Koronapandemien kastet oss ut av våre gjennomstrukturerte liv. Plutselig ble vi tvunget til å tenke nytt og annerledes. Det i seg selv gjorde at vi fant nye løsninger for å klare oss i hverdagen. Mange av disse vil vi ta med oss videre – vi har rett og slett endret vanene våre.

Tenke, mene og gjøre det

Snart skal vi inn i et nytt år, og mange har kanskje allerede begynt å tenke på hvilke nyttårsforsetter de skal ha. Gå ned i vekt? Begynne å trene? Bruke mindre tid på sosiale medier? Muligens tror vi det skal bli enklere denne gangen, siden koronapandemien har lært oss at endring er mulig.

Men dessverre blir det nok ikke så enkelt. For tenke det og mene det – ja, men gjøre det? Se, det er vanskelig.

To systemer i hjernen

Hvorfor er det ofte så vanskelig å gjennomføre det vi har satt oss fore? For å forstå dette kan vi ta utgangspunkt i hvordan hjernen prosesserer informasjon.

Forskerne Tversky og Kahnemann har identifisert to systemer. System 1 består av automatiske prosesser som foregår raskt og med stor kapasitet, ofte uten at vi engang er bevisst hva som foregår. System 2 derimot er de bevisste, sene tankeprosessene som ofte har en bestemt hensikt.

Feil system vinner

Når vi bestemmer oss for å endre på en vane, bruker vi system 2. Vi tenker gjennom ulempene ved å fortsette som før, og fordelene ved å gjøre en endring. Vi har fokus på målene langt der fremme: dagen da bunaden passer igjen, eller dagen da vi skal føle oss friske og raske.

Men så oppstår problemene. De bunner i at det å handle i tråd med gamle vaner ofte skjer helt automatisk, og følger system 1-prosesser. Når vi er i butikken og handler, strekker vi oss etter de varene vi er vant til å putte i handlekurven. Når vi skal spise, er det mye enklere å spise det vi alltid pleier å spise.

Slutt å fokusere på resultatet

For å øke sannsynligheten for å lykkes med nyttårsforsetter og andre endringer vi ønsker for oss selv, må vi jobbe fra to kanter. For det første bør vi slutte med å fokusere på sluttresultatet av en endring og det vi ønsker å oppnå med den. I stedet bør vi fokusere på hva som må til for at vi skal lykkes.

Da er det greit å vite at det kan ta opptil 250 dager før en vane er endret for godt. Du må derfor forberede deg på at det blir mange dager med hardt arbeid, før du har kommet dit du ønsker.

Ikke bli lurt av gamle vaner

Samtidig må vi også ta på alvor at vaner lett kan innhente oss i hverdagen, og at vi automatisk kan falle tilbake til det gamle hvis ikke vi passer på. Derfor må vi også angripe oppgaven ved å legge til rette for at nye vaner blir enklere å innarbeide i hverdagen. Det kan dreie seg om å erstatte dårlige vaner med gode, for eksempel at sjokoladen erstattes med et eple.

Vi kan også gjøre endringer i omgivelsene som kan hjelpe oss. En mulighet er å unngå steder og situasjoner hvor du vet vanene vil slå til. En annen handler om å passe på å ikke ha det du skal unngå tilgjengelig. Eller hvis det er nye vaner du vil innarbeide: Forsøk å gjøre det så enkelt som mulig for deg selv i hverdagen å gjennomføre det du har satt deg fore.

I bunn og grunn er det hardt arbeid som skal til. For å lykkes er det derfor viktig å ikke legge opp til å endre alt for mye på en gang.

Referanse:

Tversky, A. og Kahneman, D. «Judgement under uncertainty: heuristics and biases.» Science, 1974.

Popularisert bok-versjon: Kahneman, «Thinking, fast and slow.» Farrar, Straus og Giroux, 2011.

Les også:

Slik kan du lett gjøre små livsstilsendringer mens du er hjemme