Stadig får vi høre at en stor andel av klimagassutslippene er relatert til matproduksjonen. Dette budskapet følges ofte opp av en ensidig svartmaling av animalske produkter som kjøtt og egg, særlig rødt kjøtt, samt en oppfordring til drastiske endringer i det norske matsystemet og kostholdet.

Det haster med å få ned utslippene

At det haster å få klimagassutslippene ned kan få bestride. Mye må gjøres på kort tid, og utslippene bør halveres innen 2030 for at vi skal nå klimamålene. I den forbindelse er det fokus på matproduksjon og kosthold.

«Maten står for 15,8 prosent av utslippene i de norske husholdningene», trekker Bob van Oort og Marit Klemetsen frem i sitt innlegg i Forskersonen 18. november, før de legger frem en liste med ting som bør endres.

Flere av disse handler om å gjøre ting mer utfordrende for husdyrproduksjon, samt å redusere inntaket av animalske produkter, tilsynelatende uten å ofre eventuelle negative konsekvenser en tanke.

les også

Kjøttforbruket må reduseres

Å spise er et grunnleggende behov hos oss mennesker. Vi trenger alle energi og næring i form av karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler for at kroppen skal fungere og for at vi skal holde oss friske. Dette kommer aldri til å endre seg. Produksjonen av mat må derfor anses som det aller viktigste fundamentet for verdens befolking og for å opprettholde våre samfunn.

Vi må kutte i luksus, ikke i det nødvendigste

For å bygge bærekraftige samfunn er det helt avgjørende at klimagassutslippene vi i fremtiden står igjen med er assosiert med det vi alle trenger, fremfor luksus for noen få. Her kan man argumentere for at det også innenfor mat er elementer som kan anses som mindre essensielle enn andre.

Næringsfylte råvarer må regnes som mer uunnværlige enn matvareprodukter med lavere ernæringsverdi. Det er fra sistnevnte vi i minst grad kan akseptere utslipp. Dessverre vil klimamerking av mat, som Oort og Klemetsen trekker frem som et mulig tiltak i sitt innlegg, gi en god del sukkerrike og næringsfattige varer, som brus og godteri, en bedre poengscore enn næringsrike animalske råvarer. Dette understreker viktigheten av å tenke helhetlig.

Animalske produkter har generelt et høyere klimagassutslipp enn plantebaserte råvarer. Men de er også uvurderlige når det gjelder å omsette norske ressurser til menneskeføde. De er dermed helt avgjørende for selvforsyningen.

Det gjøres mye for å redusere metanutslippene fra drøvtyggerne ku, sau og geit, og det er høye forhåpninger til at endret fôrsammensetning, avl og biogassproduksjon vil gjøre produksjonen mer klimavennlig.

For mye synsing, politikk og ideologi

Det pågår nå en intens kamp for å definere hvordan både et bærekraftig norsk matsystem og kosthold ser ut. Dessverre mangler en helhetlig kunnskapstilnærming der man inkluderer flere faktorer enn utslippstallene fra LCA-analysene.

Man overfører slutninger fra globale rapporter til norske forhold, uten å stille spørsmålstegn ved om det er sammenlignbart. Et faglig svakt grunnlag legger til rette for en stor grad av synsing, samt mer rom for politikk og ideologi.

Vi trenger modellbaserte analyser av råvarer og næringsstoffer som vi kan få ut av det norske ressursgrunnlaget. Vi må tenke helhetlig og systembasert fremfor å sette matvarer opp mot hverandre.

Man kan ikke gi råd om redusert inntak av kjøtt med bakgrunn i bedre bærekraft, uten å vite at det er mulig å kompensere for næringsstoffene som faller vekk gjennom råvarer som kan produseres i Norge, og som norske forbrukere faktisk vil spise. Da risikerer vi å ende opp med økt import av mat fra mer klimasårbare land.

Å forvente at økt produksjon av bygg og potet skal kunne kompensere for ernæringen man mister, samt reduserte arbeidsplasser og økonomi i distriktene, er altfor naivt.

Mindre kjøtt er ikke løsningen

Vi trenger en faglig forankret modell som både ernæringsfysiologer, klimaforskere og landbruket kan enes om og bruke i sin dialog rundt kompromissene man må ta for å oppnå en bærekraftig matproduksjon.

Et bærekraftig kosthold skapes neppe gjennom råd om konsum av mindre kjøtt. Det er gjennom fornuftige prinsipper for produksjon vi kan sørge for et robust og fremtidsrettet matsystem med lavere utslipp. Og selv om utslippene fra maten skal reduseres, må ikke målet være at de skal utgjøre en lavest mulig andel av de totale klimagassutslippene. Mat er altfor viktig til det.

MatPrat er et opplysningskontor for egg og kjøtt, som er finansiert av den norske kjøtt- og eggproduserende bonden.

LES OGSÅ:

Halvparten av verdens fugler kan sulte i hjel

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap