Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I slutten av mars samles europeiske ytrehøyrepartier i Israel for en konferanse organisert av israelske myndigheter. Konferansens tema er bekjempelse av antisemittisme. 

De inviterte europeiske ytrehøyrepartiene er alle partier som har tolerert og tolererer omfattende antisemittisme i egne rekker, samtidig som de i løpet av det siste tiåret er blitt svært pro-israelske.

Krav om formalisering

I USA har de siste ukene vært preget av Trump-administrasjonens varsler om milliardkutt i bevilgningene til Columbia-universitetet i New York på grunn av angivelig antisemittisme blant pro-palestinske studentaktivister. Universitetet har svart med å utvise 22 studenter og å trekke tilbake universitetsgrader som alt er utdelt. 

les også:

Universitetsledere i USA bøyer seg for makten i et rasende tempo

Det amerikanske utdanningsministeriet har sendt ut et brev til 60 amerikanske universiteter om at de er under granskning på grunn av antisemittisme.

Til Columbias ledelse har føderale myndigheter sendt et brev der det blant annet kreves at universitetet innfører en «formell definisjon av antisemittisme.» En pro-israelsk hatgruppe har oversendt lister med tusenvis av navn på pro-palestinske aktivister man ønsker deportert fra USA. 

IHRA og «det palestinske unntaket» fra akademisk frihet

Forskere har lenge snakket om at det praktiseres et særegent palestinsk unntak fra akademisk frihet. Det innebærer at forskere med palestinsk bakgrunn eller forskere på palestinere opplever hindre for sin utøvelse av akademisk frihet, i form av vanskeligheter med å publisere, å oppnå faste vitenskapelige stillinger, eller opplever trusler og trakassering.

I en rekke vestlige land har vi de siste årene vært vitne til hvordan dette kommer til uttrykk også i UH-sektoren. 

I Storbritannia har et titalls Midtøstenforskere blitt gransket av sine egne universiteter for påstått antisemittisme. I Tyskland er inviterte foredrag av prominente intellektuelle som professorene Eyal Weizman og Achille Mbembe blitt kansellert. I USA er vitenskapelige stillinger tilbudt forskere som Raz Segal og Steven Salaita blitt trukket tilbake som følge av deres ytringer om Israel. 

Hvordan er vi kommet hit?

En avgjørende faktor her har vært International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) sin «ikke-juridisk bindende arbeidsdefinisjon av antisemittisme» (heretter IHRA WD), som ble vedtatt i 2016.

IHRA WD består av en grunndefinisjon og elleve ledsagende «eksempler på samtidig antisemittisme.» Hele 7 av de 11 eksemplene dreier seg om ytringer om Israel som kan karakteriseres som «antisemittisme».

Blant disse er pkt. 7, der det blant annet heter at «å påstå at staten Israel er iboende rasistisk», kan være antisemittisk, og pkt. 8, der det heter at «å kreve at Israel skal oppføre seg på en måte som man ikke forventer eller krever av andre demokratiske nasjoner», kan være det. 

Med andre ord vil det være å anse som «antisemittisk» å karakterisere Israel som en stat som praktiserer «apartheid». Tyske og israelske myndigheter tolker også tilslutning til boikottbevegelsen BDS som «antisemittisk», og amerikanske myndigheter anser «antisionisme» som «antisemittisme.»

Israelske myndigheter har også karakterisert FN-domstolen ICJs folkemordetterforskning som «antisemittisk.»

Blander politiske og forskningsmessige interesser

IHRAs arbeidsdefinisjon av antisemittisme ble opprinnelig utviklet av akademikere koordinert av American Jewish Committee (AJC) for EU-organet EUMC i 2004-05. Arbeidet ble ledet av Kenneth S. Stern, som siden har tatt avstand fra politiseringen av IHRA WD. 

IHRA WD tilfredsstiller ikke grunnleggende krav til en vitenskapelig definisjon, og blander åpent sammen politiske og forskningsmessige interesser. Kritikken har vært omfattende, ikke minst fra ledende antisemittismeforskere, samt fra FNs spesialrapportør, og 104 sivilsamfunnsorganisasjoner. 

Dette har ikke vært til hinder for at hele 43 land, inkludert 26 EU-land, Israel, Storbritannia, USA, Australia og Canada til nå har «adoptert» eller sluttet seg til IHRA WD, og at den i mange av disse landene nå åpent brukes som en «myk lov». 

Utstrakt kansellering

Pro-israelske krefter har fremstilt det som om eksemplene var en integrert del av IHRA WD da definisjonen ble vedtatt i 2016, men forskningen tyder på at dette ikke er sant. 

Langt de fleste land som har adoptert IHRA WD har da også enten avvist eller ikke tatt standpunkt til de ledsagende eksemplene.

I Tyskland har IHRA WD ført til at 200 offentlige arrangementer om Palestina er blitt kansellert, flyttet eller utsatt siden oktober 2023. I februar i år ble forelesninger av den britisk-israelske professoren ved Goldsmiths, University of London, Eyal Weizman, kansellert ved to tyske universiteter. 

Blant øvrige som har blitt kansellert, er historiker og statsviter Achille Mbembe, som mottok Holbergprisen i 2024.

En rapport fra European Legal Support Center fra 2023 konkluderer med at implementeringen av IHRA WD har ført til «utbredte begrensninger på retten til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.» 

En rapport fra British Society for Middle Eastern Studies (BRISMES) konkluderer med at så vel akademisk frihet som ytringsfrihet for forskere innen Midtøstenstudier er truet av IHRA WD.

Grunner til å avvise IHRAs antisemittismedefinisjon

Norge har vært medlem av IHRA siden 2003, men har verken adoptert eller sluttet seg til IHRA WD, og er følgelig heller ikke forpliktet av den. Det har vært en klok strategi. 

Tall fra HL-senterets siste holdningsundersøkelse fra 2024 indikerer at antisemittismen også i Norge er økende, og at økningen særlig kan relateres til Israel/Palestina-konflikten. 

Det er også rapportert om en økning i registrert hatkriminalitet mot jøder i Norge, og det kommer medierapporter om mobbing og trakassering av jøder i ulike kontekster, også i skolen. Dette har vi som samfunn et soleklart kollektivt ansvar for å bekjempe.

Det kan også antas at Israel/Palestina-konflikten bidrar til å sementere svært utbredte negative holdninger til muslimer i Norge, noe som har vært tilfelle i andre vestlige land. 

Samtidig er det ingenting som tyder på at innføring av dypt problematiske og politiserte definisjoner av antisemittisme, som blander sammen israelkritikk og antisemittisme, bidrar til økt trygghet for jødiske minoriteter i ulike land.

Bedre alternativer

Norge har adekvate straffelovsbestemmelser i form av straffelovens § 185 om hatefulle ytringer. Norge har også Handlingsplan mot antisemittisme (2025-2030), som ble lagt fram av regjeringen i november 2024. 

Det finnes bedre alternativer enn IHRA WD, som Jerusalem-erklæringen (2020) og det såkalte Nexus-dokumentet (2021). Fremfor alt må IHRAs definisjon avvises på grunnlag av Grunnlovens § 100, og den faktiske trussel dens anvendelse har vist seg å representere for akademisk frihet, forsamlingsfrihet, kunstnerisk frihet og ytringsfrihet i en lang rekke land.

Aktuelt fra forskersonen:

Hvorfor tar ikke norske politikere forskning mer på alvor?

Dette minner om sensur fra et totalitært regime