Både fra et rettferdighetsperspektiv, et miljøperspektiv og et ernæringsperspektiv er det viktig at vestlige land reduserer sitt økologiske avtrykk. I flere lavinntektsland kan man gjerne øke kjøttinntaket noe med tanke på ernæringsbehov, skriver kronikkforfatterne.

Kjøttforbruket må reduseres

KRONIKK: Kjøttforbruket økte med 6 prosent i Norge i pandemiåret 2021. Samtidig vet vi at endringer i kosthold, inkludert i kjøttforbruket, er ett av de viktigste tiltakene enkeltpersoner kan gjøre for å redusere klimagassutslipp.

Den nyeste rapporten fra FNs klimapanel finner at utslippene knyttet til mat (alt fra produksjon til forbruk) står for 23-42 prosent av de globale klimagassutslippene.

Hvis vi ser på utslippene fra husholdninger i Norge, er mat den tredje største kilden til utslipp, med rundt 15,8 prosent av utslippene. Animalske produkter (som inkluderer kjøtt, fisk, egg og meieri) står i snitt for 80 prosent av utslippene fra kostholdet vårt. Spesielt drøvtyggerkjøtt bidrar mye med rundt 35 prosent av de totale utslippene fra kosthold.

Det er nødvendig å redusere utslippene globalt, og maten vi produserer og spiser spiller en viktig rolle i dette. I vestlige land spises det mye mer kjøtt enn i utviklingsland per i dag.

Marit Klemetsen og Bob van Oort, Cicero - senter for klimaforskning

Vi vil trekke frem fem barrierer og løsninger for å kutte utslipp fra kosthold i Norge i dag:

1. Jordbruksoppgjøret

Målsetningen for utslippskutt i matproduksjonen frem mot 2030 er i hovedsak søkt løst gjennom økt karbonfangst og forbedringer i produksjon. Men produksjonen bør også vris slik at den blir mer plantebasert og mindre kjøttbasert.

Vårens jordbruksoppgjør satser bl.a. på målprisøkninger, som i større grad er gunstig for produksjonen av storfe, sau og lam (8 prosent økning), enn lavutslippskjøtt som kylling eller grønnsaker (5 prosent).

Målprisen er økt noe mer for matkorn enn for fôrkorn. Men matkorn trenger mer gjødsling, og er dermed dyrere å produsere. Oppgjøret bidrar dermed ikke til omstilling av produksjonen.

2. Konflikt med lokale hensyn

Regjeringen anerkjenner betydningen av å redusere kjøttforbruket av klimahensyn. Dette gjenspeiles i intensjonsavtalen mellom staten og Bondelagene. Samtidig oppleves dette tiltaket å stå i konflikt med andre, ofte mer lokale hensyn, som bevaring av kulturlandskap, lokalt biomangfold og lokal ressursbruk.

I dag er incentivene som kan bygge opp alternativer til kjøttproduksjon og ivareta ulike hensyn svake. En løsning er å gi økt støtte til plantebasert innovasjon i distriktene for å sikre lokale arbeidsmuligheter.

3. Ernæringsråd

Myndighetenes offisielle kostholdsråd fra 2011 ble utarbeidet med tanke på å fremme folkehelsen, ikke med tanke på bredere bærekraft. De norske rådene anbefaler å begrense rødt og bearbeidet kjøttinntak til maks 500 gram per uke. Nyere kostråd i Danmark anbefaler å begrense dette til maks. 350 gram per uke, blant annet av hensyn til klima.

I Norge spises det foreløpig mer rødt og bearbeidet kjøtt enn anbefalt i kostholdsrådene. Prosessen Nordic Nutrition Recommendations 2022 jobber med en bredere bærekraftsvurdering av de Nordiske kostrådene, og kan bidra til en endring.

4. Holdninger

Ciceros klimaundersøkelse er gjennomført årlig siden 2018, og måler handlinger og oppfatninger i Norge som er relevante for klimaomstilling. Ifølge undersøkelsen mener flertallet av befolkningen at de selv har et ansvar for å redusere egne klimagassutslipp.

Når det gjelder kjøttproduksjon er folk mer opptatt av dyrevelferd, enn av klimagassutslipp:

I undersøkelsen ser vi at mens hele 84 prosent i 2021 mener at det er svært eller ganske viktig at maten de spiser er produsert med høy standard for dyrevelferd, så mener kun 32 prosent at det er svært eller ganske viktig at den gir lave klimagassutslipp. Men Ciceros klimaundersøkelse viser også at folk i stadig mindre grad tror at andre forventer at de skal spise rødt kjøtt.

5. For få virkemidler i bruk

I sin rapport om løsninger peker FNs klimapanel på ulike virkemidler som markedsregulering, innkjøpspolitikk, kostråd, og klimamerking som virkemidler med potensiale for å redusere forbruket av rødt kjøtt.

Pris på forurensning er i dag i bruk i flere sektorer. Kjøttavgift kunne vært et mulig virkemiddel å innføre, men dette ble senest avvist på stortinget i 2021.

Et viktig virkemiddel er innkjøpspolitikken i kommunene, og her ser vi tegn til fremgang. Hvert år handler for eksempel Oslo kommune inn 270 tonn kjøtt. Flere kommuner har politiske mål om å redusere kjøttinntaket eller klimagassutslippene fra innkjøp av mat, og noen kommuner, inkludert Oslo, har et vedtak på dette.

Vi har beregnet at utslipp fra offentlig innkjøp av mat og drikke kan reduseres med rundt 20-25 prosent ved å satse på endringer i kosthold og redusert matsvinn.

Produksjon og konsum av klimavennlig mat må belønnes

Det er nødvendig å redusere utslippene globalt, og maten vi produserer og spiser spiller en viktig rolle i dette. I vestlige land spises det mye mer kjøtt enn i utviklingsland per i dag.

Både fra et rettferdighetsperspektiv, et miljøperspektiv og et ernæringsperspektiv er det viktig at vestlige land reduserer sitt avtrykk. I flere lavinntektsland kan man gjerne øke kjøttinntaket noe med tanke på ernæringsbehov.

Det er derfor avgjørende at sterkere virkemidler tas i bruk, og at de trekker i samme retning. Incentiver må være innrettet slik at de belønner produksjon og konsum av klimavennlig mat.

Slik kan matsystemet vårt bidra til målene i Parisavtalen.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS