Kun uker etter at naturavtalen ble underskrevet under FNs naturtoppmøte i Montreal åpnet regjeringen for ny E6 ved Lågendeltaet, til tross for at Miljødirektoratet tydelig sier nei.

Fra et naturfaglig ståsted er det vanskelig å forstå beslutningen om en slik utbygging i et våtmarksområde, og at en verneforskrift for et naturreservat kan oppheves uten større prosesser enn det vi her ser. Dette viser hvor svakt vern av naturområder står i Norge, og vi må unngå å havne i en slik situasjon igjen.

Våtmarksområder er under press

Lågendeltaet og andre elvedeltaer er en viktig del av våre våtmarker. Denne naturtypen er under et voldsomt nedbyggingspress både i Norge og ellers i verden. På verdensbasis har mellom 65 og 85 prosent av våtmarkene forsvunnet.

I Norge er spesielt våtmarksområder i lavlandet kraftig redusert, på grunn av bygging av veger, industri og annen type infrastruktur.

Elvedeltaer dannes som gruntvannsområder der elvene munner ut i åpne vann eller sjøer, og de tilføres næring fra omkringliggende landområder, gjennom rennende vann fra elven, og fra vannet eller sjøen deltaet grenser til.

Deltaer er særlig verdifulle som rike og produktive økosystemer med høy andel botanisk, akvatisk og ornitologisk biomangfold. I tillegg leverer våtmarksområder økosystemtjenester*: De verner mot flom, renser vann, er leve- og gyteområder for mange ulike fiskearter og er viktige for insektklekking med mer.

Våtmarksområder har stor sosial verdi

For mange mennesker representerer også våtmarksområdene sosiale verdier som rekreasjonsområde, de har langsiktige verdier for kommende generasjoner, i tillegg til en egenverdi knyttet til økologien med tilhørende høyt biologisk mangfold.

Når det gjelder Lågendeltaet spesielt, vet vi i dag mye om viktigheten for trekk- og standfugler, men det har vært lite lagt vekk på alle de andre verdiene deltaet representerer.

Lågendeltaet, underlagt vårt aller strengeste vern, ble altså i løpet av noen få uker fratatt sin verdi som naturreservat, og i stedet vurdert å ha større verdi som del av en vegutbygging. Helomvendingen ble en ren politisk beslutning tilsynelatende uten noen form for en helhetlig kunnskaps- eller verdivurdering.

Økonomi og marked trumfer natur, kultur og sosiale hensyn

Sommeren 2022 la Naturpanelet (IPBES) frem en rapport hvor de nettopp så på hvordan beslutningsprosesser rundt vern og ivaretakelse av natur foregår, og de påpeker hva som kreves i slike beslutningsprosesser om vi skal klare å løse naturkrisen.

Rapporten viser hvordan verden frem til i dag, inkludert Norge, ikke har klart å la mykere verdier som naturverdier, kulturelle eller sosiale verdier påvirke viktige beslutningsprosesser i særlig grad. I stedet viser rapporten hvordan beslutninger i hovedsak baseres på markedsverdier eller økonomiske verdier.

Videre påpeker de klart og tydelig at om vi faktisk ønsker å ta vare på mer natur i årene som kommer, blir vi nødt til å gjøre store endringer i våre beslutningsprosesser.

Studier verden over viser at politikere ikke klarer å fange opp det mangfoldet av verdier naturen har for folk, og hva som faktisk betyr noe for folk, enten det er relasjonelle verdier, som betydningen av et bestemt sted eller et nærområde, eller andre typer verdier.

Politiske beslutninger er oftest kortsiktige. De svarer ut et umiddelbart behov, og økonomi går foran lokale verdier, lokalsamfunn og langtidsverdier. For eksempel er rettferdighet en grunnverdi som ofte diskuteres på vegen mot en mer bærekraftig samfunnsutvikling, men dette er sjeldent tatt inn i beslutningsprosesser i dag.

E6 utbygging gjennom Lågendeltaet naturreservat føyer seg altså inn i rekken av politiske beslutninger hvor markedsverdier og økonomi vinner frem framfor et mangfoldig og mer rettferdig verdigrunnlag.

Gjennom naturavtalen har vi forpliktet oss til at tap av svært viktige biodiversitetsområder skal være nært null innen 2030, vi skal effektivt bevare og forvalte 30 prosent av alle naturtyper innen 2030 (gjerne kalt 30/30målet), og på toppen av det hele skal vi innlemme hensynet til biologisk mangfold i politikk og utvikling på tvers av alle sektorer.

For Lågendeltaet ble dette verdiløse ord og lovnader.

Nå må naturen telle

Skal Norge i det hele tatt kunne tenke på å leve opp til de målene vi har signert mot 2030, er det absolutt nødvendig at vi umiddelbart får tatt grep om beslutningsprosessene og strukturen rundt disse. Naturpanelet har klare råd; vi må integrere naturverdier og andre verdier i våre beslutningsprosesser.

Vi må mobilisere den kunnskapen vi har, og offentlige institusjoner må være brobyggere for samlæring. Behovet for utbygging av samfunnstjenlig infrastruktur vil ikke bli noe mindre i årene fremover, og vi har allerede hørt starten på diskusjonene om å oppheve varig vernede vassdrag i kampen for å utvikle billigere og mer energi. Skal vern av natur ha noe som helst å si, må verdien av natur snart telle!

*Økosystemtjenester er gratistjenester vi mennesker mottar fra naturen, som pollinering fra insekter, rent vann, fisk og vilt til mat etc. Tjenester som vil koste enormt om vi skulle ha betalt for å få disse gjennomført av mennesker, i den grad det er mulig.

LES OGSÅ:

Staten finansierer arbeidslivs­kriminalitet

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap