Vi håper at Tonje Brenna tar med seg disse innspillene inn i arbeidet med ny handlingsplan for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser overleveringen av NOU-utredningen om negativ sosial kontroll ved utvalgsleder Henriette Sinding Aasen.(Foto: Jan Langhaug / NTB)
Når «negativ sosial kontroll» blir et villedende begrep
KRONIKK: Når ett og samme begrep brukes om alt fra frihetsberøvelse og alvorlig psykisk vold til ungdoms kles- og ruspress, er begrepet mer villedende enn veiledende.
Monica FiveAarsetForsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet
IngridSmetteForsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet
StineBrulandForsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Begrepet negativ sosial kontroll
ble innført for å sette ord på foreldre og storfamilies problematiske kontroll
og begrensning av barn og unges selvbestemmelse og frihet knyttet til egen
kropp, seksualitet og ekteskap.
Vi ser med bekymring på at negativ
sosial kontroll brukes om stadig flere handlinger og problemer. Et eksempel finner
vi i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) nylig publiserte Hvordan
går det med integreringen i Norge?.
Her heter
det:
«Negativ
sosial kontroll foregår ikke kun mellom voksne og unge, det foregår også
unge imellom – og det foregår på skolen. Elever kontrollerer hverandre på
bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og religionsutøvelse,
særlig knyttet til faste under ramadan. Kontrollen utøves blant annet
mellom kjærester og eks-kjærester, og i form av gruppepress, som
kan handle om for eksempel klespress og press på bruk av
rusmidler.» (s. 120)
Vi ser med bekymring på at negativ sosial kontroll brukes om stadig flere handlinger og problemer.
En slik utvidet bruk av begrepet finner vi også i en kronikk av IMDi-direktør,
Libe Rieber-Mohn. Vi mener at selv om negativ sosial kontroll er et symbolsk
kraftig begrep, bidrar det verken til økt kunnskap eller målrettet innsats
overfor minoritetsunge.
Vi som skriver denne kronikken, har
nylig evaluert to
pilotprosjekter med mangfoldsrådgivere – tidligere
minoritetsrådgivere – i skolen på vegne av IMDi. Mangfoldsrådgiverordningen har
siden 2008 vært en kjempesatsing fra myndighetene. Den er førstelinjen i
arbeidet mot tvangsekteskap og æresrelatert kontroll og vold.
Mangfoldsrådgiverne skal
registrere henvendelser fra eller på vegne av enkeltpersoner som «saker» i et
registreringsverktøy IMDi har utviklet. Disse registreringene blir jevnlig
referert i media og oppfattes som tall på omfanget av negativ sosial kontroll og
æresrelatert vold.
Det er misvisende å bruke
mangfoldsrådgivernes registreringer for å si noe om omfang. En opplagt grunn,
er at det avhenger av antall mangfoldsrådgivere. Men det er også uklart hva som
ligger bak når noe telles som en sak.
Hvis «alt» som angår minoritetsungdom blir oppfattet som negativ sosial kontroll, er det lite konstruktivt.
Negativ sosial kontroll er den klart
største sakskategorien, 594 av 899 saker i 2023. Evalueringen vår viser at det
er usikkerhet både blant mangfoldsrådgivere, IMDi og skolene rundt hva negativ
sosial kontroll egentlig er.
Hva er
konsekvensen av disse uklarhetene?
Den nylig publiserte NOU-en Lov og frihet slår fast at
negativ sosial kontroll er for upresist
til å kunne fungere som juridisk begrep. En rekke av de handlingene negativ
sosial kontroll er ment å omfatte, er allerede inkludert i eksisterende
straffebetegnelser om mishandling, trusler, frihetsberøvelse og hensynsløs
atferd.
NOU-en peker også på at grensene mellom akseptabel og uakseptabel
sosial kontroll ofte glidende (s. 57). Konsekvensen av at et begrep ikke lar
seg definere presist, er at det er dårlig egnet både for statistikk og for
rettssalen.
Uklart hva mangfoldsrådgiverne skal gjøre
Annonse
Skolen er ikke en rettssal.
Likevel er det også her nødvendig å sortere uønskede handlinger fra hverandre:
mobbing og press mellom elever, kontroll ved at foreldre eller storfamilie får
vite hva barna deres gjør i skolen, og bekymringsfulle holdninger i konservative
religiøse ungdomsmiljøer. Effektiv innsats for å bekjempe disse tingene krever
ulike forebyggende tiltak.
Utviklingen
som beskrives ved flere Oslo-skoler, må tas på alvor. Men hvis «alt» som angår minoritetsungdom blir oppfattet som negativ
sosial kontroll, er det lite konstruktivt. Og hvis mobbing og gruppepress blant
minoritetselevene blir omtalt som negativ sosial kontroll, mens majoritetselevers
press ikke blir det, er det problematisk.
Vi håper at Tonje Brenna tar med seg disse innspillene inn i arbeidet med ny handlingsplan for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll.
Skolene får en gratis personalressurs,
som IMDi har ansvar for. Betingelsen er at mangfoldsrådgiverne får arbeide mot negativ
sosial kontroll blant elevene. Men hva som ligger i dette mandatet er uklart
for de som arbeider i skolen – også for elevene.
I skolen er mangfoldsrådgiverne
en av flere voksne ansatte – kontaktlærere, sosiallærere, miljøteam,
helsesykepleiere – som arbeider med elevenes trivsel og utvikling. At oppdraget
er uklart, kan gjøre samarbeidet vanskelig.
Veien videre – ny handlingsplan
De siste 20–25 årene har vi fått
mer kunnskap om æresrelatert vold og kontroll i Norge. En rekke aktører har bidratt
til betydelig utvikling innenfor lovverk, tiltaksapparat og hjelpetilbud.
En
forutsetning for å videreutvikle godt forebyggende og sosialfaglig arbeid, er
en felles forståelse av hva som skal forebygges og motarbeides. Begrepet
negativ sosial kontroll bidrar ikke til dette.
Vi håper at Tonje Brenna tar med
seg disse innspillene inn i arbeidet med ny handlingsplan for å forebygge og
bekjempe negativ sosial kontroll.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?