Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

En lørdag i august 2023 legger en sjark ut fra kai i Mehamn i Finnmark. Fiskeren skal på kongekrabbefangst og er alene i båten. På vei inn Tanafjorden setter han ut lenker med krabbeteiner. Når den sjette lenka går over rekka, sitter noe fast. Sjarken mister fart, fiskeren prøver å løse floka. 

I sin rapport antar Havarikommisjonen at han hekter seg fast i tauverket.

Historisk handlingsplan for tryggere fiske 

Tungt utstyr og lunefull natur utfordrer sikkerheten til havs. Men det er likevel fullt mulig for samfunnet å gjøre arbeidsplassen til fiskere tryggere. Ved nyttår lanserte Sjøfartsdirektoratet en historisk handlingsplan for økt sikkerhet til havs. Det er vi som har forsket på dette temaet i over 20 år glade for, for det som trengs er nettopp handling.

Vi vet at mange fiskere elsker friheten og selvstendigheten i yrket. De tar risikoen med på kjøpet, slik generasjonene før dem har gjort. Det er en del av hverdagen å håndtere uventede hendelser helt alene og ta raske beslutninger i situasjoner som kan ha store økonomiske konsekvenser. 

I en arbeidshverdag som denne trengs barrierer som kan forhindre de verste ulykkene. Når vi ser på ulykkene i en større sammenheng og analyserer bredere enn de direkte årsakene, trer et mønster frem.

De tre farligste næringene

De tre næringene med høyest andel dødsulykker i norsk arbeidsliv, når vi ser ulykkestallene opp mot antall sysselsatte, er fiskeri, havbruk og landbruk – i den rekkefølgen.

Havet er et sted der ulykker fort får store konsekvenser, ikke minst for alenefiskere. Men det er jo ikke bare havet som er arbeidsplassen til fiskerne. Det er også fartøyet. Og denne arbeidsplassen blir forma av regler, kvoter og reguleringer som myndighetene fastsetter. 

Samfunnet, samfunnet, samfunnet, samfunnet

Samfunnet, ikke naturen, avgjør hvilke båter det er økonomisk forsvarlig å bruke. Samfunnet, ikke naturen, fastsetter hvordan fiskekvotene fordeles. Det er samfunnet, ikke naturen, som utvikler teknologien som kunne forhindret at fiskere faller over bord, blir klemt eller skadd av utstyr om bord. Det er samfunnet, ikke naturen, som bestemmer hvilke regler som gjelder for sikkerhetsutstyr. 

Naturen rår over vær og hav, men samfunnet kan og må gjøre fiskeryrket tryggere. Stortinget har vedtatt en visjon om at ingen skal dø mens de jobber på eller ved havet. Sjøfartsdirektoratets nye handlingsplan tar samfunnets ansvar og sammenhengen mellom rammer og sikkerhet på alvor. 

Ulykker skjer ikke i et vakuum. Vår forskning peker på at opplæring, fartøydesign, kvotepolitikk, sikkerhetsutstyr og regler knyttet til dette, spiller inn på den virkeligheten fiskeren står i den dagen hen for eksempel blir dratt med lenka med krabbeteiner over bord.

Dødsulykken er et faktum

Dagen etter at krabbefiskeren la ut fra Mehamn, er en venn av han på kaia. Han ser bilen til fiskeren stå på samme sted som dagen før. Han aner uråd og ringer inn en bekymringsmelding til Hovedredningssentralen. 

Nesten samtidig ringer en annen kollega inn samme melding. Sjarken ligger ikke til kai som forventa. Redningsmannskaper drar ut på fjorden, og finner fiskeren flytende i vannet, nær en staur som markerte en krabbeteine. Båten har gått på grunn like ved, og motoren går fremdeles.

Dette er en av mange dødsulykker Havarikommisjonen har gått inn i. Flere av dødsfallene kunne vært forhindret om næringa hadde vært underlagt andre påbud og krav. En sikkerhetsline kan hindre fall over bord. 

Nødstopp kan stoppe motoren om fiskeren faller. En trådløs alarmknapp som blir aktivert i kontakt med vann, kan varsle redningssentralen på land automatisk, slik at redningsaksjonen blir igangsatt umiddelbart.

Ikke alle i næringa vil applaudere nye påbud

Sikkerhetsutstyr krever tilvenning og kan være en ekstra utgift. I den sammenheng kan vi minne om at sikkerhetsbelter i bil også var en uglesett nyvinning som aldri ville blitt tatt i bruk uten at de ble påbudt. Å innføre nye, selv upopulære, sikkerhetskrav er et ansvar myndighetene er nødt til å ta. 

De som skaffer oss mat på bordet fortjener rammebetingelser som gjør det mulig å jobbe uten å risikere liv og helse. Fiskerne fortjener den omsorgen som ligger i strengere påbud, krav og økt tilsyn. 

Nå er en visjon blitt til plan. Den videre jobben er å gjøre planen om til handling. Som sikkerhetsforskere venter vi spent på å se om myndighetene følger opp Sjøfartsdirektoratets arbeid med nødvendige ressurser.

Aktuelt fra forskersonen:

Debatten om fornybar energi og ulv har mye til felles - la konflikten leve

Dette kan Jonas lære av Sylvi for å fri til nye velgere