Anne opplever å vera åleine om, og strevar med å forstå endringane etter sjukdom og behandling. Ho saknar informasjon frå helsetenesta og nokon som kan hjelpa ho med det ho strevar med, skriv tre forskarar.

«For eit halvt år sidan var eg ferdig med behandling for underlivskreft. Sidan då har jobben min vore å overleva»

POPULÆRVITENSKAP: Kreftsjukdom sett spor lenge etter at pasienten er friskmeldt. Difor treng me ei helseteneste som har kunnskap om livet etter kreft.

Å vera ferdig behandla betyr ikkje at livet blir som før. Då startar gjerne ein ny livsfase der ein må læra seg å leva på nye måtar. Denne fasen er også ein del av pasientforløpet, og difor treng me ei helseteneste som har kunnskap om livet etter kreft og som spør: Korleis har du det eigentleg - og kva treng du?

Anne (60) fortel om livet etter å vera ferdigbehandla for kreftsjukdom:

«For eit halvt år sidan var eg ferdig med behandling for underlivskreft. Sidan då har jobben min vore å overleva. Altså å ikkje få tilbakefall. Kontrollane på sjukehuset fortel meg om eg framleis er frisk. Eg er så redd for at kreftsjukdommen skal komma tilbake. Dei seier at eg er ferdigbehandla. Men kva betyr det? Eg er fylt opp med gift, og overlaten til meg sjølv med alle seinskadane og plagene som ingen snakkar med meg om. Eg har så mange spørsmål! Legen min på sjukehuset er overraska og seier: Andre kvinner har ikkje så mange spørsmål som deg. Det er heller ikkje tid til det. Vennene mine trur at kreftbehandlinga i dag er så enkel. Dei trøyster meg med å fortelje kor dyktige legane er og kor enkelt kirurgi blir utført. Men dei veit ikkje korleis det er. Livet etter behandling er ikkje slik som det var før. Eg føler meg tom og eg føler meg åleine.»

Får utilstrekkeleg informasjon

Forteljinga til Anne er eit utdrag frå pågåande forsking, der me utforskar dei levde erfaringane til kvinner som er ferdigbehandla for underlivskreft. Alle kvinnene i studien er ferdig med behandling, men ingen kjenner seg ferdig med kreftsjukdommen.

Det handlar nemleg ikkje «berre» om fysiske konsekvensar, men heile mennesket og livet som skal levast. Spørsmål melder seg: Kva har skjedd med kroppen min, er dette noko eg må leve med? Vil eg klare å jobba igjen? Vil sjukdommen komme tilbake?

Livet blir ikkje som før, men det betyr ikkje at det ikkje blir bra!

Anne opplever å vera åleine om, og strevar med å forstå endringane etter sjukdom og behandling. Ho saknar informasjon frå helsetenesta og nokon som kan hjelpa ho med det ho strevar med. Denne erfaringa er ho dessverre ikkje åleine om.

I ein ny rapport har Kreftforeininga kartlagt noverande og tidlegare kreftpasientar sine erfaringar kring heile behandlingsforløpet (2022). Over halvparten av dei spurde opplevde utilstrekkeleg informasjon om konsekvensar, seinskadar, og tilbod om rehabilitering.

I rapporten «Leve med og etter kreft» (Kreftforeningen, 2018) rapporterer fleire pasientar at dei møter manglande forståing og lite kunnskap frå helsepersonell, arbeidsgivarar og samfunnet elles når det gjeld plager etter at kreftbehandlinga er over.

Korleis har du det eigentleg?

Fleire av kvinnene i studien vår seier at helsetenesta rettar fokus på «korleis går det med sjukdommen» framfor «korleis går det med deg». Fokuset under rutineoppfølging etter behandling, ligg i å forsikre seg om at kreftsjukdommen er borte. Dette er viktig og av høgste prioritet, også ut frå eit pasientperspektiv. Men det er også viktig å spørje korleis pasienten eigentleg har det etter at behandlinga er over.

Både Anne og mange av kvinnene i studien vår såg friske ut, utan synlege merker etter sjukdom og behandling. Somme var også delvis tilbake i arbeid. Men bak det ytre har krefterfaringane satt djupe spor. Her er historier som treng å bli fortalt og endringar som treng å bli forstått. Kanskje er det noko som kan hjelpe? Og kanskje kan grublande tankar bli forløyst ved at helsepersonell spør, lyttar og følger opp det kvinnene ber på.

Den pågåande forskinga vår avdekkjer at helsepersonell ikkje fangar opp utfordringane til kvinnene etter avslutta behandling. Fleire faktorar viser seg å vera støttande for å meistre livet i etterkant, men det krev blant anna kunnskap om endringar etter sjukdom og behandling.

Undersøk kva den enkelte treng

Den 4. februar blir den internasjonale kreftdagen markert kring heile verda med formål om å auke kunnskap om kreftsjukdom og utfordringane den gir. Dette gjeld heile kreftforløpet, også etter ein er ferdigbehandla.

Me ønskjer difor å gje ei påminning til den behandlande helsetenesta og helsepersonell som arbeider i kreftomsorga, om at tida etter behandling er ein krevjande del av pasientforløpet. Å kartlegge og stille spørsmål om korleis pasienten har det med dei endringane som kreftsjukdomen har ført til, kan opne for å finne ut kva den enkelte treng.

Pakkeforløp heim for pasientar med kreft vart lansert hausten 2022, og består av fleire treffpunkt der pasienten sine behov skal kartleggast. Såleis er det eit håp at fleire pasientar kan bli ivaretatt av helsetenesta og få støtte og vidare hjelp til å meistre utfordringane etter kreftsjukdom og behandling.

For, som det står skrive i det digitale rehabiliteringsprogrammet Gynea, utvikla for kvinner som er ferdigbehandla for underlivskreft: Livet blir ikkje som før, men det betyr ikkje at det ikkje blir bra!

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS