På begynnelsen av 2000-tallet fikk den omfattende internasjonale undersøkelsen The Relevance of Science Education (ROSE) stor oppmerksomhet. Den kartla 15-åringers holdninger til naturfag og teknologi.

Det viste seg at selv om ungdommene så på naturvitenskap og teknologi som viktig for samfunnet, så var elever i Norge (og i de fleste rike land) lite interessert i å lære om mange typiske naturfagtemaer, og få av dem ønsket selv å jobbe med teknologi eller naturvitenskapelig forskning.

Forskerne fant også store og kjønnsstereotypiske forskjeller mellom gutter og jenter når det gjaldt faglig interesse.

I 2019-2020 gjennomførte vi en ny spørreundersøkelse blant norske 15-åringer, som bygger på den tidligere nevnte ROSE-studien. Når vi sammenlikner de nye resultatene med svarene som ble gitt i den opprinnelige studien, finner vi en klar tendens:

På mange spørsmål om naturfag og teknologi svarer jentene uendret eller mer positivt enn i 2002, mens utviklingen er den motsatte for guttene. Så mens guttene på mange områder var klart mer positive til naturfag enn jentene i 2002, er kjønnsforskjellene betydelig mindre i den nye studien.

Miljøområdet er imidlertid et viktig unntak: Mens jentene er vesentlig mer bekymret og engasjert enn i 2002, finner vi ingen klar tendens i samme retning blant guttene.

Flere synes naturfag er vanskelig

I 2002 var det betydelig flere gutter enn jenter som var helt eller delvis enig i at naturfag var interessant - 75 mot 60 prosent. Våre data viser at andelen jenter som synes naturfag er interessant har økt, mens interessen har sunket svakt blant guttene.

Tilsvarende ser vi at mange flere jenter nå liker naturfag bedre enn andre fag, mens vi bare finner en liten og ikke betydelig økning blant guttene. Det er dermed ikke lenger signifikant forskjell mellom kjønnene på disse to spørsmålene.

Klart færre gutter enn før tror at det de lærer i naturfag vil være nyttig i hverdagen, og langt flere synes faget er vanskelig. Blant jentene finner vi derimot bare små endringer på disse spørsmålene. Alt i alt ser vi at jentene nå vurderer naturfag nesten like positivt som guttene.

Nye og spennende jobber

I tillegg til at flere jenter liker naturfag, knytter de også faget sterkere enn før til nye og spennende jobber. Men fortsatt er det tre ganger flere gutter enn jenter som er interessert i å jobbe med teknologi, selv om andelen jenter har økt svakt til 17 prosent.

I valg av yrke legger nesten alle elever vekt både på lønn og å kunne arbeide med noe viktig og meningsfylt - uansett kjønn. Flere gutter og jenter ønsker å jobbe med mennesker og hjelpe andre enn i 2002, mens klart færre er opptatt av å lage, designe eller finne opp ting, eller arbeide kunstnerisk eller kreativt – spesielt blant jentene.

Stor tro på teknologi, men uro for miljøet

Et stort flertall av elevene i 2002 var helt eller delvis enig i at vitenskap og teknologi er viktig for samfunnet. Dette har økt ytterligere (til 86 prosent), mens 73 prosent mener at fordelene med forskning er større enn ulempene.

Samtidig ser vi at særlig jentene ser mindre lyst på framtiden, og i større grad er bekymret for miljøet. Jentene er også mer villig til å gi avkall på goder for å løse miljøproblemene enn de var i 2002.

Det er økt bekymring også blant guttene, men økningen er vesentlig mindre. Et stort flertall av begge kjønn tror at miljøproblemene kan løses, men guttene tror i langt større grad at de kan løses med vitenskap og teknologi framfor personlig innsats og forsakelser.

Mindre ekstreme forskjeller i interesser

I spørreskjemaet blir elevene spurt om hvor interessert de er i å lære om drøyt 70 ulike temaer, fra typisk skolekunnskap som «atomer og molekyler» til emner som «hvorfor vi drømmer og hva drømmene kan bety».

De ti mest populære temaene blant jentene handler om drømmer og deres betydning, kosthold og spiseforstyrrelser, alkohol og rusmidler, abort og kjønnssykdommer, trening samt vektløshet i verdensrommet.

Vektløshet og trening interesserer også guttene, sammen med sorte hull, meteorkatastrofer, verdensrommet og mulighetene for liv utenfor jorden, farlige dyr, eksplosiver og biologiske/kjemiske våpen.

Interesseprofilen for gutter og jenter er altså klart ulik, men forskjellen er mindre ekstrem enn i 2002.

Trygghet veier tungt

At jentene viser høyere interesse for naturfag og teknologi på flere områder er oppmuntrende. At de samtidig viser større uro for framtiden er mindre positivt, og våre funn er også i tråd med at Ungdata viser økning i psykiske helseplager de siste årene, spesielt blant jenter.

Litt paradoksalt kan jentenes bekymring for framtiden også være noe av grunnen for den økte interessen for naturfag. I ROSE-studien fant forskerne at elever i land med stor økonomisk usikkerhet uttrykte langt større interesse for naturfag enn elever i rike land, fordi de oppfatter faget som nyttig for videre utdanning og karriere. I usikre tider får altså trygghet økt vekt, mens det føles mindre viktig for eksempel å arbeide kunstnerisk og kreativt.

Tankekors at astronomi er blitt nedtonet

Samtidig er det bekymringsfullt at guttene er mindre interessert i naturfag, og i større grad oppfatter faget som vanskelig og lite nyttig i hverdagen. Den negative utviklingen blant guttene kan ha flere årsaker, både i og utenfor skolen. Dette er uansett en trend skolen bør være oppmerksom på, ikke minst når man tar i bruk nye læreplaner.

For eksempel er det et tankekors at astronomi er blitt nedtonet i den nye læreplanen (LK20), når vi samtidig ser at hos guttene handler fem av de ti mest populære temaene i spørreskjemaet om verdensrommet og romfart.

Det virker som om skolen lykkes godt med å vise naturfagets betydning for samfunnet, men betydelig dårligere når det gjelder å framstille faget som nyttig i elevenes hverdag.

Likevel: Den umiddelbare nytteverdien er kanskje heller ikke det viktigste for elevene, så lenge faget virker engasjerende og mulig å mestre?

Kreditering: ROSES bygger videre på ROSE-studien, med tillatelse og støtte fra prosjektleder professor Svein Sjøberg. Detaljer om bakgrunn, utvikling og resultater fra ROSE framgår av sluttrapportene til prosjektet.

Referanser:

• Norske jenter og gutter i ungdomsskolen har blitt likere i naturfaginteresse – men mer ulike når det gjelder miljøengasjement. Første resultater fra den norske ROSES-undersøkelsen 2020
• ROSE (The Relevance of Science Education). The development, key findings and impacts of an international low-cost comparative project. Final ROSE Report part 1
• ROSE (The Relevance of Science Education). Western youth and science. Final ROSE Report part 2

LES OGSÅ:

Svært mange som har sex med både menn og kvinner oppfatter seg selv som heterofile

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap