Nylig lanserte FNs klimapanel en ny rapport om klimaendringer og landarealer:

«Menneskers utnyttelse av land- og ferskvannsområder de siste tiårene er uten sidestykke i vår historie. Denne utnyttelsen har ført til økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer som skog og våtmark, og mindre naturmangfold,» heter det i rapporten.

Miljøpåvirkningen fra matproduksjon og prosessering er stor. Globalt står aktiviteter fra hele matsystemet (produksjon, prosessering, distribusjon, matlaging og konsum) for 21 til 37 prosent av de totale menneskeskapte klimagassutslipp, viser rapporten. I tillegg vet vi at rundt 25-30 prosent av all mat produsert for mennesker ikke blir spist.

Noe er riv ruskende galt.

Blant tiltakene som anbefales er «redusert avlingstap og matsvinn, effektivisering i matproduksjonen og diettendring.»

Hva betyr dette for meg og kjøleskapet mitt?

Det er ikke lett å være en vanlig, norsk forbruker i disse dager. Hva er det egentlig bra for miljøet at jeg spiser? Og hvor mye av det? Noe synes ganske tydelig. For eksempel at vi bør spise mer frukt og grønt, og kaste mindre mat.

Samtidig er matproduksjon en av de mest kompliserte næringene vi har. Derfor kan det være vanskelig for den enkelte av oss å vite hva som er de mest miljøvennlige produktene i butikkhyllene.

Vi må redusere matsvinnet ved å planlegge innkjøp slik at vi ikke handler for mye, og vi må spise opp maten vi har kjøpt, sies det. Dette er viktige tiltak. Men visste du at en stor kilde til matsvinn er forbrukerstyrte, altså dine, forventninger om stadig nye og skreddersydde matprodukter?

Er det bærekraftig at en hel produksjonslinje for et nytt produkt må byttes ut etter to år fordi produktet ikke lenger ønskes i butikkhyllene? Eller at den økende mengden skreddersydde produkter, som for eksempel glutenfrie og veganske matvarer, fører til store mengder restråstoff som nå ikke er brukbart til annet enn dyrefôr? Og hva gjør vi med resten av dyret når kundene bare vil ha indrefilet?

Prosessering reduserer svinn

Noen mener løsningen er å dyrke maten selv, men vi klarer neppe å brødfø verdens befolkning med selvprodusert mat når de fleste av oss bor i byer.

Hvis vi vil ha en mer bærekraftig matproduksjon må vi også akseptere at bøndene produserer maten rasjonelt og effektivt. Vi må godta at råvarene prosesseres av en effektiv matindustri der hele råstoffet utnyttes, og der prosesseringen bidrar til å redusere matsvinn fordi produktene får bedre holdbarhet.

Slik bidrar industriprosessering av mat til å redusere matsvinn. For eksempel vil pasteurisert melk holde seg fint i to uker i kjøleskapet, mens upasteurisert melk, som en del forbrukere ønsker, ikke gjør det.

Dette er noe av det som gjør problemstillingen så kompleks. Den enkelte forbruker kjenner ofte ikke til de utfordringene som er skissert over. Næringsmiddelprodusentene skal balansere kravene om en bærekraftig matproduksjon mot økonomisk sunn drift og fornøyde kunder. Du og jeg må skrive handlelister, rydde kjøleskapet og spise mer bevisst, men det er denne store industrien som må omstille seg hvis vi skal nå FNs bærekraftsmål – verdens felles handlingsplan for å blant annet stoppe klimaendringene.

Industrien kan og vil endre seg

Matproduksjon og -foredling er Norges største landbaserte industri både i omsetning, verdiskaping og medarbeidere. Mat- og drikkeindustrien utgjør en tredel av den totale industrielle omsetningen. Investeringene er økende (6169 mill. i 2018) og investeringstakten er høy sammenlignet med andre industrisektorer i Norge. I 2017 var nesten en fjerdedel av industriarbeiderne i Norge tilsatt i mat- og drikkevareindustrien (SSB).

Mat- og drikkevareindustrien har i løpet av de siste årene selv tatt grep, og satt bærekraft som en av sine viktigste målsetninger. FN-rapporten viser hvor viktig det er at vi bygger mer kunnskap om hvordan de på best mulig måte kan utnytte råvarene og redusere tap av restråstoffer. Vi har mange eksempler på at restprodukter fra matproduksjon som tidligere var rent tap, blir til verdifulle produkter ved hjelp av forskning og utvikling. Ett eksempel på dette er myse fra produksjon av ost.

Norge er i ferd med å tilpasse seg bærekraftsmålene som skal bidra til redusert matsvinn, effektivisere matproduksjonen og hva vi spiser. Regjeringen og næringsmiddelindustrien har avtalt å redusere matsvinn med 50 prosent til 2030. I tillegg vil det grønne skiftet påvirke hvordan vi behandler og pakker mat.

For å nå bærekraftsmålene trengs det forskning på mat og matproduksjon. Målene peker på betydningen av bærekraftig matproduksjon innen den sirkulære økonomien. Her er det fokus på maksimal utnyttelse av matressursene for sunn og trygg mat, i motsetning til bruk-og-kast-økonomien som forutsetter ubegrenset tilgang til ressurser.

Må investere mer i forskning på matproduksjon

Mange norske matvareselskaper har fokus på bærekraft i sin forskning og utvikling. Mat- og drikke industrien investerte 283 millioner norske kroner ved eksterne forskningsinstitusjoner i 2017, en økning med 20 prosent fra 2016 til 2017. Totalt investerte denne industrien 1544 millioner norske kroner i forskning i 2017.

Selv om investeringene i forskning på matproduksjon øker, ligger de under snittet for norsk industri (1 prosent av omsetningen). Den norske næringsmiddelindustrien investerte 0,7 prosent av omsetningen til forskning og utvikling i 2017. Disse investeringene må økes, spesielt ettersom regjeringen har en målsetting på 2 prosent.

Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU) og forskningsinstituttene på Ås (Nofima og NIBIO) jobber tett med mat- og drikkeindustrien for å utvikle de gode løsningene som blant annet bidrar til å utnytte hele råstoffet, gjøre produktutvikling billigere og produksjonslinjene mer fleksible. Vi har ekstra fokus på små og mellomstore bedrifter som ofte ikke har egne forskningsfasiliteter.

På Ås har vi forskningsanlegg som lar oss forske langs hele verdikjeden fra jord (og fjord) til bord og tilbake til jord igjen. Vi har pilotanlegg som gjør det mulig for oss å drive med forskning og innovasjon for å utvikle ny teknologi og kunnskap for en mest mulig bærekraftig matproduksjon. Skal vi nå bærekraftmålene og redusere klimaavtrykket fra matsystemet, trenger vi prosessert mat og en videre styrking av forskning og forskningsfasiliteter for matproduksjon.

Det er altså ikke nok at du og jeg gjør vårt – ting må gjøres i større skala, mer penger må investeres, mer forskning må til. Også husk at det ikke bare er dumt med prosessert mat da, i disse lag-alt-fra-bunnen-tider. Det reduserer faktisk matsvinn.

Les også

Ny rapport fra FNs klimapanel: Mindre kjøtt og mer skog må til for å takle klimakrisen