Kanariøyene er en verdenskjent turistdestinasjon, her er sol og varme temperaturer, sandstrender, palmer og muligheter for alle slags fritidsaktiviteter.

Siden søndag 19. september og starten på utbruddet av vulkanen Cumbre Vieja på La Palma, har mediene minnet oss på at Kanariøyene også er aktive vulkanske øyer.

Cumbre Vieja, som betyr den gamle fjelltoppen, fikk plutselig en dramatisk foryngelse.

Forløpet til vulkanutbruddet

Det startet 11. september med tusenvis av små jordskjelv fra mellom 13 og 8 kilometer under vulkanen. Over jordskjelvsvermen løftet jordoverflaten seg mer enn ti centimeter. Dette er klassiske signaler på at magma strømmer oppover fra dypet mot jordoverflaten.

Etter en nidagers «reise» i en ti kilometer lang kanal, brøt magma opp på jordoverflaten søndag 19. september i to utbrudd, og lava strømmet ut. Egentlig kunne dette skjedd allerede i 2010, da det også ble målt kraftig seismisk aktivitet under vulkanen.

Strømmende lava – eksplosjoner og askeskyer

Utbruddet på La Palma er et såkalt strombolisk utbrudd, oppkalt etter vulkanen Stromboli nord for Sicilia, Italia. Denne typen utbrudd er preget av lava som strømmer nedover vulkanskråningene.

Små eksplosjoner ved utbruddsriftene spytter ut blokker av glovarm magma opp til 100 meter høyde. Eksplosjonene pulveriserer også magmaen i meget fine partikler som danner små askeskyer.

For tiden har fronten av lavastrømmen en hastighet på omtrent 700 meter i timen. Det virker ganske sakte, men raskt nok til at det har blitt evakuert 5500 tusen mennesker nær utbruddet. Den seks meter tykke lavaelven kan ødelegge alt underveis, og hundrevis av hus står i fare for å bli begravd.

Vegg av varme

Lavaen er veldig varm og har en temperatur på omtrent 1070 grader celsius. Den intense varmen gjør at det ikke er mulig å nærme seg uten spesiell beskyttelse: Lavaen skaper er en usynlig vegg av varme, som kan brenne huden etter bare noen minutters eksponering.

Lavaens tekstur ligner strukturen til en hevende pizzadeig. Lavaen inneholder i tillegg mange gassbobler som er fanget inni den tyktflytende massen. Når lavaen avkjøles til under 900-1000 grader celsius, fryser den til stein. Den yngste steinen på Jorden!

Hvor lenge kan dette vare?

Det store spørsmålet er: Hvor lenge vil utbruddet pågå? Vi forskere er ikke synske og kan ikke gi et presist svar. Geoforskere bruker imidlertid et sett med verktøy for å estimere volumet av magma som er akkumulert i undergrunnen.

Gjeldende estimater antyder at 17 til 22 millioner kubikkmeter magma, volumet på rundt sekstifem supertankskip, er tilgjengelig for utbrudd. Foreløpig har bare en brøkdel av det volumet brutt ut, noe som tyder på at utbruddet kan fortsette en stund.

Hadde også utbrudd for 50 år siden

Vulkanutbruddet på La Palma overrasket trolig de fleste, men disse øyene er godt kjent for oss geoforskere som aktive vulkaner. Blant de åtte vulkanøyene som danner Kanariøyene er syv geologisk aktive.

Blant annet opplevde den vestligste øya El Hierro det siste utbruddet i 2011, mens Tenerife er vertskap for den majestetiske vulkanen Teide (3715 m), som er Spanias høyeste «tak».

Før dagens utbrudd hadde vulkanen på La Palma sitt siste utbrudd for 50 år siden i 1971. Følgelig var de lokale myndighetene allerede godt forberedt da utbruddet startet.

Utbruddet sett i det store geologiske bildet

I motsetning til de fleste vulkanske regioner, ligger ikke Kanariøyene mellom to tektoniske plater. Kilden til vulkanismen ligner på den som vi finner på Hawaii, La Réunion -øya, Galapagos, Yellowstone og i mindre grad Island.

Kilden til magma finnes i dypet mellom 150 og 30 kilometer, i det øvre laget av mantelen (som har mellom 30 og 2700 km dybde). Selv om mantelbergarter er faste, kan bergarter på disse dypene flyte veldig sakte med hastigheter på mindre enn en meter per år, slik som hastigheten på isbreer.

Under Kanariøyene er mantelen lokalt varmere, slik at mantelbergarten flyter oppover i en såkalt mantelsøyle. Når bergartene som følger med søylen når en dybde på 200-100 kilometer, smelter opptil 20 prosent av bergartene lokalt til magma. Små lommer med magma vandrer oppover og samles for å danne store lommer, som episodisk slipper ut og utløser vulkanutbrudd.

Fare for mennesker og bebyggelse?

Utbruddet på La Palma skjedde heldigvis tilstrekkelig langt borte fra bebodde områder til at det ikke er en alvorlig vulkansk fare for mennesker, selv om lavastrømmen er ødeleggende. Det kunne vært veldig annerledes hvis utbruddssprekken åpnet midt i en by, noe som det skjedde under et utbrudd på Hawaii i 2018.

Hovedfaren med La Palma-utbruddet er mulige utslipp av giftig svoveldioksid, utslippshastigheten anslås til å kunne være opptil 10 000 tonn per dag.

En annen identifisert fare er den ustabile vestlige delen av øya La Palma. Et vulkanutbrudd kan destabilisere denne flanken, utløse et gigantisk skred som raser ned i sjøen og utløse en ødeleggende tsunami som krysser det nordlige Atlanterhavet. Dette scenariet skjedde dessverre ved vulkanen Anak Krakatau i Sunda-stredet i Indonesia i 2018.

Heldigvis er dette scenariet lite sannsynlig under dette utbruddet.

LES OGSÅ:

Jakten på en eldgammel naturkatastrofe

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap