Små barn er vanligvis «superspredere» av luftveisvirus som influensa, så det er underlig at de ikke ser ut til å være store smittespredere av SARS-CoV-2 som forårsaker Covid-19. Barn er også relativt fraværende blant sykehuspasienter. Opprinnelig ble det antatt at det var fordi barn har lavere sannsynlighet for å bli alvorlig syke hvis de blir smittet. Senere studier indikerer at de i grunnskolealder og yngre i det minste kan ha lavere sannsynlighet for å få viruset i utgangspunktet.

Selv om barn i liten utstrekning blir alvorlig syke av viruset, rammes de av en rekke indirekte Covid-19-skader, som læringstap, angst for smitte og depresjon på grunn av sosial isolasjon. Det finnes gode grunner for både å stenge eller åpne skolene, det siste helst med tilstrekkelig, kunnskapsbasert smittevern.

Diskusjonen har vært hard fra begge sider og begrepet «pådriver av pandemien», har mutert litt til et kamputtrykk i løpet av diskusjonen om barn. FHI skriver for eksempel i en høringsuttalelse at «Det er de voksne som driver denne pandemien, ikke barn og unge», men finnes det egentlig noen som «driver» koronapandemien?

Jeg mener at det finnes ingen slik «driver», men det finnes gode grunner til å ha bedre smittevern i skolen.

Hva er en «driver av pandemien»?

Noen mennesker som argumenterer epidemiologisk om barns rolle innen smittespredning, kan ha lærebokeksempler fra influensa-epidemiologi i tankene. Med influensa har vi både sesonginfluensa, som også fra tid til annen kan fremstå som en alvorlig sesonginfluensabølge, og vi har pandemisk influensa, som kommer som et immunologisk nytt virus og rammer hele befolkningen veldig sterkt. Pandemisk influensa sprer seg som viruset vi har nå, SARS-Cov-2, men er det egentlig det samme, og kan vi bruke de samme epidemiologiske modellene på begge sykdommene?

Med sesonginfluensa er effekten veldig tydelig, her har vi voksne og også barn fra en viss alder alle vært i kontakt med influensaviruset før og har en viss immunitet. Men det har ikke de små barna. Det er derfor influensaviruset virkelig koker hos små barn. Det er mange tilfeller fordi immunsystemet til små barn har aldri «sett» et influensavirus. De er det vi kaller «immunologisk naive». Små barn er da en nisje i befolkningen der viruset kan formere seg. Derfra sprer det seg igjen og igjen inn i voksenpopulasjonen. Slik sett, med sesonginfluensa, er barna pådriverne for spredningen. Skoler, også hvis du vil, er pådriverne for det som skjer, som en sosial arena.

Barn er pådrivere for influensa, men ikke Covid-19

Mange strategier og smitte-modeller i pandemiplanlegging kommer fra influensaviruset. Men også ved influensa blir immunologien noen ganger glemt. Selv med pandemisk influensa ville den voksne befolkningen, og også eldre barn, fortsatt ha en bakgrunnsimmunitet eller kryssimmunitet på grunn av deres tidligere kontakt med det prepandemiske influensaviruset. Kryssimmunitet refererer til det faktum at en infeksjon noen ganger kan gi immunbeskyttelse mot en lignende liknende infeksjoner. Man kan altså si at ved et pandemisk influensavirus så er de voksne ikke helt immunologisk naive. Det er alltid litt restbeskyttelse.

Dette har vi sett veldig sterkt i H1N1-pandemien i 2009. Der hadde spesielt de eldre voksne en sterk bakgrunnsimmunitet som man ikke kunne forutse i begynnelsen av pandemien. Set var også var grunnen til at denne pandemien den gang var så mild på befolkningsnivå, selv om viruset så relativt farlig ut i begynnelsen.

På grunn av denne bakgrunnsimmuniteten hos eldre barn og voksne har vi en ubalanse mellom barn og voksne ved influensa. Selv med et pandemisk influensavirus er det slik at barna spiller en viktig rolle og vi kan snakke om at de er pådrivere av influensapandemien. Dette vil selvfølgelig variere fra pandemivirus til pandemivirus. Og likevel er dette faktisk lærebokstilfelle for en pandemi, -men kun for en influensa pandemi.

Men altfor ofte, og spesielt fra Folkehelseinstituttet, blir denne influensa-tankemodellen overført til SARS-CoV-2-viruset.

Er operagjester mer pådrivere enn skolebarn?

Å sammenligne influensa med SARS-CoV-2 halter, ikke bare med tanke på smittsomhet og evnen til å føre til alvorlig sykdom, men også epidemiologisk. Antistoffene mot forkjølelseskoronavirus, som omtrent 1 av 5 mennesker har i blodet, binder ofte også til SARS-CoV-2, men ifølge en studie i tidsskriftet «Cell» er de ikke i stand til å nøytralisere SARS-CoV-2 og forhindre infeksjon.

Vi har nå sterke indikasjoner på at følsomheten og deltakelsen i spredningen av SARS-CoV-2-viruset er mye jevnere fordelt over hele samfunnet, i alle aldersgrupper. Her er det slik at alle grupper på en eller annen måte er like involvert i spredningen. Det er derfor ikke rettferdig å si at noen grupper i befolkningen er pådrivere for infeksjonsprosessen. Med Covid-19 er ikke barna pådrivere for infeksjonsprosessen. Heller ikke er restaurantbesøkende eller besøkende til operahus eller ansatte på store kontorer pådrivere. Denne listen kan videreføres.

Det er så mye politikk fra mange interessegrupper og da kommer ofte dette pådriver-konseptet opp. Dette begrepet «driver av pandemien» kan være et meningsfylt begrep epidemiologisk. Men bare hvis bakgrunnsimmuniteten er ujevnt fordelt. Og det er rett og slett ikke tilfelle med SARS-CoV-2, fordi vi alle er immunologisk naive. Først når vi er vaksinert eller har gjennomgått en infeksjon med SARS-CoV-2 er vi immune.

Siden jul har vi begynt å vaksinere de mest sårbare i Norge, men det er fortsatt en lang vei å gå til vi oppnår den såkalte flokkimmunitet. Vi kommer sikkert til å se en nedgang av dødsfallene i de vaksinerte gruppene, men samtidig vil vi se at flere yngre blir lagt inn på sykehus. Dette kunne vi allerede observere i Israel som er kommet lengre med sitt vaksinasjonsprogram enn Norge. Det er derfor fortsatt viktig å ha godt smittevern og ikke åpner opp samfunnet altfor raskt.

Rødt, grønn og gul eller regnbue – hva skal vi gjøre med skolen?

Hvis vi skal åpne for lettelser, må politikerne satse på kunnskapsbaserte prioriteringer. Man må se nøkternt på det. Så la oss si at vi ser på alle barna i Norge sammen, det er kanskje 20 prosent av befolkningen, som ikke er immune og som bidrar fullt med i smittespredningen. Hvis vi holder skolene helt åpne, og vi samtidig som samfunn ønsker den samme kontrolleffekten på infeksjonsaktiviteten, må vi til gjengjeld sette 20 prosent av befolkningen andre steder under restriksjoner.

Skjenkesteder, frisører, Vinmonopolet – de ønsker alle å holde åpent. Men hver gang et treningssenter åpner, øker vi smittepresset på hele samfunnet. Samtidig er ikke treningssenteret en pådriver for pandemien, heller ikke skolen, men begge bidrar like mye til smittepresset. Og da må vi og politikerne velge hva vi ønsker å holde åpent ­­­– Vinmonopolet eller skolen? Jeg tenker helt klart skolen, det ville være en reell prioritering av utdanning og bidra til at vi kommer raskere tilbake til normalen!

Og når vi velger skolen, så må det skjer på en trygg måte. Selv FHI aksepter åpenbart nå, etter veldig lang tid, at barn kan bli rammet av COVID-19. Ventilasjon er en komponent for å opprettholde sunne miljøer i skolen, og er en viktig forebyggingsstrategi for Covid-19. Det er også et velsittende munnbind. Argumenter for disse tiltakene har blitt publisert og det blir allerede gjennomført i mange skoler utenfor Norge.

LES OGSÅ:

Den norske håndteringen av korona-pandemien har ikke vært spesielt god

ESSAY: Hvorfor gikk det så galt i Sverige? spør forskning.no, men spørsmålet burde heller være hvorfor det gikk så galt i Norge. Norske helsemyndigheter kan ha valgt feil strategi, mener Bjarne Vandeskog.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap