Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Tidvis forekommer det ekstreme temperaturer i Nordsjøen, det vi kaller en marin hetebølge. En marin hetebølge innebærer at de daglige temperaturene i havoverflaten er godt utenfor normalen. Med normalen mener vi det som har vært vanlig i de siste 30 årene.

I mai er vanligvis temperaturen under eller rundt 10 grader i store deler av Nordsjøen. I mai 2024 var temperaturen 1-2 grader høyere, og opp mot 4-5 grader høyere på det mest intense.

Å overskride normalen over lengre tid kan være uheldig for både dyr og planteliv i havet. Vi vet enda veldig lite om konsekvensen av ekstreme temperaturer i våre farvann.

Varme havstrømmer

I mai var det en marin hetebølge i Nordsjøen, og aller kraftigst var den i havet utenfor Sognefjorden. I fjor sommer var det også en marin hetebølge i Nordsjøen.

Hva er det som gjør at disse ekstreme temperaturene så ofte forekommer i Nordsjøen de siste årene? For å forstå dette, må vi sette på vidvinkel for å se de stor-skala og langsomme bevegelsene i havet.

De langsomme endringene i temperaturen i havoverflaten i Nordsjøen henger sammen med temperaturen i de varme havstrømmene som strekker seg innover våre havområder. 

Hele tiden bringer disse havstrømmene med seg enorme mengder varme fra den store Nord-Atlanteren og inn til våre nære havområder. Men mengden varme er ikke konstant, den varierer fra vinter til sommer, fra et år til et annet, og også på lengre tidsskalaer.

Ser vi nærmere på de langsomme temperatursvingningene i disse havstrømmene, så viser fersk forskning at temperaturen har økt fra tidlig 90-tallet og til rundt år 2010. Deretter har temperaturen gått ned, med et bunnpunkt rundt år 2016. Siden da har temperaturen økt igjen.

Ved å studere forekomst av marine hetebølger de siste 30 årene fant jeg noe interessant: Når temperaturen i de varme havstrømmene er relativt høy, blir temperaturen i Nordsjøen oftere ekstrem, som i perioden 2000-2010. Dette gjelder også motsatt; når temperaturen er relativt lav, blir temperaturen i Nordsjøen sjeldnere ekstrem, som i perioden 2010-2020.

Nå er derimot temperaturen i havstrømmene på vei opp igjen, og vi ser igjen at ekstreme temperaturer forekommer hyppigere i Nordsjøen.

Atmosfæren spiller også en viktig rolle

Men det er ikke bare disse langsomme svingningene i havstrømmene som bestemmer temperaturen i Nordsjøen. Det er også andre variasjoner i været og klimaet som virker inn, som for eksempel vind og temperatur i atmosfæren. Dette betyr at vi kan få ekstreme temperaturer i Nordsjøen selv om temperaturen i havstrømmene er relativt lav.

Et eksempel på dette er sommeren 2018. Da var det ekstreme temperaturer i Nordsjøen, som førte til ødeleggelser av både tareskog og økt menge av bakterien vibrio. Den marine hetebølgen i 2018 var nært knyttet til ekstreme temperaturer i atmosfæren.

De langsomme temperatursvingningene i de varme havstrømmene ser altså ut til kontrollere hyppigheten til ekstreme temperaturer i Nordsjøen, men de bestemmer ikke når de enkelte hendelsene inntreffer.

Vanligere med ekstreme temperaturer i alle norske havområder

I tillegg til disse naturlige og langsomme endringene i havet, ser vi også konsekvensen av global oppvarming i norske havområder. Temperaturen stiger gradvis, og i Nord-Atlanteren har temperaturen økt med nesten 0,9 grader celcius siden før den industrielle revolusjon.

I havområdene lenger nord, som for eksempel Barentshavet, er oppvarmingen sterkere. Med økt global oppvarming i fremtiden, kan vi vente økt hyppighet av ekstreme temperaturer i alle norske havområder.

Ny forskning forteller også at endringer i den storstilte havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren kan justere oppvarming på lengre sikt. Det vil fortsatt være en oppvarming, men i perioder på over flere tiår kan oppvarmingen bli enten forsterket eller dempet.

Varsling av ekstreme temperaturer

På Nansensenteret og Bjerknessenteret, som en del av prosjektene Bjerknes Climate Prediction Unit og Climate Futures, jobber vi med muligheten for å varsle ekstreme hendelser i norske havområder.

Men temperaturen i Nordsjøen, Norskehavet, og Barentshavet svinger ikke i takt. Så her må vi gå inn i hvert enkelt havområde for å se om vi kan forstå svingningene, fra de raske variasjonene til de mer langsomme.

Her er det mye kunnskap å hente, helt tilbake til tiden da oseanografene Helland-Hansen og Nansen forsket på Norskehavet. Det som er nytt, er at vi må forstå hvilke svingninger som forårsaker marine hetebølger og hvilke svingninger som kan varsles. Denne forståelsen er en nøkkel til å kunne klare å varsle ekstreme temperaturer.

Les også:

Må vi velge mellom havvind, oppdrett og gruvedrift?

Vil denne «nasjonalfisken» forsvinne?