I løpet av de siste årene har skepsisen mot Frankrikes nærvær i Vest-Afrika økt. Den går ut på at Frankrike fremdeles oppfører seg som en kolonimakt, skriver kronikkforfatteren.
(Foto: Shutterstock / NTB)
Frankrike mister taket på Vest-Afrika
KRONIKK: 25. september 2023 varslet president Macron at det militære samarbeidet mellom Frankrike og Niger avsluttes og at franske styrker trekker seg ut av landet innen rimelig tid. Situasjonen i Niger, sammen med lignende forløp i Gabon, Mali og Burkina Faso, reiser spørsmålet om fremtiden til det franske nærværet i Vest-Afrika.
Gabon,
Niger, Mali og Burkina Faso er tidligere kolonier i Fransk Vest-Afrika, som
eksisterte mellom 1904 og 1960. Området inkluderte Senegal, Fransk Guinea (nå
Guinea), Elfenbenskysten, Øvre Volta (nå Burkina Faso), Dahomey (nå Benin),
Fransk Sudan (nå Mali), Niger og Mauritania.
Etter
avkoloniseringen bevarte Paris tette politiske og økonomiske bånd til
hovedstedene i disse landene gjennom franc-sonen og bistandspolitikken. Til
gjengjeld fikk franske bedrifter stabil markedstilgang til ettertraktede
naturressurser.
Fransk innflytelse kom også til uttrykk gjennom bilaterale
forsvarsavtaler, som sikret en militær tilstedeværelse i Vest-Afrika og bidro
til å gjøre Frankrike viktig i FN-systemet. Kritikerne anklaget forholdet
mellom Paris og disse landene for å være en form for skjult kolonialisme.
Synet på
Frankrike endres
I løpet av
de siste årene økte skepsisen mot Frankrikes nærvær i Vest-Afrika. Den går ut
på at Frankrike fremdeles oppfører seg som en kolonimakt. Den blåste opp i Mali
på slutten av 2019 og på begynnelsen av 2020.
Den ivorianske forfatteren Boubacar Boris Diop forklarte
i Le Monde diplomatique i mars 2020 at protestene skyldes at
kritikken mot fransk imperialisme. Tradisjonelt har den vært begrenset til
intelligentsiaen. Nå tar den veien ut til massene.
Vestafrikanerne stoler ikke lenger på at Paris kan «gjøre jobben» og ser etter alternativer
Ungdommen
som vokste opp etter kolonitiden, har et annet forhold til Frankrike enn forrige
generasjoner. Som avisen Le Monde påpekte i november 2022, ser de ikke på
franskmenn som redningsengler. De godtar heller ikke at eksterne aktører bidrar
til å holde despoter ved makten på bekostning av demokrati. I tillegg
protesterer de mot en mer restriktiv fransk innvandringspolitikk, som oppfattes
som ydmykende.
Motstanden
mot det franske nærværet skyldes til slutt at Paris ikke lyktes med å skape
fred og stabilitet i Sahel-regionen. Etter flere år med harde kamper, har
man ikke blitt kvitt jihadistiske grupper som opererer der.
Om andre aktører
kan overta en slik rolle – og på hvilke premisser –, er uklart. Statskupp eller
kuppforsøk i Guinea-Bissau i 2022, Guinea i 2021 og Sierra Leone i 2023, tyder
på at hele Vest-Afrika trues av destabilisering. Kamerun kan være neste
mann. Ustabiliteten vil skape flere humanitære og sikkerhetspolitiske
utfordringer for regionen og Europa.
Utdatert
praksis
Franske
myndigheter innrømmer at håndteringen av forholdet til vestafrikanske
land preges av konservatisme og har gått ut på dato. Samtlige franske
presidenter siden Georges Pompidou på 1970-tallet lovet å gjøre noe med det.
Men seige vaner er vanskelig å forandre. Pascal Boniface, som leder Instituttet
for internasjonale og strategiske studier, forklarte i mars 2023 at Frankrike for lenge
har spilt på lojalitetsbånd til korrupte afrikanske statsledere mot folkets
vilje.
Ungdomsgenerasjonen vil ikke ha dem lenger. På en annen side kan ikke
Frankrike ta på seg all skyld for at vestafrikanske aktører som kaprer til seg
makt, virker uinteresserte i demokratiet.
Frankrikes president Macron
varslet etter 2017 at Frankrike ikke lenger ville godta at samarbeidspartnerne
i Vest-Afrika bryter menneskerettigheter og beriker seg på bekostning av
befolkningen. Blir det gjort, kan det også bety at Frankrike blir mindre
attraktivt for lykkejegere som trenger ekstern støtte for å beholde makt etter
et vellykket statskupp.
Vest-Afrika
vekker interesse
Mange vil ha
en bit av Vest-Afrika. USA og Russland er særlig spennende. For Michael
Shurkin, militær ekspert og tidligere ansatt i RAND og CIA, er Frankrikes tid i
Afrika over. I tidsskriftet Conflit fra august 2023 fortalte om han at
franskmennene må ta på seg skylden for russernes inntog i Sahel.
Vestafrikanerne
stoler ikke lenger på at Paris kan «gjøre jobben» og ser etter alternativer.
Frankrikes tilbaketrekking anses av Washington som en forutsetning for å
motarbeide Russlands innflytelse. Et Frankrike uten Vest-Afrika vil dessuten
lettere gli inn i NATOs prioriteringer under amerikansk lederskap.
Russland
får også med seg at frankofobien øker i Vest-Afrika. Landet trenger
naturressurser til å føre krigen mot Ukraina. Enhver anledning til å svekke
Vesten må også brukes.
Som Elise Lamber påpekte for France Info i august 2023, bygger prorussiske
holdninger i Sahel på gamle bånd mellom vestafrikanske land og den avdøde
Sovjetunionen. Minnet om russernes støtte til «frihetskampen» lever der. Det
har Putin tenkt å utnytte.
Forskeren
ved Carnegie Endowment for International Peace Paul Stronski
forklarte for BBC i mai 2023 at Moskva kan tilby
sikkerhetstjenester, politisk rådgiving, desinformasjon og våpen. Til gjengjeld
ber Moskva om tilgang til naturressurser og at man støtter russernes
antivestlige koalisjon. For å lykkes med det må franskmennene først ryddes av veien.
Washington
og Moskva er ikke franskmennenes eneste problem. Også Kina, Japan, Tyrkia og
Emiratene har utviklet en «Afrika-strategi», som sikter til å få innpass på
kontinentet. Samtidig veier Frankrike mindre enn før i Afrika og omvendt.
I september 2021 noterte Skolen for økonomisk krigføring i
Paris at
landets markedsandel i Afrika ble halvert i løpet av de siste 20 årene. I samme
periode firedoblet markedet. Afrika utgjør 2,4 prosent av Frankrikes
handelsbalanse, mot 35 prosent etter avkoloniseringen.
Franske
omprioriteringer
Franskmennene
kommer ikke til å trekke seg helt ut. Men de må omprioritere og satse mer på
kyststatene, med vekt på Dakar, Libreville og Abidjan. Derfra er veien til det
engelsktalende Afrika kortere. Paris beholder militære styrker i Djibouti og
Emiratene om nødvendig.
Inntil
videre ser Paris mer mot Sørøst-Asia. Der ligger den økonomiske veksten og
fremtidens sikkerhetsutfordringer. Etter ubåtskandalen i Australia i 2021 trappet
Frankrike opp samarbeidet med India, Indonesia og Singapore. Det kompenserer
til en viss grad for tapet av lederrollen i Vest-Afrika.
Skal landet tilbake dit, må det imidlertid være med en helt annen
innstilling overfor regionale aktører og med mer effektive måter å møte en
hardere ekstern konkurranse på.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?