I et demokrati vil man normalt forvente at det er et rimelig samsvar mellom straffenivået og befolkningens rettsoppfatning, det vil si befolkningens holdninger til og meninger om lov, rett og straff.

Et samsvar mellom straffenivået og befolkningens rettsoppfatning er ment å sikre at myndighetenes sterkeste virkemiddel - straff av befolkningen - har en legitimitet. Samsvar mellom lover og befolkningens rettsoppfatning har også blitt et viktigere argument for politikkutforming i senere år, men uten at vi vet hva befolkningens rettsoppfatning egentlig er.

Folks rettsoppfatning i utviklingen av straffepolitikk

Politikere viser til befolkningens rettsoppfatning for å rettferdiggjøre og argumentere for innføring av nye forbud og strengere straffer, som i mai 2017, hvor den daværende regjeringen foreslo å øke maksimumsstraffen fra 21 til 26 år.

Folks rettsoppfatning kan også peke i retning av straffelettelse og avkriminalisering. Et historisk tilbakeblikk illustrerer dette tydelig:

For 50 år siden var sex mellom personer av samme kjønn ulovlig, og endring i sosiale normer var med på å drive fram avkriminalisering. I dag er homofil praksis ikke bare tillatt, men rettslig sidestilt med heterofil praksis. Dette vitner om store forandringer over tid i både lovgivning og folks rettsoppfatning.

Et nyere eksempel hvor folks rettsoppfatning spiller en tydelig rolle, er debatten om rusreform, og målet om å gå fra å straffe «til å hjelpe mennesker» (NOU 2019: 26). Rusreformen ble ikke vedtatt, men etter utredningen og påfølgende debatt på Stortinget begynte norske domstoler å sette ned straffen for oppbevaring av narkotiske stoffer til eget bruk. I en prinsipiell sak om ruspolitikk uttalte Høyesterett følgende:

«Synet på hva som er en riktig straff, er preget av allmenne retts- og verdioppfatninger i samfunnet og vil kunne endre seg over tid. Verdisyn som er uttalt av Stortinget, må anses som et autoritativt uttrykk for den alminnelige rettsfølelsen» (HR-2022-731-A, stk. 43).

Ny studie om rettsoppfatningen i Norge

Men hva mener den norske befolkningen egentlig om hva som er riktig reaksjon på lovbrudd? Dette spørsmålet har vi undersøkt i en ny, stor studie om rettsoppfatningen i Norge.

Folks rettsoppfatning undersøkes ofte på tre forskjellige nivåer for å få et så dekkende bilde som mulig av vurderinger rundt straff:

• Den generelle rettsoppfatning undersøkes gjerne med bruk av spørsmål som «Synes du straffene i landet er passende, for milde eller for strenge?» Her er vurderingene knyttet til straff mer allment, og ikke faktiske lovbrudd.
• Den informerte rettsoppfatning omhandler vurdering av straff for konkrete lovbrudd, hvor man altså får beskrevet et faktisk lovbrudd og hvem som var involvert.
• Den konkrete rettsoppfatning består i begrunnelser og refleksjoner rundt hvordan man tenkte da man vurderte straff for et faktisk lovbrudd.

Til sammen gir disse tre nivåene av rettsoppfatning en god oversikt over hva folk mener om straff, hvordan de vurderer faktiske lovbrudd og hvorfor de tenker som de gjør. Studien vår dekker de tre nivåene av rettsoppfatning for følgende fire typer lovbrudd:

• Seksuallovbrudd
• Voldsbruk
• Bruk og besittelse av cannabis
• Hatkriminalitet.

Lovbrudd straffes hardere enn hva folk flest tror

På tross av at halvparten av deltakerne mener straffenivået i Norge er passende, er det også en del som ønsker strengere straffer. På et generelt spørsmål om straffenivået i Norge, svarer nemlig fire av ti deltakere at straffene er for milde.

Ønsket om å straffe strengt er derimot langt mindre når man studerer den informerte og konkrete rettsoppfatning. Fenomenet er velkjent fra tidligere studier.

Dette funnet må man forstå i lys av at folk vet relativt lite om hvordan ulike lovbrudd i realiteten straffes. Straffenivået undervurderes ofte markant av deltakerne i undersøkelsen.

Når deltakerne ble bedt om å vurdere reaksjon på ulike lovbrudd, plasserte de seg godt over det de trodde straffenivået var, men likevel under det som faktisk er straffenivået i Norge i dag. Straffene er altså generelt betydelig strengere enn hva folk tror.

Det var noe variasjon mellom de ulike lovbruddstypene i hvor tydelig tendensen var, men, med unntak av i en sak om kroppsskade, gjaldt dette på tvers av lovbruddstypene som ble undersøkt. Dette betyr at folks informerte rettsoppfatning talte i retning av mindre straff, ikke mer.

Andelen av deltakerne som vil ha strengere straffer er også lavere enn i tidligere studier av rettsoppfatning i Norge. Da den forrige store undersøkelsen ble gjennomført i 2009, mente over seks av ti at straffenivået var for mildt, mot fire av ti i 2022, noe som er en tydelig reduksjon.

Stor støtte til alternative former for straff

Når det gjelder den generelle rettsoppfatning i Norge anno 2022, bør ytterligere to funn fremheves:

Vår studie viser at det er stor støtte i befolkningen til å bruke alternative former for straff til erstatning for fengsel, slik som elektronisk fotlenke og det å gjøre samfunnsnyttig arbeid. Vi finner også sterk støtte til straffens rehabiliterende funksjon.

To av tre deltakere oppga at formålet med straff burde være rehabilitering av utøveren, mens formål som avskrekking, gjenoppretting og gjengjeldelse ble nedprioritert. Samlet tyder svarene på en mer nyansert generell rettsoppfatning enn hva tidligere forskning har funnet.

Studien viser også forskjeller i respons på ulike lovbrudd. Deltakerne så alvorlig på seksuallovbrudd, og særlig voldtekt. Videre var kroppsskade det eneste av de inkluderte lovbruddene hvor deltakerne ønsket en strengere reaksjon enn det reelle straffenivået.

Når det gjaldt cannabisbruk, var det uenighet blant deltakerne, men halvparten sa seg enig i at besittelse av cannabis til eget bruk ikke bør straffes, og blant unge var andelen vesentlig høyere. Straffenivået for hatefulle ytringer var i stor grad ukjent blant deltakerne.

Straffepolitiske implikasjoner av forskningen

Flere av funnene våre har straffepolitiske implikasjoner. Når folk ønsker strengere straffer, gjør de ofte det på bakgrunn av manglende innsikt i det faktiske straffenivået. Forskjellige typer lovbrudd fremkalte også ganske forskjellige holdninger og følelser.

Dersom målet er å utmåle straffer som er i samsvar med befolkningens rettsoppfatning må lovgiver forholde seg til de forskjellige nivåene av rettsoppfatning, samt ta høyde for at disse varierer mellom ulike typer lovbrudd.

(Kronikken er skrevet på vegne av de øvrige forfatterne av rapporten ved Nova, UiO og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter - KRUS)

LES OGSÅ:

Lågendeltaet: Når verdien av natur ikke teller

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap