Forsøk på å «øke samfunnsaksepten» for både ulv og vindkraft oppleves av mange berørte som en bagatellisering av legitime bekymringer, mener innleggforfatterne.

Debatten om fornybar energi og ulv har mye til felles - la konflikten leve

DEBATT: I vår forskning på ulvekonflikter har vi sett flere eksempler på hva som ikke fungerer når myndigheter møter lokal motstand. Her er noen råd for å unngå de største tabbene. 

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi har forsket på rovdyrmotstand i mange år. Nå ser vi at konflikter rundt fornybar energiutbygging – enten det gjelder vindkraft, solparker eller annen infrastruktur – har mange fellestrekk med den norske ulvekonflikten.

Begge utspiller seg gjerne i rurale områder, og konfliktene blir ofte framstilt som en kamp mellom lokale interesser og nasjonale mål, selv om de også kan romme dype motsetninger mellom ulike lokale grupper og hensyn.

Fare for å overse legitime bekymringer

I begge tilfeller er det snakk om ekte interessekonflikter, hvor ulike grupper er uenige om hvordan arealene skal brukes. Forsøk på konfliktdemping ved å «øke samfunnsaksepten» for både ulv og vindkraft, oppleves av mange berørte som en bagatellisering av legitime bekymringer.

Å sette som mål å «dempe konflikter» virker ofte mot sin hensikt. Det kan rett og slett være konfliktskapende

På den måten risikerer vi å overse disse bekymringer og tvinge fram taushet. Et levende demokrati tåler og trenger motstand.

Konfliktene rundt vindkraftutbygging og ulveforvaltning handler ikke bare om bevaring av natur eller arealbruk. Det handler også om makt og rettferdighet. I vår forskning på ulvekonflikter har vi sett flere eksempler på hva som ikke fungerer når myndigheter møter lokal motstand. Her er noen råd for å unngå de største tabbene.

Ikke tro at konflikter alltid må «dempes»

Å sette som mål å «dempe konflikter» virker ofte mot sin hensikt. Det kan rett og slett være konfliktskapende. Motstand er ikke nødvendigvis et problem som må «løses», men et signal om at noe oppleves som galt eller dypt urettferdig.

I ulvesaken har vi observert at protester ofte springer ut av maktesløshet, tap av levesett, og en følelse av å miste kontrollen over eget liv og innflytelse i eget lokalsamfunn. Motstand mot vindkraft eller annen fornybar energi kan på samme måte skyldes en opplevelse av å bli overkjørt av sterkere interesser.

Et godt eksempel på at konflikt kan være et viktig varsel – snarere enn en barriere som må forseres – er Fosen-saken, der reindriftssamene har kjempet en lang kamp for å få anerkjent rettigheter som staten hadde tilsidesatt.

Ikke anta at motstand skyldes kunnskapsmangel

Motstand skyldes som regel ikke uvitenhet, det gjelder både rovdyr og energiprosjekter. I vår forskning på rovdyrkonflikter har vi ofte møtt en holdning om at «med kunnskap skal ulvemotstand bekjempes» – gjennom økt informasjon om ulvens atferd og rolle i økosystemet vil skeptikere lære å akseptere den.

På liknende vis kan det av og til virke som om myndigheter og utbyggere tror at motstand mot for eksempel vindkraft kan snus til aksept, om bare folk forstår hvor viktig fornybar energi er for fremtiden.

Slik skyves legitime bekymringer og grunnleggende spørsmål til side, som: Hvor mye energi trenger vi egentlig? Hva brukes den til? Hvem bærer kostnadene, og hvem høster gevinstene?

Sånne spørsmål er ikke et uttrykk for mangel på kunnskap, men snarere problematiseringer av de økonomiske og samfunnsmessige premissene for utbyggingen – premisser som gjerne faller utenfor det som anses som relevante temaer for lokal involvering.

Ikke bagatelliser motstanden

Protester mot nasjonal politikk skyldes sjelden bare praktiske problemer. I ulvekonflikten har vi sett at motstand handler om mye mer enn ulven selv. Det store rovdyret har blitt et symbol på dype motsetninger mellom samfunnsklasser, og mellom bygd og by.

Tilsvarende ser vi i vindkraftsaker at mange opplever utbygging som et symbol på ulikhet, der naturen og menneskene i distriktene bærer kostnadene, mens gevinstene tilfaller andre. Og vi snakker ikke lenger bare om urbane norske eliter, men om globale investorer og ugjennomtrengelige internasjonale selskapsstrukturer.

Husk at det motsatte av konflikt ikke alltid er harmoni

Fravær av konflikt betyr ikke nødvendigvis at en sak er «løst», eller at det hersker harmoni i samfunnet. Tvert imot kan stillhet ofte være et tegn på at uenighet og kritikk er blitt sosialt uakseptabelt.

I en nyere studie av vindkraftutbyggingen på Fosen, har vi sett hvordan det å kritisere vindkraft kan oppfattes som illojalitet og mangel på støtte til lokalsamfunnets økonomiske overlevelse. Kritiske stemmer har ikke stilnet fordi uenigheten er løst, men fordi kritikk ofte blir tolket som en trussel mot samholdet.

Det store rovdyret har blitt et symbol på dype motsetninger mellom samfunnsklasser, og mellom bygd og by.

I ulvekonflikten har vi observert den motsatte dynamikken. I en del lokalsamfunn er det de som ønsker ulven velkommen som helst forholder seg tause, for å unngå anklager om å svikte naboer og andre i bygda som opplever rovdyret som en trussel. I begge tilfeller har selve saken blitt større enn seg selv. Vindmøllene og ulvene har blitt symboler på lokalsamfunnets identitet og fremtid.

Demokrati trenger motstand

Ulver og vindmøller illustrerer hvordan konflikter om konkrete saker kan speile dype samfunnsmotsetninger. Samtidig handler det altså om reelle interessekonflikter. Det synes vi et moderne demokrati bør tåle.

Når konflikter erstattes av taushet, risikerer vi å marginalisere viktige spørsmål og perspektiver. Demokratiet er avhengig av rom for meningsutveksling, og ulike stemmer må få komme til orde. Å tåle motstand betyr derfor også å tåle uenighet og et mangfold av meninger.

I saker der nasjonale og internasjonale interesser møter lokal motstand og konflikt, bør ikke meningsbrytninger ses som et problem, men som en mulighet til å avdekke underliggende spenninger i samfunnet.

Å tie ned motstand kan være angrep på demokratiet

Unngå derfor begreper som «samfunnsaksept» og «konfliktdemping», som kan signalisere at motstand er uønsket, og dermed bidra til å undergrave rettferdige og demokratiske prosesser. Bruk heller språk som forplikter alle parter.

At motstand bringes til taushet, kan i noen tilfeller være et anslag mot demokratiet – både det nasjonale og det lokale.

La oss snakke mer om prosesser som bygger på prinsipper om inkludering, legitimitet og sosial rettferdighet. Husk at det motsatte av konflikt ofte er taushet, og at taushet ikke er det samme som aksept eller tilslutning til saken.

At motstand bringes til taushet, kan i noen tilfeller være et anslag mot demokratiet – både det nasjonale og det lokale.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

 

Powered by Labrador CMS