Det er blitt et økende press mot produksjon og konsum av kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau. Flere har tatt til orde for drastisk reduksjon av kjøtt i kostholdet. En sentral grunn til dette er utslippene av metan som følger av produksjonen.

I England har for eksempel den profilerte forskeren Helen Harwatt fremmet et forslag om å la alle beiteområdene gro igjen til fordel for skog og habitat for ville, beitende dyr, som for øvrig også produserer og slipper ut metan.

les også

Kjøttforbruket må reduseres

I Norge jobbes det med å sette sammen kunnskapsgrunnlaget som skal legge rammen for de nye nordiske kostholdsrådene, der bærekraft for første gang skal integreres. Og nettopp Helen Harwatt er involvert i dette bærekraftarbeidet.

Dårlig forslag å fjerne beitedyrene

I bakgrunnsartikkelen for bærekraft i det nordiske matsystemet er det - ikke overraskende - beskrevet at beitende dyr fint kan tas ut av matsystemet, og videre at det vil bidra til at boreale skoger (barskog over den nordlige halvkule) kan vokse frem.

Dette mener vi er et særdeles dårlig forslag, både av hensyn til matproduksjon, viktige økosystemer, biomangfoldet, og ikke minst binding av karbon. I tillegg er husdyra ypperlige for å utnytte norske ressurser. Hele 45 prosent av det norske landarealet er klassifisert som egnet for beite.

Drøvtyggere omsetter ressurser vi ikke kan spise til næringsrik mat for humant konsum. I et land med lav selvforsyning, lite matjord og kort vekstsesong er beitedyrene en viktig brikke i et bærekraftig matsystem.

Heldigvis er ikke innvirkningen fra beitedyra på klima og natur nødvendigvis negativ. Totalt dekker beitearealene minst 40 prosent av de isfrie landarealene på jorden. Det er økende kunnskap om verdien av disse økosystemene og betydningen de har for å stabilisere klimaendringene.

Viktig å holde karbonet i jorden

Jordsmonnet inneholder totalt sett mer karbon enn hele atmosfæren og all vegetasjon på jorden til sammen. For å unngå akselerering av klimaendringene er det avgjørende å sikre at mest mulig av dette karbonet holder seg i jorden, og ikke slipper ut i atmosfæren. Gressarealene er viktige fordi gresset bidrar til å holde karbonet på plass i den langringsbanken som jordsmonnet utgjør.

Inntil for noen hundre år siden ble gress-systemene vedlikeholdt av beitedyr som vandret fritt rundt og beitet av vegetasjonen. Store flokker av hjortedyr er gode eksempler.

Likt dagens husdyr rapet de metan, men de sørget også for vedlikehold av åpne landskap, samt spredning av frø og næringsstoffer gjennom avføringen. De utførte med andre ord sentrale oppgaver med tanke på å opprettholde økosystemene.

• Les også: Dropp storfekjøtt om du vil spise klimavennlig
• Les også: Matproduksjon står for en stor andel av klimagass­utslippene – det skulle bare mangle

Mye tyder på at også de tamme beitedyrene vi har i dag spiller en viktig rolle både for å ivareta biologisk mangfold og vedlikeholde gressarealene. I tillegg kan de bidra til å regulere karboninnholdet i jordsmonnet. Beiting endrer nemlig den totale mengden av plantemateriale (blad, stilker, røtter).

Samtidig endres sammensetningen av plantearter som igjen påvirker det mikrobielle livet i jorda og karbonbalansen.

Beiting kan redusere effekten av klimaendringene

Potensielt kan beiting faktisk redusere effektene av klimaendringene. I likhet med havene bidrar jorden til å ta opp karbon fra atmosfæren. Flere forskere har nå fokus på å forstå beitedyrenes rolle for å stabilisere og påvirke karbonbindingen i jordsmonnet.

Forskere ved Nibio og NMBU jobber med å undersøke dette. Blant annet har man i en studie som undersøkte effekten på fjellbeite, sett at det var dobbelt så mye karbon knyttet til gressmark som det ble beitet på, sammenlignet med krattområder uten beite.

Dette tyder på at beitende storfe og sau kan øke karbonbindingen i jorda, og viser at vi må tenker mer helhetlig når vi undersøker klimagassutslipp fra beitedyra.

I tillegg til en effekt på karbon og omsetting av klimagasser, påvirker også åpne beitelandskap mengden varmeenergi fra sola som reflekteres ut i atmosfæren igjen, den såkalte albedoeffekten. Det er nemlig sånn at åpne landskap reflekterer mer varme enn skog. Faktisk blir nesten dobbelt så mye av solvarmen reflektert bort fra gressarealene sammenlignet med skog.

Og i Norge, der åpne områder dekkes av snø om vinteren, reflekteres enda mer stråling sammenlignet med skog. Å holde beitemarkene ved like er dermed ikke bare viktig av hensyn til kulturlandskapet og artene som lever der, men kan også bidra til å dempe global oppvarming.

Misforståelsen om at vill natur er lik skog, og at gress-systemene er mindre verdifulle i forhold til økologisk funksjonalitet, kan tilbakeføres til pioneren og økologen Alexander von Humboldt. Dette perspektivet tar imidlertid ikke med at dyr er en viktig faktor for å forme naturen og økosystemene.

Vi trenger både skog og gress

De gressdominerte økosystemene er regnet som en svært sikker lagringsbank for karbon over tid. Skogen bidrar riktignok til stort opptak av karbon, men er i større grad utsatt for skogbrann og karbontapet som fører med, og er dermed regnet som en mer sårbar form for karbonlagring i naturen.

De siste årene har vi også i Norge erfart store, ødeleggende skogbranner. Gjengroing og tettere vegetasjon gjør faren for brann, samt konsekvensene, mye større. Å bevare skogene er viktig for å bremse klimaendringene, men det er derimot ikke gitt at det å omdanne gressarealene til skog er et godt klimatiltak.

Det er et stort spenn mellom minimal og maksimal bærekraft i animalsk produksjon. Husdyra kan utføre viktige funksjoner i forhold til karbonbinding, sirkulering av næringsstoffer, spredning av frø og vedlikehold av vegetasjon, og det er viktig å forstå alle sammenhengene for å kunne vurdere bærekraft.

Beitearealene er dessuten en fornybar ressurs så lenge de holdes vedlike. Med økt kunnskap om karbonbinding og optimalt beitetrykk kan drøvtyggere som storfe og sau vise seg å være en viktig brikke i arbeidet med å styrke bærekraften i det norske matsystemet.

I en tid da målet er å øke produksjonen av mat er det sannsynligvis mer hensiktsmessig å styrke bærekraften i husdyrproduksjonen enn å redusere produksjonen for styrke bærekraften.

(MatPrat er et opplysningskontor for egg og kjøtt, som er finansiert av den norske kjøtt- og eggproduserende bonden.)

LES OGSÅ:

Økologisk mat er mer næringsrik enn konvensjonell mat

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap