Virker påstanden for god til å være sann? Husk at det ofte er god grunn til at såkalte «mirakelkurer» ikke brukes utbredt blant covid-19-pasienter, påpeker Matt Oxman.
Virker påstanden for god til å være sann? Husk at det ofte er god grunn til at såkalte «mirakelkurer» ikke brukes utbredt blant covid-19-pasienter, påpeker Matt Oxman.

Tre enkle måter å kritisk vurdere påstander om covid-19-behandling

DEBATT: Det er en overflod av påstander om hvordan du kan forebygge og behandle covid-19. Her er tre enkle huskeregler som kan hjelpe deg å unngå dårlige valg.

Publisert

Denne uka kom det mange har ventet på: Hytteforbudet er over.

Endelig kan de reise til fjells, forbi de velkjente brøytepinnene langs veien – de høye oransje stavene med refleks øverst som viser hvor veikanten er når snøen gjør det vanskelig å se.

På samme måte som en snøstorm gjør det vanskelig å se grøften, kan overfloden av informasjon om covid-19 gjøre det vanskelig å se hva som er pålitelig. Verdens helseorganisasjon har kalt det en «infodemi».

Mange av påstandene om behandling og forebygging av covid-19 er motstridende. Da sier det seg selv at noen er upålitelige. Samtidig viser en ny studie utført av kolleger at mange nordmenn ikke evner å vurdere troverdigheten til slike påstander.

Kombinasjonen av upålitelige påstander og manglende vurderingsevne kan gjøre vondt verre, ved å føre til dårlige valg, mer sykdom og skade, og økt belastning på helsetjenesten.

Her er tre huskeregler – eller «brøytepinner» – for å unngå dette.

1. Interessekonflikter kan føre til feilinformasjon

NRK skrev nylig om at Forbrukertilsynet slår ned på «koronaprofitører», som gir inntrykk av at blant annet C-vitamin kan forebygge covid-19.

I saken står det også om Kinnan, en leverandør av varmepumper, som hadde skrevet i et nyhetsbrev til sine forhandlere at de har «verdens kanskje beste Antivirusmaskin».

Kinnan oppfordret forhandlerne til å smi mens jernet er varmt;

«Verdensøkonomien er i trøbbel. Men noen selger ekstremt på virusfrykten. Blant annet de som selger Antibac. Her sitter vi altså på et ekstremt salgsargument i disse tider!»

Når en helsepåstand også er et salgsargument, kan det føre til overdrivelser og feil, siden firmaet eller personen vil tjene på at du tror dem, enten påstanden er pålitelig eller ei.

2. Opplagte effekter er sjeldne

Om noen sier noe om en behandling som høres for godt ut til å være sant, så er det nettopp det, som oftest.

Noen behandlinger har dramatiske effekter. Du trenger ikke forskning for å bekrefte om du ser mye bedre med briller eller ikke.

De aller fleste effekter er små eller ikke-eksisterende, som effekten av C-vitamin, kortison og et B-vitamin mot septisk sjokk. Effekten av C-vitamin og andre helsekostprodukter mot covid-19 – hvis vi går tilbake til NRK-saken – er enda mer uklar, gitt sykdommen er så ny.

For å finne effekter som disse trenger vi pålitelig forskning.

3. Behandlinger kan også gjøre skade

Husk at de fleste behandlinger har skadevirkninger, og det er en god grunn til at det som påstås er mirakelkurer ikke uten videre burde brukes utbredt i behandlingen av covid-19-pasienter.

Forskning kan ofte avsløre at «mirakelkurer» har alvorlige skadevirkninger. Faktisk.no skrev forleden om innlegget til den pensjonerte legen Heiko Santelmann, der han antyder at malariamiddelet klorokin er en mirakelkur mot covid-19.

Santelmann nevnte ikke mulige bivirkninger. En brasiliansk studie av klorokin mot covid-19 ble nylig avbrutt fordi pasienter som tok en høy dose utviklet potensielt dødelig arytmi: uregelmessig hjerterytme.

Andre potensielle bivirkninger av klorokin er kjent fra studier av bruk mot malaria.

Bonus: Det finnes pålitelig helseinformasjon

Omgitt av upålitelige påstander må du ikke glemme at det er mulig å finne ut om behandlinger mot covid-19 virker. Du kan faktisk raskt avfeie mange forskningsbaserte påstander ved å undersøke hvilke metoder som er benyttet i studien.

Den beste måten å undersøke om en behandling virker, er å gjennomføre randomiserte studier, hvori forskjellige behandlinger sammenliknes basert på loddtrekning.

Om alle pasientene som er minst syke i utgangspunktet settes i samme gruppe, for eksempel, er det klart at sammenlikningen blir urettferdig. Ved å bruke loddtrekning, vil de fordeles likt, gitt gruppene er store nok.

Vi har også samlet flere huskeregler som vi mener burde inn i grunnskolen, eller hjemmeskolen, her.