Il22. juli 2011 ble Norge gjenstand for de alvorligste terrorhandlingene i landets historie. 77 personer ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya. Ila fengsel og forvaringsanstalt (Ila) fikk ansvaret å fengsle terroristen Anders Behring Breivik og iverksatte store sikkerhetsmessige endringer umiddelbart.

Vurderte gisseltaking og opprør

Truslene som Ila så for seg etter inngående risikoanalyser var anslag mot fengselet fra andre terrorceller da det på fengslingstidspunktet ikke var avkreftet at Breivik hadde noen allierte. Fengselet vurderte også vold, rømning, gisseltaking, opprør, selvdrap etc. som mulige trusler.

I dette forskningsprosjektet tar jeg i bruk en enkel casestudie for å få mer innsikt i toårsperioden Breivik var fengslet på Ila.

Bruk av intervjuer, dokumentanalyse, tilstedeværelse i rettssaken Breivik førte mot staten for brudd på menneskerettighetene, og observasjon av sikkerhetsmessige artefakter i fengselet, har gitt data om denne fengslingen som vi eller ikke ville hatt av en slik lukket institusjon. Resultatet er presentert i fire vitenskapelige artikler om fengslingen. De beskriver ulike sider av de nye fengselspraksisene og rutinene som ble etablert for å få til en forsvarlig fengsling. I denne artikkelen som presenteres her er det fengselsbetjentenes forståelse av de nyetablerte sikkerhetstiltakene som jeg ser nærmere på.

Hvilke sikkerhetstiltak ble iverksatt?

Det ble opprettet flere nye sikkerhetstiltak fordi Ila i utgangspunktet ikke var dimensjonert for truslene en slik fengsling innebar. Et par av de etablerte sikkerhetstiltakene var det imidlertid interessant å se nærmere på. For det første ble en ordinær lukket fengselsavdeling omgjort til en avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå (SHS). Det innebar at denne avdelingen, som tidligere var et samlingspunkt for ansatte som jobbet på andre avdelinger, nå opphørte.

For det andre skulle fengselsbetjentene i håndteringen av Breivik følge detaljerte sikkerhetsprosedyrer som beskrev hva de skulle gjøre, hvordan de skulle gjøre arbeidsoppgavene og hvor de skulle være fysisk plassert i utøvelsen av arbeidsoppgavene. De skulle ikke ha lengre samtaler med Breivik slik de var vant til å ha med innsatte. Denne kommunikasjonen skulle fengselsledere ivareta.

Robotlignende atferd

Fengselsbetjentene syntes det var utfordrende å jobbe på en slik måte da de var vant til å jobbe relasjonelt med innsatte ut fra en omsorgs- og rehabiliteringsideologi. For å gjøre det enklere å forstå hvordan fengselsbetjentene skulle arbeide sikkerhetsideologisk uttrykte en fengselsbetjent at «innsatte skal behandles som et møbel». Dette representerte et fengselsideologisk skifte, men også at fengselsbetjentenes muligheter for selvstendige avgjørelser i arbeidet ble innskrenket da de kun skulle følge sikkerhetsprosedyrene.

De detaljerte sikkerhetsprosedyrene førte til at fengselsbetjentene opplevde arbeidet som mekanisk og at de hadde en robotlignende atferd. For fengselsbetjentene representerte disse sikkerhetstiltakene en form for sosial disiplinering siden de måtte følge sikkerhetsprosedyrene slavisk.

Sosial isolering av betjentene

Det at fengselsbetjentene ikke kunne prate med andre kolleger fra andre avdelinger om hvordan de gjorde jobben sin svekket mulighetene for refleksjon om jobben. «Hermetiseringen» av avdelingen og utestengelsen fra kollegafellesskapet ved resten av fengselet førte dermed også til en form for sosial isolering.

Fengselsbetjentene opplevde at deres refleksjon i arbeidet ble svekket ut fra hvordan de tradisjonelt arbeider med andre innsatte. Den sosiale disiplineringen og den sosiale isoleringen førte til at organisasjonskulturen på SHS-avdelingen ble mindre reflekterende, noe som er sikkerhetsmessig problematisk.

Fengselsbetjenter som er passive og mindre reflekterende, slik det kommer frem i denne studien, kan føre til svekket sikkerhet på lengre sikt da en risikerer at det «å tenke sikkerhet» i den «skarpe enden» av organisasjonen svekkes.

Det er viktig å sette på agendaen og reflektere over bruken av såkalte sikkerhetsverdier (regler, selvbeskyttelse og autoritet) og harmoniverdier (gjensidig respekt, verdighet, fredfullt samvær etc.) i fengslingen da en for ensidig vektlegging av sikkerhetsverdiene kan bidra til å fremprovosere uønskede hendelser.

Denne populærvitenskapelige artikkelen bygger på en artikkel publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift: Bare gjør det! Sikkerhet og refleksjon i en fengselsavdeling etter terrorangrepet 22. juli 2011.

LES OGSÅ:

Slipper han noen gang ut? Forvaring i 22. juli-saken og endringer i loven om forvaring

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap