En del av befolkningen som har nytte av kontakt med naturen er kreftpasienter og kreftoverlevere. Blant sistnevnte er unge kreftoverlevere en særlig sårbar gruppe (definert av det amerikanske National Cancer Institute som de mellom 15 og 39 år).

Å fremme helse for de unge

Unge kreftoverlevere opplever ofte langtids- og seneffekter av kreften eller kreftbehandlingen. Det kan være problemer med hukommelsen og konsentrasjonen, utmattelse/fatigue, angst, ny kreft senere i livet, sykdommer som rammer hjertet, blodårene, og problemer med å bli gravide og dårlig psykisk helse.

Langtids- og seneffektene kan muligens utgjøre en veldig høy belastning på unge mennesker som forsøker å navigere i livet samtidig som de gjennomgår et kreftforløp.

Det krever kanskje ekstra mye å opprettholde vennskap eller bygge nye relasjoner, og kanskje skal de også forsøke å følge med på skole, studier eller bygge en karriere. Noe så enkelt som å følge med på egen økonomi kan være tungt og utfordrende.

For å møte de unges behov er det viktig å undersøke og utvikle effektive helsefremmende strategier som er tilpasset dem.

Villmarksprogram i Skandinavia

Tidligere studier har vist at det å være i naturen, via et villmarksprogram, fremmer unge kreftoverleveres helse og velvære. Disse programmene har inntil nylig ikke eksistert i noen av de Skandinaviske landene, men det ønsket vi å gjøre noe med.

Vi utviklet derfor et villmarksprogram i Sverige, tilrettelagt for unge kreftoverlevere som er i ulike faser av sitt kreftforløp. Vi tok dem med i mange ulike terreng og landskap (skog, våtmarker med myrvegetasjon, steinete høyder og platåer, sandstrender, øyer, innsjøer og åpent hav).

Der fikk de oppleve ulike aktiviteter basert på oppmerksomt nærvær som skogbading, aktiv lytting til naturen og turer i stillhet. I tillegg opplevede de fotturer, fjellklatring og havkajakkpadling.

Mestringsfølelsen

Et av funnene var at deltakerne ble godt utfordret av villmarksprogrammets ulike aktiviteter, men at det både opplevdes overkommelig og førte til mestringsfølelse. Få av deltakerne var vant til å campe eller leve ute i naturen, så mestringen kom fra alt fra å slå opp telt til å kantre med kajakk.

De unge gav også uttrykk for at ekspedisjonens aktiviteter og øvelsene i oppmerksomt nærvær skapte muligheter for å bygge samhold og å finne støtte i hverandre.

Evaluering i etterkant viste at deltakerne følte seg trygge underveis og at mangfoldet i gruppa bidro positivt til opplevelsen.

De neste trinnene i vår forskning vil være å undersøke nærmere den opplevde effekten av WAYA-programmet på helse og velvære hos unge kreftoverlevere og evaluere muligheten for å utføre en randomisert kontrollert studie på programmet blant denne målgruppen.

LES OGSÅ:

Mindre kreftforskning betyr færre liv spart

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap