Svært mange som har sex med både menn og kvinner oppfatter seg selv som heterofile
Vi bør hjelpe mennesker til å finne sin rette seksuelle identitet slik at det blir et samsvar mellom seksuell atferd og tanke, skriver Bente Træen.
Kvinner og menn som har sexpartnere av begge kjønn er mer utsatt for seksuelt overførbare infeksjoner enn grupper med en annen seksuell identitet.
Likevel er det ikke bifile som bør være målgruppen for forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner. Hvordan kan det ha seg?
Det første vi må spørre oss om er det følgende:
Hvordan svarer folks opplevelse av seksuell identitet til hvem de faktisk har sex med? I Seksualvaneundersøkelsen 2020, en studie blant 4.160 nordmenn, undersøkte vi forskjeller og likheter mellom flere ulike grupper etter hvem de har sex med:
- Kvinner som bare har sex med menn
- Kvinner som bare har sex med kvinner
- Kvinner som har sex med både kvinner og menn
Og tilsvarende for menn:
- Menn som bare har sex med kvinner
- Menn som bare har sex med menn
- Menn som har sex med både menn og kvinner
Manglende samsvar mellom identitet og atferd
Det er lett å tro at en persons seksuelle atferd – altså hvem vedkommende har sex med – stemmer overens med personens egen opplevelse av seksuell identitet. Men så enkelt er det ikke. Studien vår viser tvert imot at de respektive gruppene ikke nødvendigvis identifiserer seg som henholdsvis heterofile, homofile eller lesbiske, eller bifile.
Når et menneske vokser opp i omgivelser som ikke aksepterer homofili, vil hen ofte bruke disse negative holdningene til å forstå seg selv og sine egne seksuelle preferanser.
Kvinner som har sex med både kvinner og menn identifiserer seg for eksempel svært ofte som heterofile (76 prosent). Færre blant dem sier de er bifile (24 prosent). Tilsvarende for menn som har sex med både menn og kvinner, oppga 76 prosent en identitet som heterofil og 22 prosent som bifil.
De seks overnevnte gruppene har en seksuell atferd som innebærer ulik risiko for å smittes med seksuelt overførbare infeksjoner. Særlig utmerker to grupper seg: nemlig kvinner som har sex med både kvinner og menn, og menn som har sex med både kvinner og menn. Disse to gruppene er spesielt sårbare.
Dette medfører noen konsekvenser for deres seksuell helse.
Store forskjeller i seksuell risikoatferd
Seksuell risikoatferd handler om valg og handlinger man gjør som øker sjansen for å pådra seg seksuelt overførbare infeksjoner, deriblant ha sex med mange partnere og ubeskyttet sex.
Blant kvinner som har sex med både kvinner og menn brukte bare tre av ti kondom sist de hadde sex med en ny partner. Denne gruppen rapporterte også det høyeste antallet sexpartnere i løpet av året som hadde gått (i gjennomsnitt 62,4 partnere).
Menn som har sex med både kvinner og menn var de aller minst hyppige brukerne av kondom, samtidig som de hadde det nest høyeste antallet sexpartnere. Disse mennene hadde 36,5 partnere det siste året.
Menn som bare har sex med menn var den gruppen som hyppigst brukte kondom.
Til sammenlikning hadde kvinner som bare har sex med menn 1,4 partnere, og kvinner som har sex bare med kvinner 4,8 partnere. Menn som bare har sex med kvinner rapporterte 1,8 partnere det siste året mot 11,3 sexpartnere blant menn som kun har sex med menn.
Konklusjonen er at kvinner som har sex med både menn og kvinner, og menn som har sex med både menn og kvinner, er klare målgrupper for forebyggende arbeid mot seksuelt overførbare infeksjoner.
Men siden de fleste av disse ikke identifiserer seg som bifile er det altså ikke bifile som bør være målgruppen for forebyggende arbeid mot seksuelt overførbare infeksjoner.
Med andre ord: For alle som driver forebyggende arbeid betyr dette at budskap om seksuelt overførbare infeksjoner ikke primært bør rettes mot de som identifiserer seg som homofile/lesbiske eller bifile, men mot menn og kvinner som har sexpartnere med både samme og motsatt/annet kjønn som dem selv.
Samsvar mellom seksuell identitet og praksis er viktig
Kvinner og menn som bare har sexpartnere av samme kjønn, og kvinner og menn som har sex med partnere av både samme og motsatt kjønn, er begge minoritetsgrupper som utsettes for såkalt minoritetsstress.
Minoritetsstress beskriver den tilleggsbelastningen man kan oppleve fordi man tilhører en stigmatisert minoritet i befolkningen.
Videre er minoritetsstress knyttet til dårlig psykisk helse og oppstår altså som en følge av sosial stigmatisering, diskriminering og fordommer.
Av særlig betydning for psykisk uhelse – og for seksuell risikoatferd – er i hvilken grad et menneske har formet forståelsen av seg selv på bakgrunn av negative holdninger mot homofili i samfunnet. Når et menneske vokser opp i omgivelser som ikke aksepterer homofili, vil hen ofte bruke disse negative holdningene til å forstå seg selv og sine egne seksuelle preferanser.
Resultatet er at den homofile/lesbiske misliker seg selv og kan følgelig oppleve redusert livskvalitet, psykiske utfordringer knyttet til rusmisbruk, depresjon eller selvmord, i tillegg til seksuell risikoatferd – som for eksempel ubeskyttet sex.
Vi bør derfor hjelpe mennesker til å finne sin rette seksuelle identitet slik at det blir et samsvar mellom seksuell atferd og tanke.
Tiltak for identitet og seksuell helse
For å forbedre psykisk og seksuell helse i seksuelle minoritetsgrupper, bør vi som samfunn aktivt arbeide for å redusere negative holdninger til homofili og behovet for å skjule sin seksuelle identitet. Dette vil hjelpe mange kvinner og menn med sexpartnere av samme kjønn og som sliter med nettopp det siste.
Ettersom mange kvinner og menn som har sex med både partnere av samme og motsatte kjønn ikke anser seg selv som å tilhøre en minoritetsgruppe, men bare praktiserer sex med personer av samme kjønn som seg selv, er det viktig at helsepersonell rutinemessig spør om seksuell identitet, kjønnet på sexpartnerne og samtidig vurderer om personen kan være påvirket av minoritetsstress.
Videre er det viktig med anonyme lavterskeltilbud til disse gruppene, både for å hjelpe den psykiske helsen og for å hindre spredning av seksuelt overførbare infeksjoner.
For eksempel er stiftelsen Helseutvalget et lavterskeltilbud hvor folk kan komme inn fra gata for å teste seg anonymt for HIV, og andre seksuelt overførbare infeksjoner, samt snakke med psykologikyndig personale.
Slike lavterskeltilbud er viktige for mennesker som identifiserer seg som heterofile, men som har sex både med personer av samme kjønn og motsatt kjønn som seg selv.
LES OGSÅ:
