Populærvitenskap

Flommen fra Nedre Glomsjø var mer enn fem ganger større enn Amazonas målt i vannmasser, og langt mer enn tusen ganger større enn dagens Glomma. Illustrasjonen viser hvordan flomvannet strømmet gjennom Elverum-området.
Flommen fra Nedre Glomsjø var mer enn fem ganger større enn Amazonas målt i vannmasser, og langt mer enn tusen ganger større enn dagens Glomma. Illustrasjonen viser hvordan flomvannet strømmet gjennom Elverum-området.

Jakten på en eldgammel naturkatastrofe

POPULÆRVITENSKAP: Ny forskning tyder på at katastrofeflommen i Sør-Norge mot slutten av siste istid var langt mer dramatisk enn tidligere antatt.

Nedre Glomsjø var den største av en rekke sjøer som var demt opp av restene av innlandsisen i Sør-Norge mot slutten av siste istid. Sjøen var hele 140 km3 stor, nesten tre ganger så stor som det som i dag er Norges største innsjø, Mjøsa. Den strakte seg fra Atnosen og Åkrestrømmen i sør til Rugldalen i nord, hvor den rant ut i Gauldalen i Trøndelag (se figur 1).

På et tidspunkt ble vanntrykket altfor stort, og 100 kubikkilometer av sjøen flommet sørover gjennom innlandsisen i Rendalen og dukket frem fra isdekket like nord for Elverum. Her styrtet vannmassene nedover Glomdalen som en 90-95 meter høy flombølge full av slam og isfjell – og oversvømte enorme landområder før den ebbet ut i løpet av en ukes tid.

Fig. 1. Oversiktskart over bredemte Nedre Glomsjø, gjenværende del av innlandsisen og områder som ble druknet under flomhendelsen. Dreneringsmønsteret under flommen er indikert med piler.
Fig. 1. Oversiktskart over bredemte Nedre Glomsjø, gjenværende del av innlandsisen og områder som ble druknet under flomhendelsen. Dreneringsmønsteret under flommen er indikert med piler.

Ødela livsgrunnlaget

På Romerike, som på den tiden var en havbukt, førte flommen til en havnivåstigning på cirka 40 meter og avsetning av metertykke finkornete sedimenter, det vi kaller Romeriksmjelen.

De første jegerne og fangstmennene som oppholdt seg opp mot iskanten etter siste istid hadde nok hastverk med å komme seg høyt nok i terrenget da katastrofen inntraf. De som oppholdt seg rundt Oslofjorden opplevde etter alt å dømme å få livsgrunnlaget mer eller mindre ødelagt, da et tykt lag av finkornet materiale la seg som et lokk over fangst- og jaktområdene.

Fem ganger større enn Amazonas

Tidligere undersøkelser har påvist tydelige former i landskapet der flommen har erodert seg inn dalsidene. I tillegg har vi kartlagt at flommen dannet store, strømlinjeformete landformer bestående av blokk og stein (se figur 2.). Nå har vi lagt landformene inn i en hydraulisk simulering av katastrofen. Slike hydrauliske simuleringer kan blant annet beregne vannføringen av gamle flomhendelser basert på sporene og landformene som ble dannet under flommen

Resultatene fra vår undersøkelse viser at flommen kan ha vært så stor som mellom 1-1,5 millioner kubikkmeter vann per sekund, flere ganger større enn hva som er blitt antatt tidligere!

For å sette det hele i perspektiv er gjennomsnittlig vannføring i Amazonas 209 000 kubikkmeter per sekund, i Volga 8 000 kubikkmeter per sekund og Glomma 705 kubikkmeter per sekund . Flommen fra Nedre Glomsjø var altså mer enn fem ganger større enn Amazonas og langt mer enn tusen ganger større enn Glomma.

Flommen utløste en energi av voldsomme dimensjoner, langt utenfor vår fatteevne.

Fig. 2. Eksempel på erosive linjer i terrenget (A) og blokkstørrelser (B, C), som er benyttet i forbindelse med den hydrauliske simuleringen. Merk forskjellen mellom terrenget over og under det høyeste flomnivået i LiDAR-figuren (A). Fotoene er fra Elverum, og er tatt av Arne Solli (B) og Oddvar Longva (C).
Fig. 2. Eksempel på erosive linjer i terrenget (A) og blokkstørrelser (B, C), som er benyttet i forbindelse med den hydrauliske simuleringen. Merk forskjellen mellom terrenget over og under det høyeste flomnivået i LiDAR-figuren (A). Fotoene er fra Elverum, og er tatt av Arne Solli (B) og Oddvar Longva (C).

Skulpterer landskapet på et blunk

Et annet eksempel på megaflom er da en bredemt sjø plutselig flommet over fra Nordsjøen mot Atlanterhavet og eroderte ut det vi i dag kjenner som den engelske kanal. Før det skjedde hang England og Frankrike sammen som én kontinuerlig landmasse.

På Island har geotermal varme og vulkanutbrudd på med jevne mellomrom ført til styrtflommer, såkalte jökulhlaup. Her hjemme er det antatt at det enorme gjelet Jutulhogget, som ligger som et påfallende skår i landskapet mellom Østerdalen og Tylldalen ved Alvdal, også ble dannet under katastrofeflommen fra Nedre Glomsjø.

Kreftene er ansvarlig for at noen av jordens mest påfallende landskap er blitt skulptert på et blunk.

Jutulhogget er antatt å ha blitt skapt av flommen fra Nedre Glomsjø.
Jutulhogget er antatt å ha blitt skapt av flommen fra Nedre Glomsjø.

Gamle kart og nye laserdata

Datagrunnlaget for en hydraulisk simulering av Nedre Glomsjø-tappingen er godt, og mangler nesten sidestykke innenfor fagfeltet. Basert på detaljert kartlegging av strandlinjer har vi svært god oversikt over hvor stor den bredemte sjøen var, og i tillegg hvor mye vann som var direkte tilgjengelig i forbindelse med katastrofeflommen.

Mye av denne kunnskapen kan vi takke eldgammel kartlegging for - blant annet arbeid av Andreas Martin Hansen og Gunnar Holmsen, på henholdsvis slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Sør for isdekket gjorde ferske laserdata for noen år siden det mulig for oss å observere og kartlegge et påfallende nivå av nær vannrette terrasser, det vi kaller flomlinjer, i terrenget.

Fig. 3 Kartlagte erosive linjer, flombarer og overflommet land ved Elverum. B. Skråbilde oppstrøms i flommen, fra samme område, som viser hvor høyt i landskapet vannet gikk.
Fig. 3 Kartlagte erosive linjer, flombarer og overflommet land ved Elverum. B. Skråbilde oppstrøms i flommen, fra samme område, som viser hvor høyt i landskapet vannet gikk.

Kan også ha skjedd i Gudbrandsdalen

Resultatet gir innblikk i når og hvordan innlandsisen smeltet ned mot slutten av siste istid - og dermed når våre urinnvånere, som ofte jaktet rein langs den vikende innlandsisen, for første gang kunne vandre på rent, ubesudlet land.

Basert på arbeidet i Glomdalen har vi nå grunn til å tro at lignende hendelser har inntruffet også andre steder i Norge, som i Gudbrandsdalen. Her ser vi lignende landformer som vi har kartlagt i Glomdalen. Mye tyder derfor på at den bredemte sjøen «Store Dølasjø» nord i Gudbrandsdalen fikk en tilsvarende katastrofeslutt som Nedre Glomsjø på slutten av siste istid

Klimaprojeksjonene for Norge tyder på villere og våtere vær i fremtiden. Hydrauliske simuleringer er derfor ikke bare viktig for å forstå tidligere flommer, men også en viktig del i arbeidet med arealplanlegging og sikring mot store, «moderne» flommer. Hendelsen som vi omtaler her, kan heldigvis ikke skje igjen før en ny istidssyklus avsluttes. Likevel, de geologiske restene dannet av store flommer vil være like, bare i mindre skala, og disse kan vi kartlegge for at samfunnet skal bli bedre rustet for fremtiden.

Fig. 4. Strømningsmønster under flommen i en innsnevring i dalen rett sør for Elverum. Kartlagte flomavsetninger stemmer godt overens med «roligere» strømningsforhold.
Fig. 4. Strømningsmønster under flommen i en innsnevring i dalen rett sør for Elverum. Kartlagte flomavsetninger stemmer godt overens med «roligere» strømningsforhold.

De nye forskningsresultatene, som er basert på et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Sweco, ble lagt fram av forfatterne under den geologiske Vinterkonferansen i regi av Norsk Geologisk Forening (NGF) i januar.

Fakta: Megaflom

  • Definisjonen megaflom innebærer vannføring som er på 1 million kubikkmeter per sekund eller mer. Det er beskrevet flere megaflommer i jordens naturhistorie, blant annet vest i USA og i Altajfjellene i Asia.
  • Som regel er flommene knyttet til tilbakesmeltingen av de store isdekkene over Nord-Amerika og Eurasia gjennom den siste og tidligere istider.
  • Slike enorme katastrofeflommer har hatt stor innvirkning på lokale og regionale klimatiske systemer og er blitt foreslått som bakgrunn til noen av de mest plutselige klimatiske svingningene vi vet av. Nå ser det altså ut til at man har fått plassert en megaflom også inn i Norges naturhistorie.

Kilder:

Berthling, I. & Sollid, J.L. 1999. The drainage history of glacial lake Nedre Glåmsjø, southern Central Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift 53, 190-201.

Hansen, L., Tassis, G., & Høgaas, F. 2020. Sand dunes and valley fills from Preboreal glacial-lake outburst floods in south-eastern Norway – beyond the aeolian paradigm. Sedimentology, 67(2), 810-848.

Høgaas, F. & Longva, O. 2016. Mega deposits and erosive features related to the glacial lake Nedre Glomsjø outburst flood, southeastern Norway. Quaternary Science Reviews 151, 273-291.

Høgaas, F. 2016. «Da Amazonas rant ned Glomdalen». Blogg-innlegg ngu.no.

Høgaas, F. & Longva, O. 2018. The early Holocene ice-dammed lake Nedre Glomsjø in Mid-Norway: an open lake system succeeding an actively retreating ice sheet. Norsk geologisk tidsskrift., 98, 661–675.

Høgaas, F. 2019. «Gigantsjøen i Østerdalen» Blogg-innlegg ngu.no.

Longva, O., 1984. Romeriksmjelen danna ved ein storflaum på Austlandet for vel 9000 år siden. Norges geologiske undersøkelse, Årsmelding, 1984, 8-11.

Longva, O., 1994. Flood Deposits and Erosional Features from the Catastrophic Drainage of Preboreal Glacial Lake Nedre Glåmsjø, SE Norway. Department of Geology, University of Bergen (Doktorgradsavhandling).

Foredrag NGFs vinterkonferanse 8. januar:

Aurand, K. & Høgaas, F. Coupling hydrodynamic simulations with field observations to reconstruct the Nedre Glomsjø outburst flood: https://www.youtube.com/watch?v=Vz1RehemquU&feature=youtu.be

Høgaas, F., Aurand, K. & Longva, O. Palaeolakes and outburst floods in south-central Norway: https://www.youtube.com/watch?v=9jIVi61sSf8&feature=youtu.be

LES OGSÅ:

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS