I pandemiens første bølge i mars var det opp mot 300 nye smittetilfeller per dag i Norge. Det var innført strenge tiltak, og smittefaren var nok sentral i de flestes hverdag. I juni var det derimot bare 15 nye smittede i daglig gjennomsnitt. De fleste tiltakene hadde blitt lettet, og for mange virket det som at hverdagen var på vei tilbake. Men i september var pandemien «tilbake», og det var i gjennomsnitt 107 nye daglige smittede.

Vi antar ofte at frykt for pandemien er nødvendig for å motivere til etterlevelse av smittevernråd, og vil bidra til å begrense smitten. Samtidig kan en overreaksjon føre til uheldig mye bekymring. Folks opplevelse av risiko og villighet til å følge tiltakene trenger ikke nødvendigvis å følge de månedlige endringene i smittetall.

I samarbeid med Norsk medborgerpanel har vi gjort tre representative spørreundersøkelser av hvordan befolkningen tenker rundt risikoen for å bli smittet, intensjonen om å følge smittevernrådene og om de utsetter seg for smitte i forskjellige situasjoner.

Stemmer oppfatningen av at vi tok pandemien mindre alvorlig i sommer, og at vi nå i høst ser konsekvensene av at vi var mindre motiverte til å følge smittevernreglene?

Nedgang i frykt

Sammenlignet med undersøkelsen i mars, var det i juni langt færre som mente det var «høy» eller «svært høy» sannsynlighet for at de skulle bli smittet eller syke (fra 26 til 4 prosent), at folk generelt kunne bli smittet (fra 45 til 14 prosent), og at hverdagslivet kunne bli mye endret (fra 56 til 11 prosent). Disse målene økte litt igjen mellom juni og september, men var langt fra å komme opp igjen på nivået fra mars. Dette innebærer at befolkningen hadde realistiske tanker om risiko for smitte i takt med den reelle smittesituasjonen i samfunnet. Den drastiske reduksjonen fra mars til juni kan også være et uttrykk for at vi fikk mer kunnskap om hvordan sykdommen sprer seg enn da pandemien først inntraff.

Bekymring for å bli smittet av koronaviruset, eller for at familiemedlemmer skulle bli smittet, falt også mye fra mars til juni, og steg igjen i september til å være på omtrent samme nivå igjen som i mars. Til tross for at grad av bekymring endrer seg gjennom de ulike fasene, viser undersøkelsen en stabil tendens til at befolkningen bekymrer seg mer for at andre skal bli smittet enn at de selv blir smittet.

På spørsmål om hvor alvorlig det vil være for en selv å bli smittet av sykdommen, så ser vi at dette falt en del mars-juni, og steg noe igjen juni-september. Dette kan skyldes mer kunnskap om sykdomsforløpet som følge av koronasmitte, eller at vi ble betrygget av å se at samfunnet og helsevesenet virket i stand til å håndtere de smittetallene vi hadde sett så langt.

Lite endring i hvordan tiltakene følges

I vår undersøkelse spurte vi om deltakerne gjorde sitt beste for å følge smittevernrådene. I mars mente nesten alle (96 prosent) at de ville gjøre sitt beste for å følge rådene. Dette falt noe til juni (91 prosent) og forble stabilt til september. Til tross for at det har vært snakk om at folk er lei av å følge smittevernrådene i denne perioden, viser undersøkelsen at det store flertallet fortsatt vil følge rådene etter beste evne.

Utover våren fikk befolkningen mer kunnskap om hvordan man burde opptre for å redusere smittespredningen. I juni og september spurte vi deltakerne om i hvilken grad de vasket hendende, holdt 1 meters avstand og unngikk sosiale sammenkomster med fremmede. Resultatene viser at folk flest (88 prosent) «alltid» eller «nesten alltid» følger smittevernrådene, og at dette var stabilt mellom juni og september. Samlet tyder funnene på at folk flest fortsatt har intensjoner om å følge rådene, og at de selv sier at de følger dem i stor grad. Noe overraskende er altså folk like villige til å følge tiltakene også når pandemien ikke lengre blir sett på som like truende.

I løpet av høsten har det blitt uttrykt bekymring for at smittevernrådene kan være forvirrende, at folk misforstår dem eller at de ikke har oppdatert seg på de seneste smittetiltaksbestemmelsene. I juni spurte vi om det er vanskelig å følge rådene så godt som en ønsker. Her er befolkningen veldig delt, og like mange sier at det er overkommelig å følge rådene (42 prosent), som sier at det er vanskelig (40 prosent). Selv for de som har en intensjon om å følge rådene, kan dette være vanskelig å få til i alle situasjoner i hverdagen.

Flere ufrivillige smittesituasjoner

I juni og september spurte vi om hvor ofte folk utsetter seg for mulig smitte i ulike situasjoner. Det var lite endringer juni-september på å være i smittefarlige sosiale settinger. Men det var en økning i smitteutsettelse i forbindelse med reise, arbeid, studier eller lignende (endring fra 26 til 34 prosent daglig eller oftere var i slike situasjoner). Dette kan være fordi en del av oss gikk fra å være oppfordret til å ha hjemmekontor til å bli pålagt å møte på arbeidsplass igjen.

Hvordan kan vi sørge for at tiltakene følges?

Samlet sett gir undersøkelsene våre fra mars, juni og september et bilde av at befolkningen i sommer og høst så på smittefaren og konsekvensene av å bli smittet som mindre enn da pandemien først inntraff i vår. Likevel mener folk flest at de i svært stor grad ønsker å følge smittevernrådene. Dette tyder på at det ikke nødvendigvis er slik at folk må være redde for pandemien for å følge tiltakene. Men vi ser også at nesten halvparten (40 prosent) mente at det kunne være vanskelig å følge tiltakene i praksis.

Generelt mener folk at de i liten grad utsetter seg for unødvendig smitte, men at de utover høsten i økende grad var i smittsomme situasjoner i forbindelse med jobb og studier.

I skrivende stund er situasjonen verre enn den har vært før, vi ser dager med over 600 nye smittede, og er tilbake på strenge og inngripende tiltak. Det er trolig at folk vil oppleve økt frykt for pandemien i tiden som kommer og at mange må endre adferdsmønster i tråd med de nye anbefalingene. Vi planlegger å følge utviklingen av hvordan folk tenker rundt smitte og smitteverntiltak gjennom vinteren og ut på nyåret.

Denne forskningen er del av PANDRISK-prosjektet («Opplevd risiko og etterlevelse av tiltak under koronapandemien»), som er finansiert av Trond Mohn Stiftelse, prosjektnummer TMS2020TMT08.

Les også:

De fleste nordmenn tok smittevernrådene på alvor