Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Jeg må få orden på gebisset»- Sindre Buraas, toppløper og podkastvert

Sindre Buraas, multitalentet innen ski, sykling, motbakkeløp, ultraløp og friidrett, har smertelig fått erfare hvordan oral helse og idrettslige prestasjoner interagerer gjennom et aktivt liv. 

Sindre, som ble juniorverdensmester i motbakkeløp i 2008 og oppnådde en 13.plass i VM finalen på 5000m i Moskva i 2013, har nå konvertert til lange fjelløp ved siden av sin arbeidshverdag som interiørarkitekt.

Sindre forteller om tannsmerter i forkant av sin viktigste konkurranse i sommer, OCC (Orsières-Champex-Chamonix), som er et fjelløp på 55 kilometer med 3500 høydemeter og startpunkt på grensen mellom Sveits og Frankrike.

«Tannpuss ble en form for smertelindring»

Sindre forteller: 

«Et par dager før konkurransestart i OCC kom tannsmertene gradvis. Jeg kjente igjen smertene fra tidligere og jeg skjønte hva som kom. Søvnen ble dårligere, det medførte økt psykisk stress og lite mentalt overskudd. Jeg opplevde også dårligere muskeltonus og svakere muskulatur. Restitusjonsevnen ble derav mye dårligere, og i etterkant skjønte jeg at kvalitetsøktene i forkant av løpet kostet for mye. Videre fikk jeg ofte en trang til å pusse tennene, tannpuss ble en form for smertelindring. Jeg som aldri tar smertestillende, måtte nå bruke paracet for å ta smertetoppene».

Sindre spiller ukentlig inn Norges ledende løpepodcast «Breaking Marathon Limits» sammen med Kristian Ulriksen. Her har Sindre vært åpen om problemer med gebisset (gjengitt av ham selv). 

Tilbake fra Sveits tok Sindre raskt kontakt med tannlege, fikk behandling og reparerte flere tenner. Den merkbare effekten ved å gjenvinne en sunn munnhelse kom raskt, kroppen var klar til kvalitetsøkter igjen og evnen til restitusjon var tilbake.

Trening, tenner og kosthold

Livet som toppidrettsutøver kan utgjøre en risiko for munnhelsen. Dette skyldes dels kostholdet, som ofte innebærer et høyt og hyppig inntak av karbohydrater og syreholdige sportsdrikker og geler, og dels fysiologiske faktorer, som munntørrhet og en treningsindusert, midlertidig reduksjon av immunsystemets funksjoner. 

I hvor stor grad fysisk aktivitet påvirker munnhelsen, avhenger av idrettsgren, treningsmengde og intensitet. Mens mosjonister ser ut til å ha bedre munnhelse enn personer som ikke trener, kan bildet se annerledes ut for toppidrettsutøvere. 

Noen ganger vil det oppstå en konflikt mellom kostholdet som er optimalt for ytelse og restitusjon, og det som er gunstig for munnen og tennene. 

Nylig inngikk Skiforbundet og sjokoladeprodusenten Nidar en sponsoravtale. Cathrine Instebø, daglig leder Skiforbundet langrenn, uttaler at «dette smaker nesten som gull» og påpeker utøvernes behov for rask tilførsel av energi etter harde økter. 

Viktig å spre kunnskap om munnhelse

Denne energien, ofte i form av raske karbohydrater, er viktig for utøverens fysiske form, men krever også kunnskap, tiltak og støtte for å ivareta munnhelsen. Mens toppidrettsutøveres generelle helse ofte er godt ivaretatt gjennom et solid støtteapparat, gjelder ikke dette nødvendigvis munnhelsen. 

Derfor er det viktig å spre kunnskap om dette temaet til utøverne selv, deres trenere og medisinske personell, og til tannhelsepersonell. 

Tidligere i høst kunne vi lese om kombinertløper Jarl Magnus Riiber, som måtte stå over sesongåpningen på Beitostølen på grunn av problemer med en visdomstann. Akutte tilstander som smertefulle visdomstenner, skader på tenner eller bløtvev i munnen, og tannpine kan føre til at utøvere må stå over treninger eller konkurranser. 

Vanligere er det at munnhuleproblemer er mer lavgradige, og kommer i veien for god restitusjon, søvn, konsentrasjon, selvtillit og næringsinntak, slik som beskrevet av Sindre Buraas. Dette fører ikke nødvendigvis til fravær, men kan gi lavere kvalitet av trening og redusert ytelse i konkurranse.

Utøvere og tannhelsepersonell må samarbeide

Som oppsummering er det viktig at tannhelsepersonell og utøvere spiller på lag. Sett i sammenheng med økt risiko for oral patologi anbefaler World Dental Federation (FDI) et recallintervall på seks måneder for toppidrettsutøvere. 

Med tanke på utøvernes travle hverdager og at A-stipendet til Olympiatoppen er på 160 000 kroner, hvor mye kan dette støtte en prioritering av tannhelsen? Gjennom gunstig samhandling, for å fremme god munnhelse, optimaliseres prestasjonsevnen, følelsen av velvære, selvtillit og en utøver som ivaretas etter beste evne.

Tennene våre mangler en egen evne til å regenerere. Et lite problem blir fort til et stort problem, skal konsekvensen være at den pensjonerte toppidrettsutøveren står igjen med dårlig tannstatus? 

Til syvende og sist er det utøveren selv som må ta avgjørelser angående kosthold og sin egen treningshverdag. For å kunne ta informerte valg må utøveren ha et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan toppidrett og munnhelse påvirker hverandre. 

Heldigvis, kan tannlege eller tannpleier hjelpe til med å spre kunnskap og jobbe sammen med utøveren for å finne gode og implemeterbare løsninger. Slik vil faren for negativ innvirkning på munnhelsen reduseres.

I tillegg bør støtteapparatet kobles inn og gjøres oppmerksom på viktigheten etter å strebe etter optimal munnhelse for å hente ut den best tenkelige ytelse og livskvalitet for utøveren.

Aktuelt fra forskersonen:

Det er ikke bare på landet vi kan dyrke mat

I norsk skole får ikke alle elever under­visningen de har krav på