Fordøyelseskanalen vår, hvor alt vi spiser blir prosessert for å sikre god nedbryting og maksimalt næringsopptak, er pepret med virus, bakterier, parasitter og sopp. Fra munn til endetarm.

Fellesbetegnelsen på disse små er mikroorganismer eller mikrober, og når vi snakker om mikrober som bor i tarmen, kaller vi dem ofte for tarmflora. Et velfungerende samarbeid mellom oss og mikroorganismene gir utallige helsefordeler. De har nøkkelfunksjoner i fordøyelse, og i tillegg kan de lage vitaminer, næringsstoffer og andre komponenter som er essensiell for god helse.

En annen, og kanskje mindre kjent funksjon som er nært knyttet til mikrobene, er etablering, utdanning og beredskap av immunforsvaret. De siste årene er det blitt kjent at forandringer i sammensetning av tarmfloraen kan føre til ulike metabolske forstyrrelser og betennelsessykdommer, inkludert irritabel tarm-syndrom, fedme, type 2 diabetes, åreforkalkning, allergi og kreft.

Også autoimmune sykdommer, hvor immunforsvaret vårt angriper kroppens organer, har den senere tid blitt lenket til sammensetning av tarmflora.

Mikrober som lærer opp immunforsvaret

Sammenhengen mellom tarmflora og sykdommer har ført til at forskere verden over har fattet interesse for hvordan mikrobene påvirker immunforsvaret, og hvordan og hvorfor vi er avhengige av en velfungerende tarmflora for å unngå eller redusere alvorlighetsgraden av dem.

Som resultat, tikker teorier og svar på mekanismene som knytter immunforsvaret til mikrobene inn i anerkjente tidsskrift. Vi vet nå at næringsstoffer og andre komponenter som produseres av mikrobene i tarmsystemet vårt kan direkte regulere utvikling, balanse og funksjoner av immuncellene som utgjør immunforsvaret.

En god tarmflora gir beskyttelse - helt fra fødselen

Økt risiko for allergi, astma og andre betennelsesrelaterte sykdommer er koblet til blant annet mangel av tarmbakterien Bifidobacteria. En spennende studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Cell i vår viser den direkte mekanismen på hvordan Bifidobacteria er med på å regulere immunforsvaret.

De finner at babyer som manglet Bifidobacteria infantis (B.infantis), en Bifidobacteri-art som er koblet til babyer og små barn, hadde økt forekomst av betennelsestilstander tidlig i livet. Forskerne fant at dette hadde sammenheng med uønsket aktivering av immunsystem. I babyer med normal forekomst av bakterietypen B.infantis, fant de høyere nivå av immunceller som sørger for balanse i immunsystemet.

Da forskerne i denne studien gav nyfødte babyer tilskudd med B.infantis, var resultatet klart færre tilfeller av betennelsesrelaterte sykdommer blant babyene. Et melkesyreprotein (indole-3-lactic acid) produsert av denne bakterien, gjorde at nivået av det immunregulerende enzymet galectin-1 i immunceller (såkalte T celler) økte, som førte til gunstig immunregulering.

God tarmfloraen styrker immunforsvaret

Dette funnet viser en klar sammenheng mellom tarmflora og immunregulering hos nyfødte barn. Studien viser videre at for å unngå betennelsessykdommer også senere i livet, er det viktig at vi har fokus på at babyer har tilstrekkelig nivå av B.infantis.

I takt med overgang fra amming til fast føde, forandrer tarmens mikroflora seg, og gjennom hele livet samarbeider tarmflora og immunceller i tarmene tett. Dette samarbeidet er avgjørende for at immunforsvaret vårt ikke skal reagere på gunstige mikrober, men kun alarmeres når sykdomsfremkallende mikrober ankommer.

Ved ubalanse i tarmflora ville dette samarbeidet forstyrres og kan føre til utvikling av sykdom, ikke bare lokalt i tarmen, men også systemisk i kroppen.

Spis riktig - gi mikrobene energi til å passe på deg

Nyere forskning viser også hvordan kosthold påvirker samspillet mellom immunforsvaret og mikrobene. Spesielt er det vist at vestlig diett har negativ påvirkning på dette samspillet. Som et eksempel ser man at en diett med høyt innhold av mettet fett gir gode levekår for Bilophila wadsworthia, en bakterie som er vist å påvirke immuncellene i negativ regning.

I en musemodell er det videre vist at oppvekst av denne bakterien øker sjansen for å utvikle kolitt. Fra en annen studie ble det vist at gruppen med mennesker som spiste ekstra fullkorn, fra bygg og brun ris, ble sammensetning av tarmflora forandret og nivå av markører for betennelse i blodet senket.

Ved å mate mikrobene våre riktig, er det mye som tyder på at vi øker deres mulighet til å produsere næringsstoffer og regulerende stoffer til våre immunceller. I tillegg vil deres tilstedeværelse beskytte rent fysisk med å oppta plass og dermed forhindre at sykdomsfremkallende mikrober kan etablere seg i tarmen og trenge inn i kroppen. Mange av tarmbakteriene våre produserer også stoff (bakteriociner) som direkte kan drepe uvedkommende mikrober.

Spis deg friskere

Det mest nærliggende å begynne med er å vurdere livsstilen vår, kanskje med ekstra fokus på kosthold. I takt med ny kunnskap som viser hvorfor tarmfloraen er viktig for helsen vår, blir det mer og mer hold i ordtaket «du blir hva du spiser».

Hva vi spiser, kan vi kontrollere, og vi har med dette makt til å påvirke, vedlikeholde eller gjenopprette balanse i tarmfloraen vår. Den muligheten bør vi gripe med begge hender. For alle som allerede sliter med betennelsessykdommer, kroniske lidelser og også andre sykdommer, kan også direkte overføring av mikroflora fra friske donorer hjelpe for å opprette balanse i tarmflora.

Dette er en metode som har vist svært god virkning hos pasienter med irritabelt tarmsyndrom og alvorlige infeksjoner forårsaket av bakterien Clostridium difficile. Potensialet av denne metoden er ikke på langt nær utnyttet i helsevesenet, og vil etter min mening få en stor betydning i behandling av pasienter med alle typer infeksjonssykdommer i fremtiden.

Men også etter en slik behandling, må vi selv passe på å nære våre nye mikrober med riktig mat, slik at de kan hjelpe med å gjenopprette balanse og styrke immunforsvaret vårt. For Bifidobacteria familien er det vist at inulin, som finnes blant annet i artisjokk, løk, hvitløk asparges og banan, gir gunstig effekt.

Gunstig med fermentert mat

Selv om det gjenstår å finne spesifikk mat for alle de ulike mikrobene i tarmfloraen vår er det klart at fermenterte matvarer som kimchi, rødbeter, eplesidereddik, agurker, surkål, yoghurt fra kokosnøttmelk, fermentert drikke og fiberrik mat er gunstig for mangfoldet.

I tillegg vil det være gunstig å redusere bruk av sukker, samt erstatte hvitt sukker med honning. Også å bytte ut prosessert mat fra fabrikker, med hjemmelaget mat fra råvarer, vil også bidra til økt variasjon i tarmfloraen. En god investering for å oppnå bedre helse.

Et velfungerende immunsystem vil beskytte oss bedre mot sykdom generelt, både kroniske, men også andre sykdommer inkludert luftveissykdommer som COVID-19, forkjølelser, omgangssyke og annet. Det er verdt å strebe litt etter.

LES OGSÅ:

Populærvitenskap:

Slik kan du trene ditt psykologiske immunforsvar

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap