Det finnes utallige metoder for å måle verdien av natur, og nesten alle går ut på å telle det vi klassifiserer som verdifullt, slik som arter og levesteder. Med kunnskap om naturens verdi skal det tas fornuftige avgjørelser i samfunnet.

Verdsetting av naturen må ha som mål å redusere eller stanse tapet av natur og biologisk mangfold. Uten et slikt mål, er det ikke noe poeng med et system av verdsetting slik det for eksempel blir brukt inn i konsekvensutredninger i store utbyggingssaker.

Tilgjengelige areal som kan brukes til forskjellige formål er i dag en begrenset ressurs for utviklingen i ulike næringer og sektorer i samfunnet. Vi opplever derfor ofte konflikter om bruk av areal i utbyggingssaker. Det betyr igjen at samfunnet vårt ikke får oppfylt alle ambisjoner på en best mulig måte, bl.a. fordi egnet areal ofte ikke er tilgjengelig.

Etter hvert som areal fordeles og forbrukes til ulike formål og ulike sektorers ambisjoner videreutvikles, øker verdien av å benytte resterende areal, slik som natur og innmark, til andre formål. At verdien av natur sett opp mot andre formål reduseres ser man f.eks. tydelig i E6-saken ved Lillehammer, der man har besluttet å bygge E6 gjennom et vernet område.

• Les også: Er det så farlig med ny bru? Faglige betraktninger rundt livet under overflata i Lågendeltaet
• Les også: Lågendeltaet: Når verdien av natur ikke teller

Nedskriving av naturens verdi

Verdsetting av natur må være dynamisk, dvs. gjenværende natur må gis økende verdi når noe natur brukes opp, spesielt ved irreversible endringer slik som bygging av veg og varehus.

I teorien burde derfor gjenværende natur i Lågendeltaet naturreservat ha blitt verdsatt svært høyt på grunn av tidligere inngrep, bl.a. E6-utbyggingen på 1980-tallet.

I stedet ser man bort fra tidligere ødeleggelser og verdsetter naturen på samme måte som om inngrepene ikke hadde vært der. Dette gjør det mulig å bygge en ny fire-felts motorveg gjennom fredet natur.

Man kan spørre seg hvilke tilbakevirkende effekter som utløses ved et inngrep? Stikk motsatt av det man skulle forvente ser det ut til at gjenværende natur taper sin verdi sammenliknet med hvordan samfunnet verdsetter ytterligere utbygginger.

Verdsetting av natur i konsekvensutredninger og i mange andre sammenhenger baseres dessverre ofte på en statisk kategorisering av natur fra svært verdifull natur til mindre verdifull natur. Gitt konteksten dette gjøres i, og/eller metodikken som brukes, settes verdien av mindre verdifull natur ofte til null, eller til en så lav verdi at det ikke har betydning for de beslutninger som skal tas.

Slike system har ikke den ønskede regulerende effekten for å redusere naturtapet. Snarere tvert imot legges det til rette for å opprettholde bit for bit tap av naturområder - og verdier – som over tid mest sannsynlig vil fortsette å redusere tilstanden og dermed verdien av den gjenværende naturen.

Ytterligere utbygging

Hvis verdsettingen skal ha ønsket regulerende effekt må verdien av gjenværende natur øke raskere enn verdien av å bruke gjenværende natur til andre formål. Hvis ikke vil bare naturtapet akselere.

Det er utallige eksempler på at bygging av riksveger, fylkesveger, grusveger, vannmagasin, kraftlinjer, vindmøller, hytter, alpinanlegg, industrifelt osv. etterfølges av nye utbygginger og inngrep, fordi området allerede er «ødelagt». Det er dette som gir en bit-for-bit nedbygging.

Det er ikke vanskelig å se hva dagens E6 har dratt med seg av nye inngrep, slik som etablering av næringsbygg, som f.eks. Biltema-butikken der regjeringens beslutning om å sikre E6-byggingen gjennom reservatet symboltungt ble lansert av regjeringen forrige fredag.

Det er vel ingen som vil spå annet enn at det blir tilsvarende og ytterligere press for utbygging inntil naturreservatet på Hovemoen langs den nye E6-traseen. Samtidig blir store deler av den «gamle» E6-infrastrukturen liggende der som en barriere mot Mjøsas og Lågens bredder – nå som fylkesveg med kanskje opp mot 70 prosent av dagens trafikkbelastning.

Det er denne bomerang effekten som reduserer verdien av gjenværende natur og som over tid fører til at vi i fremtiden skal leve med stadig mindre natur rundt oss.

Natur gir god livskvalitet

Hva er det gode liv? Kunne man i 2023 ha tenkt seg at premisset for å bygge for eksempel ny E6 ikke bør være «mer vei for pengene», men at man skal rette opp i «gamle» synder og gjøre noe bra for beboere og landskap?

Store deler av strandsonen i Lillehammer mot Mjøsa og Lågen er allerede sterkt nedbygd med veier og bygninger. Det er bare å ta en titt på flyfoto over området. En ny fire-felts motorvei gjennom reservatet, samtidig som man beholder eksisterende infrastruktur, er en veldig dårlig løsning for naturen og de som bor i Lillehammer.

Natur gir byens innbyggere trivsel, god helse og livskvalitet, og tilgang til natur er en viktig grunn til at folk ønsker å bo og bosette seg i en kommune fremfor en annen.

Derfor burde premisset for utbygging av ny E6 være å utvide eksisterende E6, og å legge den under lokk eller i bakken. Da ville man ha gjenskapt gode bomiljøer langs Mjøsa og Lågen på Vingnes og Busmoen, og restaurere tilbake naturmiljøer langs strandsonen slik det er gjort i så mange andre byer.

Stille natur er lite verdt

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har blant annet målt 100 000 gåturer i løpet av ett år langs en gangsti i Lågendeltaet. Dette sier noe om at mange bruker området, og grunnen til dette er at mange bor i nærheten.

Dette tallet sier derimot lite om hvordan kvaliteten på disse turene er, opplevelse av støy, asfalt og biler i bevegelse. Og her er problemet med verdsetting av friluftsliv slik det ofte blir praktisert. Volum og antall brukere vektes sterkt inn i verdsettingen, mens spekteret av opplevelser i befolkningen blir dårligere ivaretatt.

Konsekvensen av dette for Lågendeltaet er at verdien av friluftsliv er liten i mer perifere områder, selv om det der er svært verdifulle opplevelser med stillhet og ro i naturlige omgivelser. Og der i dette stille og fredelige området skal altså nye E6 bygges.

Biltur i Lågendeltaet gir verken et godt liv for innbyggerne eller mer natur for pengene.

LES OGSÅ:

Nå vet vi mer om hvor­dan nord­menn vil straffe lovbrytere

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap