Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hva vet vi egentlig om omfanget av kriminalitet i Norge? Hvert år blir det publisert statistikk som gir oss et inntrykk av hvor mange lovbrudd som begås. Disse tallene danner kunnskapsgrunnlaget for politiets arbeid med å bekjempe kriminalitet og for forebyggende tiltak i samfunnet. Men hva om statistikken ikke gir oss hele bildet?

Den offisielle kriminalstatistikken viser kun anmeldte lovbrudd. Dette betyr at store deler av den kriminaliteten som faktisk skjer, aldri blir registrert. Offentlig statistikk fra Statistisk sentralbyrå indikerer at mellom 2 og 4 prosent av befolkningen utsettes for lovbrudd hvert år. 

Disse tallene gir et bilde av et relativt stabilt kriminalitetsnivå, men de fanger ikke opp mørketallene – de mange lovbruddene som aldri blir anmeldt eller etterforsket.

Mørketallene viser et annet bilde

Nasjonal trygghetsundersøkelse har de siste årene kartlagt kriminalitet på en annen måte – gjennom spørreundersøkelser blant befolkningen. Resultatene herfra gir et langt mer alvorlig bilde av situasjonen. 

I den nyeste undersøkelsen fra 2023 rapporterte over 60 prosent av personer under 25 år at de hadde vært offer for minst ett lovbrudd det siste året. Blant personer over 65 fem år var én av fem utsatt. Dette er en dramatisk forskjell fra de offentlige tallene.

Ungdom og unge voksne er særlig utsatt for vinningskriminalitet, vold, seksuell vold og digitale lovbrudd. Én av ti ungdommer mellom 16 og 19 år fikk sykkelen sin stjålet i 2023. Én av tre gutter i samme aldersgruppe oppga at de hadde vært utsatt for vold. 

Tolv prosent av unge kvinner mellom 16 og 19 år rapporterte at de hadde blitt utsatt for voldtekt, mens enda flere opplevde andre former for seksuelle krenkelser, som uønsket seksuell berøring eller seksuelt ladede kommentarer, bilder eller gester.

Digitale lovbrudd er også en økende utfordring. Spredning av bilder og videoer uten samtykke rammer særlig ungdom, og 12 prosent av unge jenter mellom 16 og 19 år ble i 2023 utsatt for digital seksuell vold. Identitetstyveri og misbruk av personlig informasjon er også vanligere blant unge enn eldre.

Hvorfor er dette viktig?

Når kriminalitet ikke registreres, påvirker det hvordan vi som samfunn prioriterer ressurser. Underregistrering av lovbrudd kan føre til at politiinnsatsen settes inn på feil steder, at hjelpeapparatet ikke får nødvendige midler, og at tiltakene som utvikles ikke treffer dem som trenger det mest. 

Vi risikerer å skape en falsk trygghet når den faktiske kriminaliteten er langt høyere enn statistikken viser. Kriminalitet mot unge er ikke bare et problem for de direkte berørte – det er et samfunnsansvar. 

Så lenge vi ikke kjenner det fulle bildet, risikerer vi å lage tiltak som ikke løser de faktiske problemene.

Det er på høy tid at vi tar mørketallene på alvor. Norge har vært trege sammenlignet med våre naboland når det gjelder å kartlegge kriminalitetsutsatthet på en systematisk måte. Nå som Nasjonal trygghetsundersøkelse gir oss mer innsikt, må vi bruke denne kunnskapen til å handle.

Selv om mange unge utsettes for kriminalitet, betyr ikke det at hverdagen deres nødvendigvis er preget av utrygghet. Likevel er det avgjørende å adressere disse utfordringene, slik at vi kan skape et tryggere samfunn for alle. Kriminalitet mot unge er ikke bare et individuelt problem – det er et samfunnsansvar.

• Les også: Ungdoms­kriminaliteten i Norge er langt unna «svenske tilstander»
• Les også: Ungdomskriminalitet: Vet vi nok om «svenske tilstander « i Norge?

Aktuelt fra forskersonen:

Vi spurte nitti barn om hva slags hjelp de trenger – dette svarte de

Dette er psykiatriens hellige gral