Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Jeg husker den dagen Kabul ble okkupert. Panikken og frykten fylte meg.»

Det er tre år siden Kaynat kom til Norge, etter at Taliban tok kontroll over Afghanistan. I Norge fikk hun en ny start og muligheter til å fortsette utdanningen sin. 

Livet er fylt av motsetninger, med glede over egne prestasjoner og muligheter, men også sorg over situasjonen i hjemlandet. 

Å komme til Norge som flyktning byr dessuten på utfordringer med å lære et nytt språk og tilpasse seg et nytt land. 

«Jeg er takknemlig for at jeg fikk nye muligheter. Samtidig er det hjerteskjærende å tenke på venninnene mine i Afghanistan som ikke har samme frihet. Her gjør jeg alt jeg kan for å klare meg og for å bidra i samfunnet, men alt har stor innvirkning på den psykiske helsen, på tankene og følelsene mine.»

Unge flyktninger trenger hjelp

Historien til Kaynat er dessverre ikke unik. De fleste flyktninger har opplevd, krig, vold og tap av sine nærmeste. Mange har hatt en belastende reise gjennom Europa før de ankommer Norge. Både innvandrere og flyktninger kommer til et land hvor de ikke kjenner språket eller kulturen. 

Disse unge menneskene har behov for hjelp fra helsetjenesten, og her spiller helsesykepleiere en nøkkelrolle. En ny norsk studie utforsket helsesykepleieres erfaringer med å fremme psykisk helse blant unge innvandrere i ungdomsskoler og videregående skoler.

Helsesykepleiere må ha kulturell forståelse og skape tillit

Noen av de største utfordringene helsesykepleiere står overfor inkluderer språkbarrierer, kulturforskjeller og mangel på tillit. Mange unge innvandrere og deres familier har liten eller ingen erfaring med å snakke om psykisk helse, og i noen kulturer er dette temaet forbundet med stigma. 

Helsesykepleiere må derfor ta seg god tid for å bygge tillit og styrke gjensidig forståelse gjennom kulturell kompetanse og empati. Dette innebærer å være nysgjerrig på ungdommenes bakgrunn og vise genuin interesse for deres kultur.

Det er ikke bare traumer

Helsesykepleiernes har erfart at de unges psykiske helse i stor grad påvirkes av traumatiske opplevelser før og etter ankomsten til Norge, samt støtte (eller mangel på støtte) fra familien og store kulturforskjeller. De unge står overfor et kulturelt dilemma som følge av at de lever i én kultur hjemme og en annen i det norske samfunnet. 

Helsesykepleierne understreket også viktigheten av å utfordre egne fordommer. En av dem beskrev at hun: «ble overrasket da en ungdom fra et krigsherjet land snakket om kjærlighetssorg i stedet for traumer». 

Helsesykepleierne brukte ord som tristhet, tap, traumer, ensomhet og angst for å beskrive de unge innvandrernes psykiske helse. Samtidig understreket de viktigheten av å fokusere på de unges positive følelser og ressurser, som at mange var glade og takknemlige for det livet de hadde fått, og at dette ga dem muligheter for å blomstre og utvikle seg.

Unge flyktninger og innvandrere er en ressurs

Helsesykepleierne betraktet unge innvandrere som en verdifull ressurs. På tross av de utfordringene de møter, har de en unik evne til å mestre og bruke sine erfaringer som ressurser. 

Helsesykepleierne har et stort ansvar for å forsterke disse positive sidene og oppmuntre til åpenhet, slik at de unge kan verdsette sin kulturelle bakgrunn og sine bidrag til samfunnet. Helsesykepleierne anbefalte også at unge flyktninger og innvandrere samles, slik at de kan lære av hverandre og bidra til å styrke sin selvfølelse.

Behandler ikke psykisk sykdom, men fremmer helse

Helsesykepleiere betraktet seg selv som et viktig verktøy for å fremme psykisk helse blant ungdommene. Kulturell kompetanse og empati ble ansett som avgjørende. 

Dette innebar å være genuint interessert i å bli kjent med ungdommene og deres kultur, være tilgjengelige over tid, og bygge gode relasjoner både med ungdommene og foreldrene, samarbeide med fagfolk, iverksette oppfølgingsprogrammer og arbeide for politiske endringer.

I mange kulturer eksisterer ikke begrepet psykisk helse, og helsesykepleierne opplever derfor ofte utfordringer med å snakke med unge innvandrere om temaet. «De forbinder det med galehus, noe som fører med seg stigma og skam», forklarer en av deltakerne i studien. Derfor er de unge ofte tilbakeholdne med å uttrykke seg og søke psykisk helsehjelp. 

Selv om mange tror at unge innvandrere sjelden søker hjelp, viser det seg at de faktisk gjør det. Det tar bare litt tid fordi de må lære språket og bygge tillit. Siden mange ungdommer ikke var kjent med begrepet psykisk helse eller forbant det med stigma og skam, brukte helsesykepleierne ofte andre begreper som tanker og følelser i samtaler med de unge.

Barrierer og behov for politisk endring

Til tross for helsesykepleiernes innsats, er det fortsatt mange barrierer i arbeidet med å fremme psykisk helse blant unge flyktninger og innvandrere. 

Språkproblemer, kulturelle forskjeller og mangel på ressurser er noen av utfordringene. Det er behov for politiske vedtak som tar hensyn til de unike behovene til unge innvandrere, og helsesykepleiere kan spille en sentral rolle som forkjempere for slike endringer. 

For å sikre at unge innvandrere får den støtten de trenger, må helsesykepleiernes kompetanse og ressurser styrkes. Gjennom samarbeid, tillitsbygging og politisk påvirkning kan vi skape et skolemiljø der alle ungdommer, uavhengig av bakgrunn, har mulighet til å ha det godt og oppleve god psykisk helse.

Kronikken er basert på artikkelen «Public health nurses experiences with mental health promotion for adolescent immigrants in schools: A qualitative study» av Annette Owusu Bringaker og Berit Misund Dahl. 

Aktuelt fra forskersonen:

Ikke alle barn bør være like mye med begge foreldrene

Forskere og forbrukere villeder om tilsetnings­stoffer og tarmens helse