I 2014 ble det avdekket at en regnefeil ligger til grunn for anbefalte tilskudd av D-vitamin. Funnene tydet på at retningslinjene for inntak av D-vitamin bør oppjusteres drastisk.

D-vitaminmangel er svært vanlig, og spesielt mennesker med mørk hud, bosatt på den nordlige halvkule er utsatt. I tillegg har overvekt og høy alder sammenheng med for lave nivåer av D-vitamin. Alle disse faktorene er i tillegg forbundet med økt hyppighet og mer alvorlige symptomer fra Covid 19-sykdom. Selv om D-vitaminnivået alene nok ikke kan forklare hvorfor noen er mer utsatt, bør muligheten for at det er en sammenheng mellom D-vitamin og koronasykdom anerkjennes.

Større nytte enn risiko

Faktisk får de fleste av oss, spesielt her i nord, ikke i oss nok D-vitamin fra kosthold og solforhold på vinteren. Oppdaterte anbefalinger fra helsemyndighetene i Norge om anbefalt mengde D-vitamintilskudd etterspørres fra flere hold, og vi kan ikke forstå hvorfor denne debatten ikke tas her i landet.

I en artikkel offentliggjort i vinter, kommer professor Haug og hans kollegaer frem til at nytten fra D-vitamintilskudd i bekjempelse av Covid 19-sykdom er større enn risikoen for skade. Både Haugs artikkel og annet pågående forskningsarbeid om D-vitamin og Covid 19 diskuteres nå i det britiske parlamentet, med parlamentsmedlem David Davis i spissen. D-vitamin-debatten i Storbritannia har nå nådd høyeste politiske nivå. Burde ikke norske politikere også komme på banen, eksempelvis ved å be helseledelsen raskest mulig revurdere det man vet om D-vitamin med tanke på anbefalt mengde og nytte/risiko-analyse?

Norske anbefalinger langt under

I kjølvannet av oppdagelsen av regnefeilen som ligger til grunn for dagens anbefalinger av vitamin D, ble det gjort et nytt forsøk på å opplyse om feilen i 2017. I artikkelen «The Big Vitamin D Mistake», tar forsker Dimitrios T. Papadimitriou fra Attikon universitet i Athen for seg forskningsdata som belyser hvorfor D-vitamintilskudd er viktig for et funksjonelt immunsystem.

D-vitamin måles ofte i IU (International Units), hvor 400 IU tilsvarer 10 mikrogram. Basert på en betydelig mengde forskningsdata konkluderer forfatteren med å anbefale inntak fra 1000 IU til spedbarn til 4000 IU for alle over 8 år. I en annen artikkel, i tidsskriftet Nature, hvor forfatterne har samlet data fra en rekke utprøvinger og anbefalinger fra offentlige institusjoner i USA og Europa, anbefales 400–1000 IU for spedbarn og 1500–2000 IU for normalvektige voksne (mer for overvektige voksne). Artikkelen konkluderer at opp til 10 000 IU ikke er skadelig.

Til sammenlikning er de norske anbefalingene 10 mikrogram (altså 400 IU) for alle under 75 år, og 20 mikrogram (800 IU) for alle over.

Norske helsemyndigheter bør revurdere anbefalingene

Flere studier tyder på at risikoen er minimal ved å ta tilskudd i denne skalaen, spesielt med tanke på såkalt D3-vitamin som er kjent for å være lett for kroppen å ta opp.

Differensen mellom de norske anbefalingene og oppdatert kunnskap er stor, og vi kan ikke forstå hvorfor. Vi oppfordrer norske helsemyndigheter til snarest å revurdere anbefalt doseringsmengde av D-vitamin. Helsemyndighetene bør etter vår mening også komme med en påminnelse om at D-vitamin er viktig å få i seg i vintermånedene.

Samtidig vil det være viktig å vurdere forskning og nytte/risiko-analyser med tanke på større tiltak. I Storbritannia deler de ut gratis D-vitamin til deler av befolkningen, som er spesielt utsatt for Covid-19. Det burde også vurderes her i Norge. Vi mener dette kan være en god samfunnsøkonomisk investering.

Vi har blitt kjent med at Helsedirektoratet i hovedsak baserer seg på anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette kan lett føre til flere svakheter dersom WHO ikke raskt nok følger opp ny informasjon. I oversiktsartikkelen i Nature om anbefalte nivåer for D-vitamintilskudd går det frem at WHOs anbefalinger faktisk ligger under de norske, men det er for oss uvisst hvorfor det er slik.

Vi mener at norske helsemyndigheter bør gjøre seg kjent med grunnlaget som WHO har fattet sine beslutninger på. Myndighetene bør også vurdere regnefeilen som sannsynligvis ligger til grunn for dagens anbefalinger i mange land.

Forskning tar tid – men tiden er knapp

I et forskningsperspektiv er pandemien fortsatt ung. Det er ennå ikke mulig å fremsette solid statistikk som kan bevise eller motbevise en sammenheng mellom tilstrekkelig D-vitaminnivå i blodet og risiko for sykdom og alvorlige symptomer relatert til Covid-19. Store studier pågår nå, men i mellomtiden må vi kunne flagge den potensielle helsegevinsten av D-vitamin.

Det er på tide at vi oppdaterer retningslinjene for anbefalte inntak, slik at vi ikke lurer oss selv. Skal vi bekjempe Covid-19 og dens muterte søsken, må vi også gjøre vårt ytterste for å utruste immunforsvaret vårt.

Vi er helt enig med Folkehelseinstituttet om at sosial avstand, testing ved symptomer og å overholde karantene skal være prioritert, men vi kan klare å kombinere dette med å opprettholde gode nivåer av vitamin D.

LES OGSÅ:

Tre enkle måter å kritisk vurdere påstander om covid-19-behandling

DEBATT: Det er en overflod av påstander om hvordan du kan forebygge og behandle covid-19. Her er tre enkle huskeregler som kan hjelpe deg å unngå dårlige valg.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap