KRONIKK: Det er påvist en alarmerende økning i ATV-ulykker i Norge de siste ti årene. De fleste ofrene er mannlige tenåringer.
Det er bekymringsfullt at så få ATV-førere bruker hjelm, siden hjelmer har vist seg å redusere dødeligheten ved ulykker betydelig, skriver kronikkforfatterne.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
ThomasWoldFørsteamanuensis i trafikkfag, Nord universitet
Jan PetterWigumFørstelektor i trafikkfag, Nord universitet
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I Norge er ATV (all-terrain vehicle) og UTV (Utility terrain
vehicle) blitt et vanlig syn, spesielt i bygder og mindre byer. På steder med
begrenset kollektivtilbud har fire hjulinger blitt svært populært blant ungdom.
Disse kjøretøyene brukes både til nytte- og fritidskjøring
og er for mange ungdommer et viktig fremkomstmiddel som tilbyr uavhengighet. I
tillegg til den praktiske nytten får kjøretøyene også stor betydning for deres
sosiale liv.
Kjøretøyenes risiko
ATVer og UTVer har ulike sikkerhetsikoer. ATVer er mer
ustabile og er mer utsatt for velt og klemskader, mens UTV-er gir bedre
stabilitet og sikkerhetsutstyr, som setebelter og dører. Likevel kan UTV-er
føre til «mousetrapping», hvor man kan bli fanget under kjøretøyet
ved velt.
Vår forskning viser at unge førere ofte overvurderer sine kjøreferdigheter og undervurderer risikoen ved ATV-bruk
I vår studie har vi sett på de utfordringene unge ATV-brukere står overfor, og hvordan sosiale normer påvirker deres
risikotaking.
Økende ulykkestall
Det er påvist en alarmerende økning i ATV-ulykker i Norge de
siste ti årene. De fleste ofrene er mannlige tenåringer. Økningen i antall
ATV-ulykker skyldes delvis en betydelig økning i antall solgte ATVer og UTV-er,
men økningen i ulykker er større enn økningen i antall kjøretøy skulle tilsi.
Dette er ikke unikt for Norge; lignende trender er observert
i flere land, inkludert USA, Canada og Australia.
Annonse
Vår forskning viser at unge førere ofte overvurderer sine
kjøreferdigheter og undervurderer risikoen ved ATV-bruk. Dette, kombinert med
en tendens til risikotaking og påvirkning fra jevnaldrende, skaper en farlig
situasjon.
Et av de mest bekymringsfulle funnene i studien er at mange
ungdommer modifiserer sine ATVer for å øke hastigheten. Dette kan gjøres ved å
omprogramere ECU (motorstyringsenehet), ved mekaniske endringer, samt at enkelte
kjøretøy har blitt levert med ulike nøkler som gir ulik effekt.
Ungdommene mener at dette gjør at de følger trafikkflyten bedre, og unngår
farlige forbikjøringer fra utålmodige bilister, som de gjerne utsettes for når de kjører
i 40 i 60-sonen. Vi ser også at foreldre ofte støtter slike
modifiseringer.
I motsetning til hva ungdommene tror, øker risikoen for alvorlige ulykker når kjøretøyene modifiseres, siden de blir mer ustabile i slike hastigheter.
Førerretten i klasse T3A (traktor) tillater en maksimal hastighet på 40km/t. Mange ATV-er er registrert under denne, men ofte øker de unge førerne altså effekten for å
kjøre fortere.
Mangelfull opplæring
Opplæringen som tilbys ATV-brukere i Norge er hovedsakelig
rettet mot traktorførere. Dette er problematisk, ettersom ATVer har helt andre
egenskaper og bruksområder enn traktorer. Ungdommene i studien mener at
opplæringen de fikk hadde liten relevans for deres faktiske bruk av ATV.
Annonse
De sier at teorien og den praktiske opplæringen ikke var
tilpasset de utfordringene de møter i hverdagen. Traktoropplæringen som
fokuserer på kjøring med tilhenger og arbeid i landbruket, er for eksempel lite
relevant for ungdommer som bruker ATV til fritidskjøring.
Ungdommene mener det er et klart behov for spesifikk
opplæring som tar hensyn til de unike utfordringene ved ATV- og UTV kjøring
spesielt kunnskap om velt- og skrensefare
Mangelfull hjelmbruk
Få ATV-brukere bruker hjelm, og det er heller ikke påbudt
når kjøretøyet er registrert som traktor. Registrert som moped eller
motorsykkel er det påbudt.
Mange ungdommer ser heller ikke på hjelmen som nødvendig for korte
turer, og noen bruker den kun for å beskytte seg mot kaldt vær og vind. En av ungdommene
nevnte eksempelvis at han ofte valgte å ikke bruke hjelm på korte turer, fordi
den var ubehagelig og ødela frisyren. Trivielle faktorer
kan altså påvirke sikkerhetsatferd.
Sosiale normer og gruppepress har stor innvirkning på ungdommers atferd, inkludert deres bruk av ATV og UTV.
Dette er bekymringsfullt, siden hjelmer har vist seg å
redusere dødeligheten ved ulykker betydelig, spesielt mot de farlige
hodeskadene som en velt eller utforkjøring kan utløse.
Hjelmbruk for UTV brukere er ikke aktuelt, ettersom disse
har kahytt.
Sosiale normer og risikotaking
Annonse
Sosiale normer og gruppepress har stor innvirkning på
ungdommers atferd, inkludert deres bruk av ATV og UTV.
Ungdommer er mer tilbøyelige til å ta risiko når de er
sammen med venner, og de kan føle seg presset til å vise seg frem ved å kjøre
fort eller gjøre triks som innebærer farlige manøvrer. Dette forsterkes av en
generell tendens blant unge menn til å undervurdere risiko og overvurdere egne
ferdigheter.
Mange ungdommer unngår også hjelm for å ikke skille seg ut
blant jevnaldrende, men hvis vennene deres brukte hjelm, gjorde de det selv
også. Dette understreker behovet for å adressere sosiale faktorer
i trafikksikkerhetsarbeidet.
Veien videre
For å redusere risikoen blant unge ATV-brukere bør det
utvikles spesifikke opplæringsprogrammer for bruk av ATV og UTV. Dette inkluderer
både teoretisk og praktisk opplæring som er relevant for kjøretøyets
egenskaper.
Videre bør det innføres strengere regler for modifisering av
ATVer, og kontrollene bør intensiveres. Det er også viktig å øke bevisstheten
om risikoene ved ATV-bruk gjennom holdningskampanjer rettet mot både ungdommer
og deres foreldre.
Annonse
Hjelmbruk må også fremmes gjennom både lovgivning og
holdningskampanjer. En mulig løsning er å innføre hjelmkrav for alle typer
ATVer, uavhengig av registreringsklasse.
Sosiale normer kan også påvirkes gjennom kampanjer som
fremmer hjelmbruk som en naturlig del av ATV-kjøring. For eksempel kan man
bruke rollemodeller og påvirkere til å fremme hjelmbruk blant ungdommer.
Ungdom har et mobilitetsbehov
Ungdom har et mobilitetsbehov. Hvis de ikke kan kjøre ATV og UTV, vil en 16-åring ha tohjuls moped, traktor og lett motorsykkel som alternativer. Noen av disse kjøretøyene har også en høy ulykkesutsatthet, spesielt lett motorsykkel. Våre funn er dermed relevant for flere typer motorisert ferdsel blant ungdom.
ATVer er en viktig del av livet for mange ungdommer i distriktsområder,
men de medfører også betydelige sikkerhetsrisikoer. Målrettede tiltak, økt bevissthet og bedre sikkerhetskultur kan redusere
risikoen og gjøre ATV-bruk tryggere for alle.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?