Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

En av utfordringene som ofte trekkes frem ved frilandsgrisdrift, er høyere fôrforbruk. Økt fôrforbruk skyldes blant annet at grisene er mer aktive ute og trenger mer energi for å holde varmen, spesielt i de kalde vintermånedene.

Til tross for høyere fôrforbruket, er dette en del av pakken ved frilandsgris. Økt aktivitet og mer naturlig adferd blant grisene er verdt kostnaden. Dette handler om prioriteringer. Hvis vi vil gi grisene et liv som er mer naturlig, må vi akseptere at de bruker litt mer energi.

Utegriser spiser ikke opp kapitalkostnad

Moderne driftsbygninger for gris kan koste flere titalls millioner kroner. Utegrisen klarer seg med et stort uteområde og små hytter fylt med halm, i tillegg til fôringsplasser og tilgang til drikkevann. Noe som er betydelig billigere enn en stor og moderne driftsbygning. 

Mange utegrisbønder bygger om eldre driftsbygninger som har gått ut av drift. Disse brukes gjerne i de kaldeste periodene og i den mest sårbare perioden når smågrisene fødes.

Produsentene peker på at til tross for mulig høyere fôrkostnader, så er kapitalkostnaden mye lavere. Det skal veldig mye til for at grisene spiser opp denne differansen. Resultatet er gjerne en bedre økonomisk modell – så lenge prisen på sluttproduktet gjenspeiler kvaliteten. I vekstsesongen kan en løsning være at en del av merbehovet for fôr dekkes gjennom beiting fra arealer der det ikke er mulig å dyrke mat.

Krevende, men direktesalg gir lønnsomhet

En viktig faktor for mange frilandsgrisprodusenter er direktesalg. Ved å unngå mellomledd kan produsentene oppnå langt bedre inntjening. Dette kompenserer for de noe høyere produksjonskostnadene.

Merkevaren «Heldiggris» har en gryende salgssuksess gjennom nettbutikken Oda. Der har produsenten forhåpninger om å doble omsetningen i år. Det er likevel liten tvil om at direktesalg krever en solid innsats innen både merkevarebygging og kundefokus.

For de fleste utegrisprodusenter handler det om å bygge lojale kunder som verdsetter kvalitet. Og på denne måten skape en stabil etterspørsel. Ofte er julesesongen en viktig salgsdriver. Likevel er det avgjørende å få solgt hele dyret, ikke bare ribba. Derfor lager mange av produsentene produktpakker der ribbe og andre deler av grisen inngår.

Dødelighet for smågris

Utegrisprodusenter har erfart at dødeligheten blant smågris kan reduseres betydelig gjennom riktige tiltak. En strategi er å benytte Duroc-gris i avlsarbeidet, da denne rasen har færre unger per kull, noe som gir sterkere og mer hardføre smågriser. Dette har vist seg å redusere dødeligheten totalt sett. I tillegg kan en forlenget dieperiode på opptil to og en halv måned bidra til en mer naturlig avvenning og styrke smågrisen. 

Også utformingen av grisens omgivelser spiller en viktig rolle. Ved å legge faste plattformer under hyttene og sørge for tilstrekkelig mengde halm, unngås farlige situasjoner hvor purka kan grave seg ned og utilsiktet skade ungene. Erfaringer viser at slike tiltak gir gode resultater, og etter at smågrisene flyttes ut i hyttene, er det sjelden tap.

Prioriteringer i landbruket

Frilandsgris er ikke bare et nisjeprodukt, men en mulighet for å utvikle norsk landbruk i en retning stadig flere bønder ønsker å satse. Med riktige prioriteringer kan vi sikre både god dyrevelferd og et økonomisk grunnlag for bønder som vil satse på denne driftsformen. Fordi vi trenger alle bøndene vi kan få i dette landet.

(NORSØK er en privat stiftelse som formidler kunnskap om og fremmer økologisk landbruk.)

Aktuelt fra forskersonen:

Ekkoet fra Romerrikets keisere klinger gjennom hele USAs historie

Hvilke inngripende tiltak skal vi tillate ved neste pandemi?