Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mat og beredskap er to ord som stadig oftere nevnes i samme setning. Norge importerer hvert år en stor andel av kaloriene som fortæres i landet. I en urolig verden gir dette grunn til å spørre: 

Hva om import blir mer problematisk i fremtiden?

Gamle kart viser vei

NIBIO har nylig gjennomført et prosjekt der målet var å kartlegge potensialet for matproduksjon i Oslo. Gamle kart har vist oss arealer som tidligere ble vurdert å være velegnet for jordbruk. 

Ved å sammenligne gamle og nye kart kan vi utforske muligheter som finnes ennå. Et areal som fortsatt er grønt og med gammel matjord i behold vil ved behov relativt enkelt kunne tas i bruk igjen. For areal som er blitt tildekket av asfalt eller betong og der matjordlaget fjernet, er dette vanskeligere.

Vår konklusjon er at potensialet for matproduksjon i Oslo ikke på langt nær er utnyttet i dag. I tillegg til det området som er kartlagt som jordbruksareal, er det nesten ett tusen dekar som fanges opp av vår analyse. Dette arealet har tidligere vært fulldyrket mark. 

Selv om det har gått ut av bruk, har det så langt unngått asfalt og betong. Med et klima og jordsmonn som i liten grad er begrensende for vanlige norske grønnsaker for eksempel, er det gode muligheter for mer urban dyrking. For at dette ikke skal endres i negativ retning må denne kunnskapen innarbeides i arealplanleggingen.

Dyrkbar jord bygges fortsatt ned

Planmyndigheter og de som bygger ned grønt areal må vite hvilke arealer som har hvilke egenskaper. Det betyr ikke bare hvordan et areal ser ut eller hva det brukes til i dag, men også hva det kan brukes til om det oppstår nye behov.

Svært mange byer vokser utover. Mange byer har vært omgitt av jordbruksareal som så er blitt brukt som byggegrunn. I ettertid har jordvern kommet høyt på den politiske agendaen, og de siste årene har vi fått stadig strengere krav om å unngå nedbygging. 

Likevel bygges det fortsatt ned jordbruksareal eller dyrkbar jord. Og selv om vi nå mister mindre jordbruksareal per år enn vi gjorde tidligere, går vi fortsatt i minus.

Matjorda må vernes langsiktig

Det er ikke like vanlig å tenke jordvern innenfor bygrensene. Men byene vokser også innover. I villastrøk bidro kjøkkenhagene tidligere til husholdningen. Men der det tidligere var flere mål store hager er bebyggelsen nå fortettet gjennom fradelte tomter eller tettere boformer som rekkehus med «minihager» eller leilighetsblokker.

Hagene var spesielt viktige i dårlige tider. Det vanligste var å dyrke grønnsaker, frukt og bær, men enkelte hadde også kaniner eller høner og noen til og med en «villagris». 

Tiden for slik sjølberging er nok forbi, men kunnskapen om og evnen til å produsere mat vil alltid være en viktig del av et lands beredskap.

Kunnskap kan gjenoppbygges relativt raskt ved å bruke og dele den. Matjord derimot krever langsiktig vern.

Ønsker du å lese mer om denne undersøkelsen finner du rapporten her:

• Matproduksjonspotensiale i Oslo: Betydning av arealressurser og kunnskap

Aktuelt fra forskersonen:

Naturen taper: Staten må ta sin del av ansvaret

Mange blir sjokkerte når nær­skogen hogges ned uten forvarsel