Undersøkelsen tyder på at informasjonsarbeidet fra helsemyndighetene har truffet godt og vært effektivt, og at befolkningen har vært lydhøre og motiverte for å følge rådene, skriver Bjørn Sætrevik.
Undersøkelsen tyder på at informasjonsarbeidet fra helsemyndighetene har truffet godt og vært effektivt, og at befolkningen har vært lydhøre og motiverte for å følge rådene, skriver Bjørn Sætrevik.

De fleste nordmenn tok smittevernrådene på alvor

POPULÆRVITENSKAP: Ifølge vår undersøkelse hadde de aller fleste nøkterne og realistiske tanker om hvor farlig koronaviruset kunne være for dem, og gjorde sitt beste for å følge smittevernrådene.

Publisert

For at det norske samfunnet skal klare seg best mulig gjennom pandemier, så må de fleste i befolkningen ha en riktig forståelse av faren og forsøke å følge smittevernrådene fra helsemyndighetene.

Om vi ikke forstår alvoret ,er vi ikke motivert til å være forsiktige. Men vi kan også overreagere ved å bli for bekymret, som kan gi angstplager og holde mer avstand enn det som er nødvendig.

Vi var interessert i hvordan nordmenn tenkte rundt koronaviruset i pandemiens tidlige fase. Sammen med Norsk medborgerpanel gjorde vi en nettbasert spørreundersøkelse den 20. mars 2020 og de påfølgende dagene, og vi fikk inn like over fire tusen svar. Datainnsamlingen startet altså en uke etter skoler, barnehager, treningssentre og kulturarrangementer ble stengt ned.

Tenker realistisk om faren for å bli smittet

En «risiko» består av en vurdering av sannsynligheten for at noe negativt skal skje, og en vurdering av hvor ille det vil være dersom det skjer. I psykologien kjenner vi til en rekke slagsider og faktorer som påvirker både hvordan vi vurderer sannsynlighet og konsekvenser. Det er faktorer som at vi overvurderer små sannsynligheter, vi tror store hendelser er mer sannsynlige enn små hendelser, og vi tenker forskjellig rundt det som kan skje med oss selv enn rundt det som kan skje med andre.

I vår undersøkelse fant vi at litt under halvparten, 46 prosent, mener det er høy risiko for folk kan bli smittet, mens de ser risikoen for seg selv som en del lavere. Dette viser en optimistisk slagside: Vi tror at vi selv er tryggere enn det andre er, kanskje fordi vi mener vi kan kontrollere risikoen ved å oppføre oss forsiktig.

Ganske få, åtte prosent, mener at det er fare for at de selv kan bli alvorlig syke, mens flertallet - 57 prosent - mener det er stor fare for at deres hverdag kan bli mye endret.

Dette virker som at befolkningen har en realistisk oppfatning av risiko ved koronaviruset som er i tråd med ekspertenes vurderinger: Sykdommen utgjør en beskjeden medisinsk risiko for de fleste av oss, men den kan ha store konsekvenser for samfunnet, blant annet ved å påvirke arbeidsforhold, økonomi, transport, kultur og sosiale forhold.

De fleste tror det vil gå bra

I tillegg til å spørre om folks vurdering av sannsynlighet for smitte, spurte vi også om hvilke konsekvenser de mente at det kunne få å bli smittet. Rundt en tredjedel mener at det vil være alvorlig for dem å bli smittet, mens nesten like mange mener at det vil gå bra med dem selv om de ble smittet. Dette kan være et uttrykk for at noen er mer sårbare for sykdommen, eller er i en risikogruppe for sykdommen.

Det kan være en belastning å over lang tid gå med en frykt for å bli smittet eller å bli syk. Vi fant at en fjerdedel er bekymret for å selv bli smittet, mens langt flere, 70 prosent, er bekymret for at noen i familien kan bli smittet. De aller fleste er trygge på at de vil få god behandling om de blir alvorlig syke, og de fleste er også optimistiske til at de vil ha ressurser til å håndtere utfordringer som pandemien vil kunne gi dem.

Så godt som alle følger rådene

Da undersøkelsen ble gjennomført hadde det blitt sendt ut råd og oppfordringer i ulike kanaler om hvordan vi bør oppføre oss i hverdagen for å redusere smittefaren. Dette går på råd som å vaske hender ofte, unngå unødvendige reiser, å unngå sosiale sammenhenger, og å holde fysisk avstand til fremmede.

Våre resultater viser at 96 prosent sier at de gjør sitt beste for å følge rådene. Videre sier 74 prosent at de tror at det å følge rådene kan hindre dem i å bli syke, og enda flere mener at det at de følger rådene vil hindre dem i å smitte andre.

I henhold til planen

Totalt sett gir vår undersøkelse et positivt og oppløftende bilde av hvordan nordmenn tenkte om risiko og smittevern i de tidligere fasene av koronapandemien:

Befolkningen har et realistisk inntrykk av risikoen, og de fleste følger smittevernrådene. Dette tyder på at informasjonsarbeidet fra helsemyndighetene har truffet godt og vært effektivt, og at befolkningen har vært lydhøre og motiverte for å følge rådene.

Det at de fleste i befolkningen hadde et realistisk inntrykk av risikoen, og gjorde sitt beste for å følge smitterådene kan være deler av forklaringen på hvorfor koronapandemien ser ut til å ha blitt godt håndtert i dens tidlige fase i Norge.

Når helsemyndighetene i april sier at strategien har vært effektiv og at det åpner for å lette på noen av smitteverntiltakene, så viser de til at befolkningen har skjønt alvoret i pandemien og uttrykker takknemlighet for at smittevernrådene har blitt fulgt.

Les forskningen bak teksten

En mer detaljert gjennomgang av alle resultatene våre er tilgjengelige i en «pre-publikasjon» av en vitenskapelig artikkel (på engelsk).

Ulike forskere fra Universitetet i Bergen har holdt et web-seminar der de presenterer disse og andre resultater fra undersøkelsen.