Populærvitenskap:

«Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til, fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til?» sang Inger Lise Rypdal som 19-åring i 1968. Men den provoserende sangen Fru Johnsen hadde opprinnelig en helt annen tekst på engelsk.
«Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til, fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til?» sang Inger Lise Rypdal som 19-åring i 1968. Men den provoserende sangen Fru Johnsen hadde opprinnelig en helt annen tekst på engelsk.

Det er ikke alltid sex og svarte får selger

POPULÆRVITENSKAP: Oversettelse av populære sanger til et nytt språk byr på mange utfordringer. Noen ganger fungerer religion og bedehus bedre enn sex.

Sang og musikk har fulgt menneskene i sorg og glede gjennom hele historien, og kanskje er det nettopp kombinasjonen av melodi og tekst som gjør at sanger ofte taler til oss på en unik måte. Som annen kunst, er melodier en form for kulturelt uttrykk som lett kan krysse både språk-, kultur- og landegrenser, siden de ikke er så tett knyttet til språk. Når det gjelder tekst, derimot, har det gjennom historien ofte vært tilfeller der musikktekster har blitt oversatt for å kunne krysse grenser.

Komiske og provoserende tekster

I forskningsprosjektet Song Translation: Lyrics in Contexts har forskere fra Hellas, Storbritannia, Italia, Sverige, Finland og Norge undersøkt oversatte sangtekster. Funnene fra prosjektet viser at det er brukt vidt forskjellige strategier for oversettelse av sanger, som gjør at oversettelsene blir som de blir. Oversettelse av sanger varierer – fra rene ord-for-ord- og tekstoversettelser uten tanke på melodien, til helt nye sangtekster for å tilpasse seg et spesifikt marked.

Mange sanger har fått komiske, uventede og kanskje rett og slett provoserende tekster når de har blitt oversatt. De fleste nordmenn over 30 vil nok kjenne igjen popsangen «Fru Johnsen», som ble sunget av Inger Lise Andersen (senere Rypdal) i 1968. De kan nok gjengi at den handler om en alenemor i et bedehusmiljø, men ikke alle vet at den fra begynnelsen var en countrysang fra USA.

Skjørtekant nær himmelen

På mange måter er den norske og amerikanske handlingen i sangen den samme, men den norske oversetteren har valgt å plassere den norske teksten i et bedehusmiljø i stedet for, som i originalen, på et foreldreutvalgsmøte i en skole. Dette har gjort sangen mer slagkraftig enn originalen. Et litt provoserende utsagn i den norske oversettelsen er «Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til, fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til?»

Her viser det seg at den norske oversetteren har tillatt seg en kreativ løsning – en løsning som ikke en gang fins i kildeteksten og som bidrar til å gjøre sangens budskap mot dobbeltmoral enda mer effektivt. «Fru Johnsen» fins faktisk også på svensk, men der ble den aldri like populær som i Norge. Den svenske teksten er helt ulik den norske og handler om hvordan en ung dame ved et uhell viser seg naken på sin balkong og hvordan ryktene deretter går varme om hvor løssluppen hun er. Det er altså ikke alltid slik at sex selger, noen ganger selger religion og bedehus bedre – i alle fall på 60-tallet!

Torsken forsvant fra Solveigs sang

Et annet eksempel på sanger som har blitt oversatt, kan vi hente fra Griegs repertoar. De fleste nordmenn vil kjenne til «Solveigs sang». Det kanskje ikke alle vet, er at «Solveigs sang» har blitt oversatt til tysk for et konsertpublikum. Her ligger oversettelsen mye nærmere originalen enn i tilfellet «Fru Johnsen». Melodien endres ikke, og det gjør heller ikke rimstrukturen. Men oversetteren griper likevel inn på flere steder og foretar flere krumspring med kortformer av ord, spenstig ordstilling og bruk av nokså utdaterte konstruksjoner. I en tekst skrevet av Petter Dass blir norsk fauna offer for kulturelle inngrep fra oversetteren. Man ville kanskje tro at norsk fisk var kjent i Tyskland, men for å «redde» et rim i diktet, velger oversetteren å oversette «mangel på torsk eller skrei» til «Mangel an vielerart Fisch» – altså mangel på mange slags fisk!

Vi må også en tur innom barnesanger. Alle i Norge kjenner nok «Bæ, bæ, lille lam», og det er en kjent regle rundt store deler av jordkloden. Hvis du imidlertid prøver å synge sangen, vil nok ikke så mange mennesker jorden rundt nikke gjenkjennende. Faktum er at den engelske originalen, «Baa, Baa, black sheep» kun er en regle, som ikke ble tonesatt før på 1900-tallet av svenske Alice Tegnér. Melodien er ikke særlig kjent utenfor Skandinavia. Det er ikke bare melodi som Tegnér bidro med, hun har også gjort den svenske teksten mer sympatisk gjennom å bytte ut det engelske svarte lammet mot et hvitt, og dermed et mer uskyldig, lam i den svenske versjonen. I likhet med «Fru Johnsen» tidligere, er det altså uskylden og ikke synden som selger.

So long, Marianne

La oss komme med enda et interessant eksempel fra sangoversettelsens verden. Dette eksemplet har ingenting med sex og synd å gjøre, men derimot med kjønn. Mange i verden har et forhold til Leonard Cohens tekster, og de har ofte blitt oversatt, ikke minst til norsk. Det er særlig spennende å merke seg at norske kvinnelige vokalister har valgt å ta seg noen friheter med Cohens tekster. Ikke minst kan vi her ta eksemplet «So long, Marianne», hvor vi får den kjønnsnøytrale oversettelsen «På gjensyn, lille venn». Her er det interessant å nevne at den Marianne som blir byttet ut med «lille venn», faktisk er norsk!

Eksemplene med «Fru Johnsen», «Solveigs sang», «Bæ, bæ lille lam» og «So Long, Marianne» er hentet fra ny forskning om sangoversettelse, som man kan lese mer om i boken Song Translation: Lyrics in Context (Franzon, Greenall, Kvam & Parianou [red.], utgitt på forlaget Frank & Timme i Berlin.

Her er det mange eksempler på hvordan oversettere finner veier rundt de mest vanskelige oversettelsesproblemer. Ingenting blir «lost in translation», men derimot ofte «changed in translation».

LES OGSÅ:

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS