Matindustrien har gjort store forbedringer for å beholde matkvaliteten lengre, uten at det går ut over kvalitet, smaksopplevelse og næringsinnhold. Nye prosesseringsteknologier står sentrale i denne utviklingen, blant annet høytrykk, mikrobølger, UV-lys, pulserende elektriske felt og ultralyd.

Teknologier med mange fordeler

Som oftest fortelles det ikke om bruken av disse prosesseringsteknologiene, av frykt for å trigge uønskede forbrukerreaksjoner. Men ettersom disse teknologiene gir mange fordeler, og forbrukerne i økende grad er teknisk kompetente, kan tiden nå være inne for å vurdere å bruke de moderne prosesseringsteknologiene og fordelene deres i strategien for markedskommunikasjon.

Likevel er det usikkert hva og hvordan man bør kommunisere om denne teknologibruken. Markedsføringsbeslutninger om hva slags informasjon disse teknologiene som bør stå på pakningen kan være vanskelig å ta. Vi har derfor utviklet en forskningsbasert veileder, som kan være til hjelp når bedrifter skal ta slike beslutninger.

Slik utviklet vi verktøyet

I utviklingen av verktøyet fulgte vi en prosess i sju steg, inspirert av ny produktutvikling. Når man utvikler nye produkter, bruker man utviklingssløyfer for å sikre at det vil være verdt å investere i videre utviklingssteg. I dette tilfellet brukte vi to sløyfer for å finjustere beslutningsstøtteverktøyet før det ble ferdigstilt.

• Vi startet med en grundig litteraturgjennomgang av eksisterende kunnskap om forbrukeres aksept for innovative matprosesseringsteknologier. Vi lærte at noen teknologier lettere aksepteres enn andre, og at dette kommer an på produktkategorien teknologiene brukes på.
• Med dette overblikket så vi også hvilken kunnskap som ikke fantes. Dette kunnskapsgapet tok vi sikte på å fylle gjennom en forbrukerundersøkelse hvor 1200 norske forbrukere deltok. Den etablerte kunnskapen, og den nye innsikten fra undersøkelsen, ble brukt til å lage en prøveversjon av beslutningsstøtteverktøyet.
• Denne sendte vi til matprodusenter, som testet det og brukte det til å ta beslutninger om produktideer og relevant kommunikasjon med marked og kunder. Vi fikk også nyttige tilbakemeldinger om brukervennligheten til verktøyet.
• Deretter kjørte vi en ny undersøkelse blant 600 norske forbrukere. Deltakerne fikk se produkter både med og uten informasjon. Resultatene viste at informasjon om noen teknologier ble lettere akseptert enn andre, mens informasjon om fordeler ved å bruke teknologiene ble godt mottatt av alle deltakerne.
• Med denne siste undersøkelsen kunne vi finjustere den endelige versjonen av støtteverktøyet. Vi har kalt det Beslutningsstøtteverktøy for markedskommunikasjon (Marketing Communication Decision Support Tool – MCDST).

Du finner det på nettstedet innovativefoodprocessing.no.

LES OGSÅ:

Klimakrisen: Ikke nok å rydde i kjøleskapet

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap