Norden har blitt en populær modell for politisk utvikling. De nordiske landene blir ofte presentert som eksemplariske samfunn. I den politiske fremstillingen av Norden, blir Skottland ofte presentert som mer lik Norden enn resten av Storbritannia, særlig England.

Det er en forestilling i Skottland av at skotter og nordiske folk er generelt venstrestilt politisk, og at man i både Skottland og Norden har en tradisjon og vilje til å skape rettferdige og likestilte samfunn.

I min avhandling ønsket jeg å undersøke hva vanlige skotter mente om disse politiske påstandene. Gjennom intervju med 40 ulike individer, var målet med studien å se hva slags forestillinger ikke-politikere hadde om Norden. Var Norden like glamorøst for dem?

Det perfekte Norden?

De fleste av de 40 personene jeg intervjuet uttrykte på ulike vis et bilde av Norden som den best utviklede regionen i verden når det gjelder samfunnsforhold, økonomisk posisjon og politisk situasjon. Det var stor enighet blant dem om at de nordiske samfunn var velstående, hadde godt fungerende velferdsordninger og hadde kommet langt i kjønnslikestillingen og dessuten var progressive i klima- og miljøpolitikken.

Grunnlaget for disse forestillingene var langt ifra personlige erfaringer, men heller en blanding av påvirkning av politiske forestillinger, den langt eldre ideen om nordisk eksepsjonalisme og Norden som en middelvei, og nasjonsbranding til de nordiske samfunn.

En av de jeg intervjuet var svært ærlig da han sa at han aldri har vært i Norden og at det meste han baserer sine ideer på, er fra ulike tv-programmer og reisereklame: «Det virker som at Danmark har en skikkelig god presse».

Danmark minst nordisk

Til tross for de positive assosiasjoner til Norden som informantene hadde, så var grunnlaget som inspirerte til dette, ganske tynt. De fleste hadde lite kunnskap om Norden og heller ikke noe særlig personlig forhold til noen av de nordiske landene, ved for eksempel turisme.

Dette resulterte i forvirring i hva som egentlig utgjorde Norden. De fleste mente at Norge og Sverige var utvilsomt en del av Norden, mens mange også inkluderte Finland. Island var et land som var inkludert av noen og glemt av andre, det samme gjaldt Færøyene. Danmark skilte seg ut ved å være for europeisk, og det landet i Norden som en del informanter mente var mest lik Skottland. Som en informant sa «København kan se ut som Dundee på en regnfylt dag».

Mens mange mente Danmark var det landet i Norden som lignet mest på Skottland, var det noen få som hadde ganske negative oppfatninger av Danmark. En ung kvinne hadde studert i København et års tid. Etter dette oppholdet konkluderte hun med at dansk kultur og dansker hadde utbredt rasistiske holdninger, mer enn de andre nordiske samfunn og Skottland.

Til forskjell fra dette var en middelaldrende mann, som hadde jobbet i både Norge og Danmark like lenge, uenig i denne beskrivelsen av Danmark. Han mente i stedet at det var Norge som hadde en fremmedfiendtlig kultur.

Norge som et lukket land

Denne mannen beskrev et opphold som var preget av isolasjon, uvennlighet og likegyldighet fra hans norske kolleger og andre i byen han bodde et års tid.

Selve den norske kulturen beskrev han som sjokkerende: «Etter jobb ser du ingen mennesker, men så, når klokka blir ti om kvelden, kommer de sjanglende ut og du ser kvinner urinere i gatene, jeg mener...».

Personene som hadde negative assosiasjoner til Norden var i fåtall, men det påfallende var at det var disse som hadde opplevd Norden på nært hold og over lengre tid.

Norden som arkaisk og hypermoderne

Beskrivelser av Norden varierte fra det sedvanlige: kaldt vær, vakre landskap, overflod av natur omringet av hav, til moderne og progressive samfunn. De assosiasjonen som betegnet Norden som vilt, vakkert og kaldt var ofte akkompagnert av ideen om Norden som et sted med assosiasjoner til fortiden, vikingtid og et tradisjonelt samfunn der familie og lokalsamfunn rangerte høyt.

En kvinne i undersøkelsen hadde vansker med å forene tanken om at Norden lå i Europa, for henne virket denne regionen fjern og fremmed: «I hodet mitt er Norden der oppe, langt borte fra resten av verden, og Europa er her nede. I hodet mitt er det bare veldig fjernt.» En annen informant beskrev den første gangen han så Island slik: «Det var som å komme til en annen planet, helt øde, helt ulik alt».

Dette stod imidlertid i kontrast med ideen om Norden som en hypermoderne, progressiv region der tradisjonelle roller var erstattet av moderne ideer om likestilling og en åpenhet til alt som utfordret dagsordenen.

Det moderne, likestilte og egalitære Norden var den versjonen som gikk mest igjen blant informantene. Dette er også den versjonen av Norden som ligner mest på de politiske representasjonene og som trolig har blitt påvirket av, eller i det minste inspirert av, den politiske interessen for Norden siden tidlig 2000-tallet.

Er Skottland nordisk?

Selv om mange av de personene jeg snakket med, mente at Skottland allerede ligner Norden, var det også helt tydelig at nordiske land alltid var hakket bedre enn Skottland.

Blant eksemplene på dette, mente disse skottene at nordiske samfunn hadde mindre kriminalitet, mer lovlydige samfunnsborgere, renere gater, mer «normale» mennesker, større balanse mellom arbeid og fritid, og sunn helse der sport og friluftsliv ble regelmessig dyrket av alle.

Viktigst av alt var en gjennomgående idé om at man i Norden var likestilte. Mange av de jeg intervjuet mente at man i Norden ikke hadde et nevneverdig sosialt hierarki og at for eksempler ens yrke ikke hadde en påvirkning på hvordan man ble behandlet.

Det at Norden var lik Skottland, men bedre, er et sentralt funn som delvis forklarer hvorfor skottene interesserer seg for Norden. Norden bidrar med å gi skottene noe å strebe etter når de diskuterer og vurderer Skottlands videre framtid.

LES OGSÅ:

«Klosterlasse» var en av historiens mest betydelige nordmenn. Hvorfor har vi ikke hørt om ham?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap