Dette kan Jonas lære av Sylvi for å fri til nye velgere
KRONIKK: Gahr Støre kan fremstå som en lite engasjert leder. Manglende dialog og engasjement på sosale medier er en del av problemet.
Det er særlig fem måter Jonas Gahr Støre (Ap) bruker for å nå vinne stemmer. Det er kanskje ikke godt nok, ifølge kronikkforfatteren.(Foto: Jon Olav Nesvold / NTB)
Roy AulieJacobsenStipendiat, Høyskolen Kristiania
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Jonas Gahr Støre bruker Facebook flittig til å forklare
politiske saker og dele fakta. I Facebook-innleggene deler Støre informasjon om
blant annet innføring av mobilfrie klasserom og aldersgrense for sosiale medier.
Eller det kan dreie seg om å fremme partiets politiske standpunkt mer generelt.
Denne informasjonsdelingen er en viktig del av hans
kommunikasjonsstrategi.
Ensidig stil, fjernt fra velgerne
I stedet for å utfordre politiske motstandere, bruker Støre
innleggene til å gi anerkjennelse til støttespillere. Ved å uttrykke
anerkjennelse styrker han relasjonene til dem og bygger et positivt
omdømme. Dette gjør Støre blant annet gjennom poster hvor han henviser til
personlige øyeblikk som en hyggelig juleavslutning sammen med gode kollegaer.
En ensidig kommunikasjonsstil kan lett oppleves som distansert og kan samtidig forsterke inntrykket av en leder som står fjernt fra velgerne.
Men ved å prioritere informasjonsdeling og relasjonsbygging,
fremfor å utfordre sine motstandere, svekkes Støres mulighet til å mobilisere
følgere og engasjere til debatt.
Når budskapet kun går én vei, fra lederen til følgerne, uten
å invitere til dialog, innsnevres dessuten sjansen for å skape en positiv
relasjon. Dette til tross for at strategien åpner for å formidle klare og
konsise beskjeder.
En slik ensidig kommunikasjonsstil kan lett oppleves som
distansert og kan samtidig forsterke inntrykket av en leder som står fjernt fra
velgerne.
Støres fem strategier
Annonse
Arbeiderpartiet (Ap) står overfor en krise, preget av
historisk lave meningsmålinger og intern misnøye med partileder Jonas Gahr
Støre. I begynnelsen av desember rapporterte TV2 og NRK om interne diskusjoner knyttet
til et lederskifte før landsmøte i 2025.
Med en målt oppslutning helt nede på 14,2 prosent har Ap
opplevd sin laveste meningsmåling noensinne. Partiet har falt til en
tredjeplass blant landets største partier, bak Høyre og Fremskrittspartiet.
I lys av krisen er det interessant å se nærmere på hva slags
innhold Støre deler på sosiale medier for å appellere til sine følgere.
En analyse av Støres Facebook-poster fra fjorårets siste
seks måneder viser hvordan innleggene faller inn under særlig fem sentrale
kommunikasjonsstrategier hvor informasjon og anerkjennelse er de mest brukte
strategiene:
1) Informasjon: Forklarer politiske saker og sprer
fakta.
2) Anerkjennelse: Gir ros til støttespillere.
3) Personliggjøring: Viser en menneskelig side
gjennom personlige innlegg.
4) Mobilisering: Oppfordrer sjelden til handling.
Annonse
5) Kritikk: Retter tidvis kritikk mot politiske
motstandere.
Informasjonsformidling viktigst
Støres mest brukte kommunikasjonsstrategi er å dele informasjon. Rundt
41 prosent av innleggene hans handler om politiske saker som statsbudsjettet,
Arbeiderpartiets politiske prioriteringer og verdier. Dette gir velgerne
innsikt i partiets politikk.
Gjennom tydelig informasjon kan Støre miste noe viktig – muligheten til
å være strategisk tvetydig. Strategisk tvetydighet handler om å bruke språk og
budskap som kan tolkes på flere måter, slik at ulike grupper kan finne noe som
appellerer til dem. Noe for enhver smak.
Å være strategisk tvetydig kan være en fordelaktig måte å kommunisere på
Å være strategisk tvetydig kan være en fordelaktig måte å kommunisere på,
fordi det gjør det mulig å favne bredt, uten å fremmedgjøre potensielle velgere
med for spesifikke eller polariserende budskap.
Når Støre velger en stil som er mer informerende enn tvetydig,
risikerer han å snevre inn følgerskaren. For eksempel kan detaljerte innlegg om
statsbudsjettet tiltrekke allerede engasjerte velgere, men kanskje ikke de som
trenger en mer følelsesmessig tilknytning for å bli engasjert.
Tillit gjennom anerkjennelse
og personliggjøring
Anerkjennelse er den nest mest brukte kommunikasjonsstrategien hos
Støre, og 26 prosent av innleggene hans handler om dette. Gjennom å uttrykke
takknemlighet og dele ros i Facebook-oppdateringene sine, søker han å styrke
relasjoner og skape engasjement blant følgerne.
Annonse
I tillegg bruker Støre personliggjøring som et verktøy for å bygge
tillit. Dette kommer til uttrykk i innlegg som gir et innblikk «bak kulissene»,
gjennom personlige opplevelser, refleksjoner eller dagligdagse aktiviteter. Ved
å dele slike personlige innslag fremhever han en menneskelig side, noe som kan
bidra til å knytte tettere bånd til følgerne og øke følelsen av autentisitet.
Begrenset med mobilisering og kritikk
Kritikk er den minst brukte strategien i Støres Facebook-kommunikasjon.
Kritikken handler om rettferdighet og behovet for et stabilt arbeidsliv. Han
peker på utfordringer som midlertidige kontrakter og understreker
Arbeiderpartiets standpunkt knyttet til å sikre trygghet og forutsigbarhet i
arbeidslivet.
Kritikk er den minst brukte strategien i Støres Facebook-kommunikasjon
Samtidig er det tydelig at denne strategien ikke alltid når ut til
befolkningen. Her kan man sammenligne med Sylvi Listhaug, som effektivt
mobiliserer sine følgere. Gjennom enkle og direkte utsagn som «Lik og del», «Er
du enig?» eller «Hva mener du?» skaper hun engasjement. Disse oppfordringene
utnytter Facebooks interaktive potensial og oppmuntrer til deltakelse.
Støre kan potensielt lære av denne tilnærmingen. Ved å oppfordre
følgerne til handling og skape diskusjoner, kan han styrke Arbeiderpartiets
mobiliseringsevne og nå ut til flere.
Støres Facebook-strategi fremhever ansvar og lederskap gjennom
informasjonsdeling, anerkjennelse og personliggjøring. En sterkere vektlegging av mobilisering og mer direkte dialog kunne
skapt et inntrykk av større handlekraft og nærhet, noe som kan være avgjørende
i en krise.
Støre kunne i større grad balansert informativt og engasjerende innhold
med spørsmål og oppfordringer for å skape en dynamisk kommunikasjon som både
informerer og engasjerer.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?