Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Hvert år får nærmere 5000 kvinner påvist bryst- eller eggstokkreft. Stadig flere av dem får samtidig tilbud om en gentest for å finne ut om sykdommen er arvelig. Å få beskjed om at man har arvelig bryst- eller eggstokkreft, eller har en nedarvet risiko for å få det, har store konsekvenser. 

Spørsmålene som dukker opp, er mange: Hvilke valgmuligheter har jeg? Bør jeg fjerne eggstokker og/eller bryster? Hvordan skal jeg fortelle barna at de kanskje også har en nedarvet risiko for kreft? Bør jeg gå til jevnlige kontroller?

Arvelig kreft er kreftsykdom som er forårsaket av en nedarvet genfeil. Dersom du får påvist en genfeil, blir du henvist til samtale med en genetisk veileder, slik som oss. Der går vi gjennom hva det innebærer å ha en slik genfeil, og hvilke valg du har for veien videre. Men hva skjer så når du kommer hjem? 

Pasientene trenger tilgang til korrekt informasjon

Tidligere undersøkelser har vist at pasienter glemmer en stor andel av det som er blitt sagt når de har vært til samtaler på sykehuset. Samtidig handler en vesentlig andel av klager i helsetjenesten om mangelfull informasjon. Derfor har vi, med midler fra Kreftforeningen, utviklet Rosa chatbot.

Rosa chatbot er en sikker informasjonskanal om arvelig bryst- og eggstokkreft, med svar skrevet av helsepersonell. Gjennom en app på telefonen kan pasientene få svar på det de lurer på, både før gentesten, mens de venter på testsvaret og i tiden etterpå. 

Vi har ikke bare utviklet en chatbot, vi har også forsket på hva brukerne synes om den. Svarene sier noe om hvilken rolle kunstig intelligens kan ha i kontakten mellom pasient og helsepersonell, i en tid der tilgangen på informasjon er nærmest ubegrenset. Utfordringen er at informasjonen du finner via Google ikke alltid er kvalitetssikret, og svarene du får fra ChatGPT kan være direkte feil. Og risiko for feilinformasjon ønsker vi naturlig nok minst mulig av i helsetjenesten. 

Bedre enn Google

Nettopp tilgangen på sikker informasjon, når som helst, fra helsepersonell, var noe alle pasientene trakk fram som spesielt positivt med Rosa chatbot. De satte pris på å kunne bruke den til å forberede seg til genetisk veiledning, og til å stille spørsmål som dukker opp i etterkant. Rosa ble beskrevet som bedre enn Google, fordi den ga spesifikke, raske, forståelige og pålitelige svar på spørsmålene deres. 

Det høres kanskje ufølsomt ut å få sensitiv helseinformasjon på denne måten - å lese om brystkontroller og kreftrisiko i en chatbot. Deltakerne våre var ikke enige i det. Ingen av dem oppga å bli mer engstelig etter å ha lest om genetisk testing og arvelig kreft i Rosa. Tvert imot ga kunnskap trygghet.

les også:

Følelser kan avgjøre hvor bra sosial teknologi fungerer

Samtidig var alle tydelige på at en chatbot ikke kan erstatte menneskelig interaksjon. En chatbot kan ikke stille personlige oppfølgingsspørsmål som ville vært naturlige i en pasientsamtale. Den får deg ikke til å føle deg sett og anerkjent. En chatbot kan med andre ord i liten grad erstatte en samtale, men heller fungere som et tillegg. 

Kunstig intelligens gir nye muligheter

Den 4. februar markeres Verdens kreftdag. Dagen ble startet for å styrke den globale kampen mot kreft. Forebygging, tidlig behandling og livskvalitet for dem som rammes er viktige temaer i arbeidet. Det pågår en enorm digitalisering av helsetjenesten for å effektivisere og forbedre den. Samtidig skjer det en revolusjon innen kunstig intelligens. 

Potensialet for helsetjenesten er antakelig stort. Vår forskning viser at pasientene verdsetter å ha tilgang til helsetjenesten i lommen, gjennom å kunne få pålitelige svar når som helst og hvor som helst. Vi mener dette er en av mulighetene som bør utnyttes, fordi det kan bidra til å effektivisere og forbedre helsetjenesten til det beste for pasientene.

Delta i forskning.nos kronikkonkurranse!

les også:

Utbygger har nakketaket på miljøutredninger i norsk natur