Jordskjelv skjer når spenninger bygger seg opp i jordskorpen. Blir spenningene for kraftige vil det skje et brudd – et jordskjelv – der spenningsenergien utløses.
Jordskjelv skjer når spenninger bygger seg opp i jordskorpen. Blir spenningene for kraftige vil det skje et brudd – et jordskjelv – der spenningsenergien utløses.

Hvorfor har vi jordskjelv i Norge?

POPULÆRVITENSKAP: Vi forventer ikke store jordskjelvkatastrofer i Norge. Men vi må være forberedt på rystelser som kan forårsake skader.

Vi kjenner alle historien. Det smeller en plass ute i verden – et stort jordskjelv har skjedd, og man forsøker å få oversikt over konsekvensene.

Eksempler vi kanskje husker er det store jordskjelvet i Japan i 2011 som utløste en kraftig tsunami og forårsaket en nedsmelting på Fukushima atomkraftverket, jordskjelvet i Haiti i 2010 som til tross for en begrenset styrke på 7.0 forårsaket massive ødeleggelser i Port au Prince.

Tidligere skjelv viser oss at det er potensial for skader fra jordskjelv i Norge.

Eller hva med jordskjelvet i Kroatia i romjulen 2020 hvor det skjedde to store skjelv på to dager. Først et jordskjelv på 5.2, etterfulgt av det største jordskjelvet registrert i Kroatia i moderne tid på 6.4. Det andre skjelvet tok livet av syv mennesker, forårsaket omfattende skader og var stort nok til å bli følt i Tyskland, Italia og Ungarn.

I etterkant av slike store, internasjonale jordskjelvkatastrofer får vi ofte henvendelser fra bekymrede nordmenn:

«Kan dette skje i Norge?»

Folk merker eller hører iblant rystelser på grunn av jordskjelv i Norge. De fleste jordskjelv som merkes i Norge er små – med en styrke som er mindre enn 4. Men en gang iblant opplever vi kraftigere hendelser.

Det største jordskjelvet vi kjenner til på det norske fastlandet hadde en styrke på 5.9. Det skjedde i Nordland 31. august 1819. Skjelvet forårsaket mindre skader og utløste flere skred i området rundt episenteret, og det ble merket over hele den skandinaviske halvøya.

23. oktober 1904, midt i kirketiden, skapte et kraftig jordskjelv sør for Oslo panikk og gjorde skade på flere bygninger. Styrken på skjelvet var 5.4.

Det siste større jordskjelvet hadde vi utenfor Vestlandskysten 21. mars i år. Skjelvet hadde styrke 4.6 og ble merket kraftig over hele Vestlandet og hele veien til Trøndelag og Østlandet. Skjelv som det i mars er ikke uvanlig i Norge – siden 1800 har vi registrert 79 jordskjelv med styrke 4.5 eller større rundt det norske fastlandet.

Hvordan måler vi jordskjelv?

Informasjon om jordskjelv samler vi inn ved hjelp av seismografer som er plassert på grunnfjell og måler bakkens bevegelser med en presisjon ned til en tusendel mikrometer. I Norge har vi et permanent nettverk av 42 slike målestasjoner, Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk, som overvåker bevegelser på fastlandet og de arktiske øyene.

Nettverket ledes fra Universitetet i Bergen, der data fra nettverket samles inn, analyseres og gjøres offentlig tilgjengelig som rådata og i form av jordskjelvkataloger.

Kartet under viser jordskjelv som er målt av Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk i perioden 1980-2021 med styrke 2 og større. Områder med mange jordskjelv er tydelig synlige som intenst røde områder.

Den Midtatlantiske Ryggen, som er en grense mellom to jordplater og derfor særlig utsatt for jordskjelv, er lett gjenkjennelig nord-vest på kartet, men det er flere områder med høy jordskjelvaktivitet.

Spesielt mange jordskjelv opplever vi i Nordland, Nordvestlandet, deler av Nordsjøen, området langs kontinentalskråningen utenfor norskekysten og i deler av Svalbard. Det er også et moderat antall jordskjelv konsentrert langs Oslo Graben på Østlandet og i Skagerrak.

Jordskjelv med styrke 2 eller større registrert av Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk mellom 1980 og 2021.

Hvorfor har vi jordskjelv i Norge?

De fleste har lært på skolen at jordskjelv er noe som hører til på plategrensene mellom jordplatene, og det stemmer også i de fleste tilfelle som eksemplene fra Japan, Haiti og Kroatia over. Men Norge ligger langt fra nærmeste plategrense – så hvorfor har vi da jordskjelv her?

Jordskjelv skjer når spenninger bygger seg opp i jordskorpen. Blir spenningene for kraftige vil det skje et brudd – et jordskjelv – der spenningsenergien utløses. Vi kan forestille oss at vi trykker på eller trekker i jordskorpen fra alle sider. Blir trykket for stort må jordskorpen tilpasse seg. På plategrensene bygges det opp spenninger på grunn av platenes bevegelse i forhold til hverandre.

I Norge, langt fra plategrenser, er det andre mekanismer som står bak:

1) Den nærmeste plategrense til Norge er sprederyggen i Nord-Atlanteren. Selv om vi er langt fra plategrensen vil den fremdeles påvirke områder langt inne på platen. Det skyldes at spredningen gir et press på platen som vil forplante seg innover i platen og lede til oppbygging av spenninger over et stort område.

2) Da siste istid sluttet for rundt 11.000 år siden var Norge dekket av is. Isen presset jordskorpen nedover. Etter hvert som isen smeltet begynte jordskorpen å stige for å kompensere for vekten av isen som var vekk. Jordskorpen stiger fremdeles og bidrar til at det bygges opp spenninger.

3) Utenfor Norskekysten ligger kontinentalsokkelen som er et grunt havområde der jordskorpen har samme egenskaper som kontinentet. På grunn av erosjon på land, der vann, vind og bølger sliter på og bryter ned landmasser, vil det vaskes store mengder av løsmasser ut på kontinentalsokkelen. Vekten av disse løsmassene vil ligge og presse på jordskorpen så det bygges opp spenninger.

4) Den siste mekanismen som leder til spenningsoppbygging er relatert til kontinentalskråningen som markerer overgangen fra kontinentalsokkelen til dyphavet. Her blir jordskorpen tynnere og det fører til at spenningsfordelingen endrer seg. Det kan igjen bidra til at det utløses jordskjelv.

Vi vet mye om hvilke mekanismer som bygger opp spenninger som kan føre til jordskjelv i Norge, men vi er ikke sikre på hvor viktige hver av de fire mekanismene er i forskjellige områder. Derfor overvåker vi jordskjelvaktiviteten over tid.

Vi studerer fordelingen av jordskjelv og hvilke typer bevegelse som ligger til grunn for jordskjelvene, og bruker den informasjonen til å bedre forstå jordskjelvaktiviteten og spenningsoppbyggingen i jordskorpen.

Kan det oppstå farlige jordskjelv i Norge?

Som nevnt hadde det største skjelvet på det norske fastlandet en styrke på 5.9. Vi måler jordskjelv på en logaritmisk skala. Det betyr at når styrken øker med én svarer dette til 10 ganger kraftigere rystelser og at det blir utløst rundt 32 ganger mer energi i jordskjelvet.

Jordskjelvet i Haiti (styrke 7.0) utløste altså rundt 38 ganger mer energi enn det største kjente skjelvet i Norge, mens skjelvet i Japan, med en styrke på 9.1, utløste nesten 40.000 ganger mer energi enn dette skjelvet i Nordland i 1819!

Tidligere skjelv viser oss at det er potensial for skader fra jordskjelv i Norge. Det er lenge siden vi har hatt et jordskjelv med betydelig skadepotensial i Norge, og siden da har samfunnet endret seg. Vi bor tettere i byene, og vi er mer avhengig av kritisk infrastruktur enn vi var for 100 år siden.

Et kraftig jordskjelv nær en av de større byene vil dermed forventes å forårsake større skader enn hva vi har sett ved tidligere jordskjelv. Men to faktorer gjør situasjonen her i Norge veldig annerledes enn på aktive plategrenser som for eksempel i Japan.

For det første er de største skjelvene som vi venter her mye mindre enn i slike områder. For det andre går det mye lengre tid mellom de kraftige skjelvene i Norge.

Det er likevel viktig å studere prosessene som er årsak til skjelvene. Når vi forstår prosessene bak kan vi bedre forstå potensialet for store skjelv i framtiden, hvor ofte vi kan forvente slike hendelser og hva som vil være konsekvensene.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS