Den siste tiden har debatten om Forskningsrådet rast. Den økonomiske situasjonen kan føre til at de får mindre penger å dele ut fremover. Vi forstår naturligvis at myndighetene må ha kontroll på pengesekken, men er dypt bekymret for at reduserte tildelinger vil ramme både dagens og fremtidens kreftpasienter.

les også

Vi kan ikke la forskning bli et valg mellom tannpuss eller rotfylling

Betydningsfull rolle

Tre av fire overlever kreft i dag. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden, og et resultat av omfattende satsning på kreftforskning over tid. Tildelinger fra Forskningsrådet har spilt og spiller en avgjørende rolle.

Det er hovedsakelig tre aktører som finansierer kreftforskning i Norge. Litt enkelt fortalt, kommer 1/3 av pengesekken fra Forskningsrådet, 1/3 fra Kreftforeningen og 1/3 fra sykehusene. Støtten sørger for at norsk kreftforskning er på et svært høyt nivå.

Avhenger av hverandre

Nylig gikk Kreftforeningen og Forskningsrådet sammen om en gigantsatsing. Gjennom et spleiselag bevilget vi 64 millioner kroner hver for å få på plass et nasjonalt forskningssenter for klinisk kreftbehandling.

Der vil langt flere kreftpasienter i hele landet få delta i kliniske studier, og få tilgang til det aller nyeste og mest lovende i kreftbehandling. Aktiviteten på senteret vil generere masse ny kunnskap og store framskritt for kreftsaken.

Allerede i år ble det kuttet 20 prosent i Forskningsrådets budsjett til grunnleggende, fremragende forskning (Fripro). Neste år er det varslet at det ikke skal være noen slik tildeling i det hele tatt. Kuttene kan gi betydelige negative ringvirkninger for norsk kreftforskning.

I fjor delte Kreftforeningen ut over 270 millioner kroner til forskning, takket være bidrag fra medlemmer og givere. Mye av forskningen vi støtter, baserer seg på at forskningsinstitusjonene også mottar finansiering fra det offentlige.

I tillegg muliggjør samarbeid med Forskningsrådet prosjekter som ellers vanskelig ville latt seg realisere. Det ville for eksempel sannsynligvis ikke blitt noe av senteret for klinisk behandling hvis ikke Forskningsrådet var med på å spleise.

Investering i fremtiden

Takket være forskning har vi fått bedre metoder for å stille diagnose, bedre operasjonsteknikker og bedre behandling. Vi kan nå, blant annet på grunn av avanserte gentester, tilby virkelig persontilpasset behandling.

Samtidig er puslespillet langt fra ferdig. Én av fire kreftpasienter dør fortsatt av sykdommen. Skal vi redde flere liv fra kreft og andre alvorlige sykdommer, trenger vi en sterk offentlig forskningssatsning.

Snart legges neste års statsbudsjett frem. Da trenger vi modige politikere som står opp og kjemper for forskning. For å løse fremtidens helseutfordringer må forskningsbudsjettene styrkes, ikke svekkes.

LES OGSÅ:

Klimaendringer: For å gjøre det som kreves, trenger vi kanskje å bli litt skremt

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap