Forsøk på å «øke samfunnsaksepten» for både ulv og vindkraft oppleves av mange berørte som en bagatellisering av legitime bekymringer, mener innleggforfatterne.(Foto: Heiko Junge / NTB)
Debatten om fornybar energi og ulv har mye til felles - la konflikten leve
DEBATT: I vår forskning på ulvekonflikter har vi sett flere eksempler på hva som ikke fungerer når myndigheter møter lokal motstand. Her er noen råd for å unngå de største tabbene.
HeleneFigarisosiolog og Forsker, NINA
OlveKrangesosiolog og seniorforsker, NINA
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Vi har forsket på
rovdyrmotstand i mange år. Nå ser vi at konflikter rundt fornybar
energiutbygging – enten det gjelder vindkraft, solparker eller annen
infrastruktur – har mange fellestrekk med den norske ulvekonflikten.
Begge utspiller
seg gjerne i rurale områder, og konfliktene blir ofte framstilt som en kamp
mellom lokale interesser og nasjonale mål, selv om de også kan romme dype
motsetninger mellom ulike lokale grupper og hensyn.
Fare for å overse legitime bekymringer
I begge tilfeller
er det snakk om ekte interessekonflikter, hvor ulike grupper er uenige om
hvordan arealene skal brukes. Forsøk på konfliktdemping ved å «øke samfunnsaksepten»
for både ulv og vindkraft, oppleves av mange berørte som en bagatellisering av legitime
bekymringer.
Å sette som mål å «dempe konflikter» virker ofte mot sin hensikt. Det kan rett og slett være konfliktskapende
På den måten risikerer
vi å overse disse bekymringer og tvinge fram taushet. Et levende demokrati
tåler og trenger motstand.
Konfliktene
rundt vindkraftutbygging og ulveforvaltning handler ikke bare om bevaring av
natur eller arealbruk. Det handler også om makt og rettferdighet. I vår forskning
på ulvekonflikter har vi sett flere eksempler på hva som ikke fungerer når
myndigheter møter lokal motstand. Her er noen råd for å unngå de største
tabbene.
Ikke tro at
konflikter alltid må «dempes»
Å sette som mål å
«dempe konflikter» virker ofte mot sin hensikt. Det kan rett og slett være konfliktskapende.
Motstand er ikke nødvendigvis et problem som må «løses», men et
signal om at noe oppleves som galt eller dypt urettferdig.
Annonse
I ulvesaken har
vi observert at protester ofte springer ut av maktesløshet, tap av levesett, og
en følelse av å miste kontrollen over eget liv og innflytelse i eget
lokalsamfunn. Motstand mot vindkraft eller annen fornybar energi kan på samme
måte skyldes en opplevelse av å bli overkjørt av sterkere interesser.
Et godt eksempel
på at konflikt kan være et viktig varsel – snarere enn en barriere som må
forseres – er Fosen-saken, der reindriftssamene har kjempet en lang kamp for å
få anerkjent rettigheter som staten hadde tilsidesatt.
Ikke anta at
motstand skyldes kunnskapsmangel
Motstand skyldes
som regel ikke uvitenhet, det gjelder både rovdyr og energiprosjekter. I vår
forskning på rovdyrkonflikter har vi ofte møtt en holdning om at «med kunnskap
skal ulvemotstand bekjempes» – gjennom økt informasjon om ulvens atferd og
rolle i økosystemet vil skeptikere lære å akseptere den.
På liknende vis
kan det av og til virke som om myndigheter og utbyggere tror at motstand mot
for eksempel vindkraft kan snus til aksept, om bare folk forstår hvor viktig
fornybar energi er for fremtiden.
Slik skyves
legitime bekymringer og grunnleggende spørsmål til side, som: Hvor mye energi
trenger vi egentlig? Hva brukes den til? Hvem bærer kostnadene, og hvem høster
gevinstene?
Sånne spørsmål er
ikke et uttrykk for mangel på kunnskap, men snarere problematiseringer av de økonomiske
og samfunnsmessige premissene for utbyggingen – premisser som gjerne faller
utenfor det som anses som relevante temaer for lokal involvering.
Ikke bagatelliser
motstanden
Annonse
Protester mot
nasjonal politikk skyldes sjelden bare praktiske problemer. I ulvekonflikten har
vi sett at motstand handler om mye mer enn ulven selv. Det store rovdyret har
blitt et symbol på dype motsetninger mellom samfunnsklasser, og mellom bygd og
by.
Tilsvarende ser
vi i vindkraftsaker at mange opplever utbygging som et symbol på ulikhet, der naturen
og menneskene i distriktene bærer kostnadene, mens gevinstene tilfaller andre.
Og vi snakker ikke lenger bare om urbane norske eliter, men om globale
investorer og ugjennomtrengelige internasjonale selskapsstrukturer.
Husk at det motsatte
av konflikt ikke alltid er harmoni
Fravær av konflikt betyr ikke nødvendigvis at en
sak er «løst», eller at det hersker harmoni i samfunnet. Tvert imot kan
stillhet ofte være et tegn på at uenighet og kritikk er blitt sosialt
uakseptabelt.
I en nyere studie
av vindkraftutbyggingen på Fosen, har vi sett hvordan det å kritisere vindkraft
kan oppfattes som illojalitet og mangel på støtte til lokalsamfunnets
økonomiske overlevelse. Kritiske stemmer har ikke stilnet fordi uenigheten er løst,
men fordi kritikk ofte blir tolket som en trussel mot samholdet.
Det store rovdyret har blitt et symbol på dype motsetninger mellom samfunnsklasser, og mellom bygd og by.
I ulvekonflikten har
vi observert den motsatte dynamikken. I en del lokalsamfunn er det de som
ønsker ulven velkommen som helst forholder seg tause, for å unngå anklager om å
svikte naboer og andre i bygda som opplever rovdyret som en trussel. I begge
tilfeller har selve saken blitt større enn seg selv. Vindmøllene og ulvene har
blitt symboler på lokalsamfunnets identitet og fremtid.
Demokrati
trenger motstand
Ulver og
vindmøller illustrerer hvordan konflikter om konkrete saker kan speile dype samfunnsmotsetninger.
Samtidig handler det altså om reelle interessekonflikter. Det synes vi et
moderne demokrati bør tåle.
Annonse
Når konflikter
erstattes av taushet, risikerer vi å marginalisere viktige spørsmål og
perspektiver. Demokratiet er avhengig av rom for meningsutveksling, og ulike
stemmer må få komme til orde. Å tåle motstand betyr derfor også å tåle uenighet
og et mangfold av meninger.
I saker der
nasjonale og internasjonale interesser møter lokal motstand og konflikt, bør
ikke meningsbrytninger ses som et problem, men som en mulighet til å avdekke underliggende
spenninger i samfunnet.
Å tie ned motstand kan være angrep på demokratiet
Unngå derfor begreper
som «samfunnsaksept» og «konfliktdemping», som kan signalisere at motstand er
uønsket, og dermed bidra til å undergrave rettferdige og demokratiske prosesser.
Bruk heller språk som forplikter alle parter.
At motstand bringes til taushet, kan i noen tilfeller være et anslag mot demokratiet – både det nasjonale og det lokale.
La oss snakke mer
om prosesser som bygger på prinsipper om inkludering, legitimitet og sosial
rettferdighet. Husk at det motsatte av konflikt ofte er taushet, og at taushet
ikke er det samme som aksept eller tilslutning til saken.
At motstand
bringes til taushet, kan i noen tilfeller være et anslag mot demokratiet – både
det nasjonale og det lokale.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?