I løpet av de siste årene har skepsisen mot Frankrikes nærvær i Vest-Afrika økt. Den går ut på at Frankrike fremdeles oppfører seg som en kolonimakt, skriver kronikkforfatteren.

Frankrike mister taket på Vest-Afrika

KRONIKK: 25. september 2023 varslet president Macron at det militære samarbeidet mellom Frankrike og Niger avsluttes og at franske styrker trekker seg ut av landet innen rimelig tid. Situasjonen i Niger, sammen med lignende forløp i Gabon, Mali og Burkina Faso, reiser spørsmålet om fremtiden til det franske nærværet i Vest-Afrika. 

Publisert

Gabon, Niger, Mali og Burkina Faso er tidligere kolonier i Fransk Vest-Afrika, som eksisterte mellom 1904 og 1960. Området inkluderte Senegal, Fransk Guinea (nå Guinea), Elfenbenskysten, Øvre Volta (nå Burkina Faso), Dahomey (nå Benin), Fransk Sudan (nå Mali), Niger og Mauritania. 

Etter avkoloniseringen bevarte Paris tette politiske og økonomiske bånd til hovedstedene i disse landene gjennom franc-sonen og bistandspolitikken. Til gjengjeld fikk franske bedrifter stabil markedstilgang til ettertraktede naturressurser. 

Fransk innflytelse kom også til uttrykk gjennom bilaterale forsvarsavtaler, som sikret en militær tilstedeværelse i Vest-Afrika og bidro til å gjøre Frankrike viktig i FN-systemet. Kritikerne anklaget forholdet mellom Paris og disse landene for å være en form for skjult kolonialisme.

Synet på Frankrike endres 

I løpet av de siste årene økte skepsisen mot Frankrikes nærvær i Vest-Afrika. Den går ut på at Frankrike fremdeles oppfører seg som en kolonimakt. Den blåste opp i Mali på slutten av 2019 og på begynnelsen av 2020. 

Den ivorianske forfatteren Boubacar Boris Diop forklarte i Le Monde diplomatique i mars 2020 at protestene skyldes at kritikken mot fransk imperialisme. Tradisjonelt har den vært begrenset til intelligentsiaen. Nå tar den veien ut til massene.

Vestafrikanerne stoler ikke lenger på at Paris kan «gjøre jobben» og ser etter alternativer

Ungdommen som vokste opp etter kolonitiden, har et annet forhold til Frankrike enn forrige generasjoner. Som avisen Le Monde påpekte i november 2022, ser de ikke på franskmenn som redningsengler. De godtar heller ikke at eksterne aktører bidrar til å holde despoter ved makten på bekostning av demokrati. I tillegg protesterer de mot en mer restriktiv fransk innvandringspolitikk, som oppfattes som ydmykende.

Motstanden mot det franske nærværet skyldes til slutt at Paris ikke lyktes med å skape fred og stabilitet i Sahel-regionen. Etter flere år med harde kamper, har man ikke blitt kvitt jihadistiske grupper som opererer der. 

Om andre aktører kan overta en slik rolle – og på hvilke premisser –, er uklart. Statskupp eller kuppforsøk i Guinea-Bissau i 2022, Guinea i 2021 og Sierra Leone i 2023, tyder på at hele Vest-Afrika trues av destabilisering. Kamerun kan være neste mann. Ustabiliteten vil skape flere humanitære og sikkerhetspolitiske utfordringer for regionen og Europa. 

Mest lest

    Utdatert praksis 

    Franske myndigheter innrømmer at håndteringen av forholdet til vestafrikanske land preges av konservatisme og har gått ut på dato. Samtlige franske presidenter siden Georges Pompidou på 1970-tallet lovet å gjøre noe med det. Men seige vaner er vanskelig å forandre. Pascal Boniface, som leder Instituttet for internasjonale og strategiske studier, forklarte i mars 2023 at Frankrike for lenge har spilt på lojalitetsbånd til korrupte afrikanske statsledere mot folkets vilje.

    Ungdomsgenerasjonen vil ikke ha dem lenger. På en annen side kan ikke Frankrike ta på seg all skyld for at vestafrikanske aktører som kaprer til seg makt, virker uinteresserte i demokratiet.

    Frankrikes president Macron varslet etter 2017 at Frankrike ikke lenger ville godta at samarbeidspartnerne i Vest-Afrika bryter menneskerettigheter og beriker seg på bekostning av befolkningen. Blir det gjort, kan det også bety at Frankrike blir mindre attraktivt for lykkejegere som trenger ekstern støtte for å beholde makt etter et vellykket statskupp.

    Vest-Afrika vekker interesse 

    Mange vil ha en bit av Vest-Afrika. USA og Russland er særlig spennende. For Michael Shurkin, militær ekspert og tidligere ansatt i RAND og CIA, er Frankrikes tid i Afrika over. I tidsskriftet Conflit fra august 2023 fortalte om han at franskmennene må ta på seg skylden for russernes inntog i Sahel.

    Vestafrikanerne stoler ikke lenger på at Paris kan «gjøre jobben» og ser etter alternativer. Frankrikes tilbaketrekking anses av Washington som en forutsetning for å motarbeide Russlands innflytelse. Et Frankrike uten Vest-Afrika vil dessuten lettere gli inn i NATOs prioriteringer under amerikansk lederskap.

    Russland får også med seg at frankofobien øker i Vest-Afrika. Landet trenger naturressurser til å føre krigen mot Ukraina. Enhver anledning til å svekke Vesten må også brukes. 

    Som Elise Lamber påpekte for France Info i august 2023, bygger prorussiske holdninger i Sahel på gamle bånd mellom vestafrikanske land og den avdøde Sovjetunionen. Minnet om russernes støtte til «frihetskampen» lever der. Det har Putin tenkt å utnytte.

    Forskeren ved Carnegie Endowment for International Peace Paul Stronski forklarte for BBC i mai 2023 at Moskva kan tilby sikkerhetstjenester, politisk rådgiving, desinformasjon og våpen. Til gjengjeld ber Moskva om tilgang til naturressurser og at man støtter russernes antivestlige koalisjon. For å lykkes med det må franskmennene først ryddes av veien.

    Washington og Moskva er ikke franskmennenes eneste problem. Også Kina, Japan, Tyrkia og Emiratene har utviklet en «Afrika-strategi», som sikter til å få innpass på kontinentet. Samtidig veier Frankrike mindre enn før i Afrika og omvendt. 

    I september 2021 noterte Skolen for økonomisk krigføring i Paris at landets markedsandel i Afrika ble halvert i løpet av de siste 20 årene. I samme periode firedoblet markedet. Afrika utgjør 2,4 prosent av Frankrikes handelsbalanse, mot 35 prosent etter avkoloniseringen.

    Franske omprioriteringer 

    Franskmennene kommer ikke til å trekke seg helt ut. Men de må omprioritere og satse mer på kyststatene, med vekt på Dakar, Libreville og Abidjan. Derfra er veien til det engelsktalende Afrika kortere. Paris beholder militære styrker i Djibouti og Emiratene om nødvendig.

    Inntil videre ser Paris mer mot Sørøst-Asia. Der ligger den økonomiske veksten og fremtidens sikkerhetsutfordringer. Etter ubåtskandalen i Australia i 2021 trappet Frankrike opp samarbeidet med India, Indonesia og Singapore. Det kompenserer til en viss grad for tapet av lederrollen i Vest-Afrika. Skal landet tilbake dit, må det imidlertid være med en helt annen innstilling overfor regionale aktører og med mer effektive måter å møte en hardere ekstern konkurranse på.

    Vi vil gjerne høre fra deg!

    TA KONTAKT HER
    Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

     

    Powered by Labrador CMS