Forskning antyder at mikrobesammensetningen påvirker alt fra tarmfunksjon til personlighet. Både antall og mangfold er avgjørende. Med tanke på at det finnes ti mikroorganismer for hver eneste celle i kroppen vår, gir vi mikrobene lite oppmerksomhet. Et steg mot bedre innsikt i god helse, vil være å anerkjenne nytteverdien av samarbeidet mellom mikrobene og kroppen vår.

Ubalanse kan føre til sykdom

Kroppen vår er et habitat for milliarder av mikroorganismer som er viktige for vår daglige drift. Ved å tilrettelegge for mangfold av mikrober i kroppen vår, mener jeg vi vil bli bedre beskyttet mot sykdommer relatert til mikrobiell ubalanse, også kalt dysbiose. Med en jevn flyt av ny forskning, blir listen av sykdommer relatert til dysbiose lengre og lengre.

Flere studier viser at det økologiske mangfoldet i tarmen lider som et resultat av forandringer i livsstil. Disse forandringene inkluderer:

• mindre variert kosthold
• mer ferdigmat
• bruk av konserveringsmidler og tilsettingsstoffer
• økt medisinbruk
• mindre fysisk aktivitet

Som resultat av disse faktorene, dør mange av mikrobene ut, og mangfoldet reduseres. Studier har vist at bare ved å fore mus med to av tilsetningsstoffene som vi bruker i produksjon av ferdigmat, ble mangfoldet i tarmfloraen gradvis lavere. Etter 4. generasjon mus, var reduksjonen i tarmfloraen på hele 50 prosent!

Det er urovekkende å se at også kommende generasjoner påvirkes i negativ retning av vår livsstil. Blir mikrobeartene våre tapt, eller om det er mulig å gjenopprette dem? Fremdeles vet vi ikke nok om funksjonen til alle mikrobene og samarbeidet med kroppen.

Får mors mikrober ved fødselen

Allerede fra fødselen starter det viktige samarbeidet mellom deg og mikrobene. I løpet av den lille babyens reise ut av mors kropp, eksponeres den for milliarder av ørsmå beskyttere fra mors sekreter som vil flytte inn i tarmen og komme barnet til nytte. Denne fødselsgaven fra mor er unik, en rustning den lille kan nyte godt av hele sitt liv. Forskning viser at mors mikroflora, både i tarm og vagina forandrer seg før, under og etter fødsel. Vi har lenge visst at vaginal fødsel, er det beste for både mor og barn, men det har vært lite fokus på «mikrobiell svøping» i denne sammenheng.

Også etter fødselen blir den lille bombardert med mikrober fra omgivelser og hudkontakt. Selv om babyens immunforsvar ennå ikke er fullt utstyrt, og barnet derfor er sårbar for sykdomsfremmende mikrober, er mellommenneskelig nærkontakten viktig for utviklingen av immunforsvaret. Forskning har vist at næringsstoffer produsert av mikrobene, og trolig også noen typer bakterier blir transportert fra mors tarmflora til morsmelk; og videre hvor avgjørende brystmelk er for utvikling av immunforsvaret til babyer. Vi vet at morsmelk er bra for babyen og at dette er forbundet med utvikling av immunforsvaret, men at mikrober direkte overleveres på denne måten, er ny kunnskap.

Hos et friskt barn er det avgjørende at det blir eksponert for mikrober og allergener gjennom hele oppveksten, og det er vist at barn som er oppvokst på gård, med nærkontakt med dyr og jord og dermed et rikt mangfold av mikrober, sjeldnere utvikler allergier.

Vi må ta grep om kosthold og antibiotikabruk

Trolig er forandring i kostholdsvaner den største årsaken til at mange ikke har en optimal tarmflora. Lege og kostholdspesialist Berit Norstrand snakker mye om betydningen av vår mikrobiota og hvordan vi kan ta vare på vare på den. I sitt arbeid fremhever Norstrand at hele 80-90 prosent av våre immunceller befinner seg til enhver tid i tarmveggen, hvor de blir næret, programmert og stabilisert av vår tarmflora.

Dels grunnet manglende kunnskap om konsekvenser, har antibiotika blitt misbrukt i tiår, både i helsesektoren, men også i dyrehold og matproduksjon. Antibiotika fanger bredt, og ofte er dette bra når tiden er kort og sykdommen herjer. Men antibakteriell behandling kan ikke skille mellom sykdomsrelaterte- og nyttige bakterier. Det er kjent at overbehandling med antibiotika kan føre til dysbiose.

Jeg vil nødig oppfattes som motstander, men jeg mener at det er avgjørende at tiltak for å begrense bruk av antibiotika fortsetter. Dette er viktig både med tanke på å hindre utvikling av multiresistente bakterier, men også for å ta bedre vare på vår mikrobiota.

Håpet er at bedre og mer målrettede behandlingsformer for bekjempelse av infeksjonssykdommer utvikles og tas i bruk. Praksis for bruk av antibiotika har på verdensbasis vært lite kontrollert, før fokus på faren for utvikling av multiresistente bakterier fikk oppmerksomhet i begynnelsen av dette århundret. Selv om vi i Norge har begrenset bruk av antibiotika drastisk de senere årene, kan man i flere land i Europa fremdeles få antibiotika over disk, uten resept.

En ny studie utført av forskere ved Universitet i Helsinki viser at tilfeller av pasienter med den aldersrelaterte nevrodegenerative sykdommen Parkinsons´ har økt i forekomst i takt med bruken av antibiotika. Forskerne mener at lenken er knyttet til antibiotika sin påvirkning av tarmflora.

Mat som medisin

Å redusere bruk av antibiotika og annen medisinsk behandling, kan av mange årsaker være utfordrende. Med økt bevissthet rundt dette temaet, både hos lekmenn og medisinsk personell, kan vi ta grep som kan bidra til beskyttelse og gjenoppbygging av tarmfloraen før- under og etter behandling.

Jeg vil dra en av slutningene til Berit Norstrand om mikrobiota og immunsystemet vårt ennå lengre ved å påstå at mikrobene er en av de viktigste komponenter av vårt immunsystem. Immunsystemet blir betydelig svekket som følge av ubalanse i mikrobiota. Vi vet allerede mye om hvordan vi kan tilpasse kostholdet vårt for å fremme balanse i mikrobiota. Små endringer og fokus på mat som nærer mikrobene kan være nok til å gjenskape balanse.

I mange tilfeller er det mulig at mat og riktig kosthold kan brukes som medisin for å bedre tarmfunksjon. Per i dag er det kun medisinsk personell med spesiell interesse for feltet som er bevisst på hvordan man best ivaretar tarmfloraen til sine pasienter. Variert, sundt, fiberrikt kosthold med innslag av fermentert mat er vist å nære mikrobene våre på en god måte. Begrenset bruk av prefabrikkert mat og fokus på å opprettholde normal vekt er også viktig for å opprettholde en balansert mikrobiota.

Mikrobiota må inn i behandling

Personlig tror og håper jeg også at kontrollert overføring av mikrobiota mellom mennesker vil være et høyere prioritert alternativ for behandling av dysbiose i fremtiden.

Utvikling av pre- og probiotika-tilskudd er under utvikling, men vi trenger mer kunnskap om hva som er den beste sammensetningen og hvordan det skal brukes på best måte. Man har fremdeles ikke funnet den «perfekte sammensetning» av en sunn mikrobiota, og forskning tyder på at den nok er individuell. Jeg mener at ved å inkludere kunnskap om mikrobiota i Folkehelseinstituttets retningslinjer og i medisinsk utdannelse, kan det kanskje bli lettere for behandlende personell å være bevisst på denne problemstillingen.

Det er både et samfunnsansvar og et privilegium å ta vare på egen helse, og det er liten tvil om at med mer kunnskap og større fokus på mikrobiota og bruken av antibiotika vil folkehelsen bli bedre. Bedre folkehelse = lavere helseutgifter for samfunnet. Jeg slår herved et slag for våre små venner. Jeg håper vi som folk og samfunn vil bli bedre til å ta vare på helsen ved å bli mer bevisst på hvordan i kan bygge opp og ta vare på vår mikrobiota.

LES OGSÅ:

Slik endrer du dårlige vaner