Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

For hver kamp i Eliteserien i fotball blir spillerne gitt en karakter mellom én og ti poeng på VGs spillerbørs, det vil si av VGs sportsjournalister. Karakteren én er svakest, mens karakteren ti er best. 

I løpet av en sesong der det arrangeres 240 kamper, blir nødvendigvis svært mange slike børskarakterer delt ut, og etter sesongen lar det seg enkelt beregne en gjennomsnittlig børskarakter for hver enkelt spiller. 

For de 310 utespillerne i Eliteserien i sesongen 2022 var denne snittkarakteren på 4,74 poeng, viser min ferske studie. Litt under midt på treet er altså muligens en god sammenfatning av spillernes prestasjoner?

Spillerbørskarakterer for norske og utenlandske spillere

Kanskje noe overraskende finner jeg også følgende: For den gjennomsnittlige norske spilleren var snittet på 4,78 poeng; for den gjennomsnittlige utenlandske spilleren var snittet på 4,64 poeng. 

Denne forskjellen er ikke stor, men den er betydelig. Og splittes de utenlandske spillerne opp i flere undergrupper, blir forskjellene enda mer markante: Norske og nordiske spillere oppnår omtrent like snittkarakterer (henholdsvis 4,78 og 4,74), mens spillerne fra Europa og verden ellers ligger klart lavere (4,48 og 4,60). 

På overskriftsnivået oppnår altså de utenlandske fotballspillerne dårligere børskarakterer enn de norske. Men snakker vi også om en favorisering av de norske spillerne?

Favorisering?

Man skal være forsiktig med å rope ut om urettmessig forskjellsbehandling eller favorisering når man ser tall som dette. For ulike gjennomsnittstall kan åpenbart skjule mange faktorer som påvirker børskarakterene. 

Det kan også være så enkelt at de norske spillerne presterer bedre ute på banen enn de utenlandske, og at forskjellen i gjennomsnitt derfor er «som fortjent». Hva sier så dataene om dette?

Like-for-like sammenligning

Kort fortalt har jeg gjort supplerende analyser som tar høyde for en rekke prestasjonsvariabler: spilleralder, spillerposisjon, antall spilte kamper, antall landskamper, antall scorede mål, antall assists, hvilken klubb man spiller for og så videre. 

Videre tar jeg høyde for en prestasjonsindeks fra selskapet Opta, som er basert på 300 (!) ulike registreringer av det som skjer på banen i løpet av en kamp (antall korrekte pasninger, antall feilpasninger, antall seirende hodedueller, antall tapende hodedueller, antall skapte frispark for og imot og så videre).

I sum blir alle disse variablene til en svært omfangsrik kartlegging av alt som har med spillernes prestasjoner på banen å gjøre.

To mulige tolkninger

Hva skjer når analysene tar høyde for alle disse prestasjonsvariablene? Det korte svaret: svært lite. Det vil si, forskjellene mellom «nasjonalitetene» består også når jeg, etter beste evne, gjør like-for-like sammenligninger som tar hensyn til prestasjonene på banen. 

Dette kan tolkes på to måter. Det kan tenkes at analysene mangler én eller flere variabler som påvirker karakteren på børsen. Og at dersom vi tok hensyn til disse, så ville forskjellene mellom nasjonalitetene forsvinne. Den andre tolkningen er at journalistene bak VGs spillerbørs, trolig ubevisst, setter lavere karakterer for utenlandske spillere enn for norske også ved tilnærmet like prestasjoner. 

I så fall er dette urettmessig forskjellsbehandling, for ikke å si favorisering. 

Her kan det nevnes at italienske journalister, i en svært lignende studie, ga sorte fotballspillere gjennomgående dårligere børskarakterer enn hvite, litt i tråd med mine funn. Som det heter i situasjoner som dette: Mer forskning trengs, før vi kan si noe mer sikkert.

Kilde:

• Thrane, Christer (2025). Nationalistic bias in experts’ player ratings in football. Economics Letters.

Aktuelt fra forskersonen:

Sjømat: Denne setningen bør du aldri si til unge

Ikke all prosessering av mat er negativ