Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I et innlegg på forskning.no i sommer hevder professor Finn Egil Skjeldestad og leder for Abortutvalget, Karin Sønderland, at en utvidelse av grensen for selvbestemt abort fra 12 til 18 uker ikke vil påvirke aborttallene. Premissene for påstanden holder ikke.

Påstanden om en null-effekt av utvidelsen fra 12 til 18 uker baserer seg dels på en omfattende studie av Skjeldestad og kolleger, nylig publisert i PLos ONE . 

I denne artikkelen vises det til data for Island, hvor grensen for selvbestemt abort ble utvidet til 21 uker i 2019. Aborttallene for årene etter 2019 viser ingen oppgang. Skjeldestad et al. konkluderer på dette grunnlag med at utvidelsen ikke har gitt en økning i aborttallene (s. 11). Analysen er imidlertid uegnet til å trekke konklusjoner om effektene av utvidelsen.

Pandemi, prevensjon og andre faktorer

For det første ble endringen på Island gjennomført på et veldig spesielt tidspunkt: I begynnelsen av Covid-pandemien. 

I perioden etter lovendringen ble en rekke sosiale møteplasser stengt ned. Mindre sosial omgang gir færre uønskede graviditeter. I tillegg kan pandemien ha endret folks verdier og indirekte påvirket aborttallene. Vi ser i flere land at antall aborter gikk ned under pandemien, også i Norge. 

For det andre viser tidligere forskning at beslutninger om svangerskapsavbrudd påvirkes av en rekke andre faktorer enn lovgivingen: tilgjengeligheten av prevensjon, den økonomiske situasjonen, seksualopplæring, utdanning og så videre.

Uten at pandemien og de andre påvirkningsfaktorene tas inn i analysen, kan ikke effekten av lovendringen isoleres. Det er fullt mulig at selve lovendringen på Island isolert sett gav flere aborter, men at andre faktorer, inkludert pandemien, virket i motsatt retning og derved gav en netto nedgang.

Regjeringen går i samme fella

Skjeldestad et al. er dessverre i godt selskap når det gjelder uholdbare kausal-betraktninger i abortdebatten. Regjeringen antyder i et digitalt notat om forslaget til ny abortlov at en utvidelse i Norge neppe vil gi noen økning i aborttallene med følgende begrunnelse: 

«forskning på abort i de europeiske landene viser at graden av selvbestemmelse i liten grad sammenfaller med antall aborter. Aborttallene er ikke høyere i land der kvinner har stor grad av selvbestemmelse».

Problemet med dette resonnementet er det samme som i Skjeldestads studie: Lovgivingen er bare en av mange faktorer som påvirker abortratene. 

Motsatt konklusjon i Nederland

Alle faktorene må tas med i analysen for å isolere effekten av lovendringen. Dersom dette gjøres, kan bildet endre seg. Det ser vi i en studie av aborttall i Nederland for perioden 1954-2002. 

Nederland løftes ofte frem som «bevis» på at loven ikke har betydning fordi landet har en liberal lov, men relativt lave abortrater. Men analysene i denne artikkelen viser det stikk motsatte: 

Når man tar inn flere faktorer som har betydning og isolerer effekten av liberalisering av loven, ser man at liberaliseringen gav signifikante økninger i aborttallene.

Fra forskersonen:

Derfor bør du unngå å stille et barn det samme spørsmålet flere ganger

Dette vil bidra til lavere sykefravær i Norge