Interiør spiller en avgjørende rolle i å ikke bare minne oss på hvem vi er eller hvor vi er fra, de minner oss på selve handlingen med å huske – et minne begynner alltid i et rom, skriver Hege Vetås.(Foto: Camilla Brændgaard)
Hvordan former interiør juleminnene våre?
KRONIKK: Omgivelsene våre forsterker både vår hukommelse og følelse av tilhørighet. Når vi feirer jul blir dette spesielt tydelig.
Hege RogstadVetåsHøyskolelektor, Avdeling for kunst, design og media ved Høyskolen Kristiania
«Hun tændte en ny. Da sad hun under det deiligste Juletræ; det var endnu større og mere pyntet, end det hun gjennem Glasdøren havde seet hos den rige Kjøbmand, nu sidste Juul; tusinde Lys brændte paa de grønne Grene, og brogede Billeder, som de der pynte Boutikvinduerne, saae ned til hende. Den Lille strakte begge Hænder i Veiret - da slukkedes Svovlstikken.»
Eventyret «Den lille pige med svovelstikkerne» av forfatteren H.C. Andersen finner sted midt i julehøytiden på nyttårsaften. Piken stryker av svovelstikkene som hun egentlig skal selge, for å varme seg i stedet. Det ene synet etter det andre beskriver julefeiring i rom som piken aldri selv har vært en del av, men som hun har betraktet gjennom vinduet fra utsiden. For henne er de gode rom. Hun kan levende forestille seg hvordan det er å være i dem, hvordan det lukter, hvor varmt det er der og menneskene som er i dem.
Hva er et hjem?
Innsiden av boligene våre består ikke bare av gulv, vegger og tak, men også innredning, møbler, objekter, bilder og personlige eiendeler, lyder og lukter. I kombinasjon med oss som beboere skaper dette et hjem, en liten forlengelse av oss selv som får et fysisk uttrykk. Et hjem gir oss en base og et sted å føle tilhørighet til.
Behovet for å skape en fysisk ramme rundt oss selv, er grunnleggende.
Arkitekt og professor i interiørarkitektur, Edward Hollis, mener interiør spiller en avgjørende rolle i å ikke bare minne oss på hvem vi er eller hvor vi er fra, de minner oss på selve handlingen med å huske – et minne begynner alltid i et rom. Rommet og boligen i seg selv representerer et sted hvor fortiden vår og hvem vi er kommer til uttrykk i objektene vi har valgt å omgi oss med. Vi knytter også fortiden til fremtiden ved å være i rommet og oppleve det. Det gir oss en følelse av å være del av et større hele, en kontinuitet blant oss mennesker.
Det blir svært tydelig i oss dersom vi mangler denne basen, slik piken med svovelstikkene gjør. Behovet for å skape en fysisk ramme rundt oss selv, enten den er permanent eller midlertidig, og særlig i forbindelse med en høytid, er grunnleggende.
Omgivelsene skaper minner
Julefeiring danner en spesiell atmosfære i hjemmene våre. De ulike rommene får lukter og lyder knyttet til feiringen fra maten vi lager, juletre, julepynt, musikk og mennesker som samles. Et viktig premiss for å huske noe er om «det finnes holdepunkter i situasjonen som assosieres til det man skal huske». Når vi feirer jul, gjentar vi en rekke tradisjoner og skikker hvert år. Nesten alle finner sted innenfor boligens rammer. Hjemmet, med sitt innhold, stemning og mennesker, fungerer som holdepunkter for minnene vi skaper gjennom handlingene som skjer og samspillet som oppstår i eller mellom mennesker i det vi utfører skikkene.
Annonse
Ved å for eksempel pynte juletreet med den samme pynten hvert år rekonstruerer vi minnet fra årene før om juletreet. Vi kan plassere hvor juletreet stod i mormors stue og knytte en hendelse til det, kanskje gjenkjenne lukten av det eller huske at den samme julepynten hang på hennes tre. På denne måten oppstår nettopp følelsen av kontinuitet, og hvor vi kommer fra blir tydeligere for oss.
Et julepyntet rom hvor tradisjonene gjentas er avgrenset og har en spesiell karakter og stemning.
Det samme skjer når vi betrakter et hjem utenfra eller besøker noen andres. Vi har med oss en referanseramme som vi hele tiden sammenligner verden rundt oss mot. Vi oppfatter andres preg på deres private rom og tolker dem mot vår historie. Piken med svovelstikkene kan fortsatt tolke det hun ser, gjennom sin egen referanseramme, selv om hun selv kanskje aldri har opplevd det. Hennes minner er hennes opplevelser og de er en del av henne.
«Den lille pige med svovelstikkerne» er en julefortelling, men den forteller også om hvilken glede man kan skape i et rom og hvor grunnleggende behovet vårt er for en fysisk ramme rundt våre liv og julefeiringen. Et julepyntet rom hvor tradisjonene gjentas er avgrenset og har en spesiell karakter og stemning. Det bidrar til at vi har tydelige holdepunkter som minnene om jul kan knyttes til.
