Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

I en tid preget av uro om klimaendringer, er det avgjørende å minne oss selv om den vitenskapelige metodes ufravikelige troskap til fakta. Klimaforskere må som alle andre vitenskapsfolk stå fast i sitt kall til å søke sannheten, uten å la personlige motiver å forstyrre deres vei. Denne troskapen til fakta og vitenskapelig integritet legger grunnlaget for nødvendige debatter og er med på å opprettholde samfunnets tillit til klimaforskningen.

Klimaendringene har utviklet seg til å bli et av de mest omdiskuterte temaene i vår tid. Nylig har oppmerksomheten vært rettet mot SSBs diskusjonsnotat, som har utløst tekniske klimadebatter om karbondioksid (CO2) som pådriver av global oppvarming. 

Når vi engasjerer oss i slike tekniske diskusjoner, er det av ytterste viktighet at samtalen er forankret i faglig kritikk av de vitenskapelige funnene, uten å ty til usaklige angrep på enkeltpersoner.

les også

Hardt klima i klimadebatten

Forskere i skvis

Det er derfor kritisk at forskere som Johan K. Dagsvik og hans kollega ved SSB kan formidle sine forskningsresultater uten å bekymre seg for sjikanering. Dette er viktig for å opprettholde samfunnets tillit til vitenskapen, og for å unngå at klimadebatten skaper et klima der forskere blir nølende med å utforske og dele resultater som utfordrer etablerte oppfatninger.

Videre er det vesentlig å legge merke til at usikkerhet angående CO2-s innvirkning på global oppvarming ikke begrenser seg til SSBs diskusjonsnotat alene, ettersom andre studier antyder også at det kan være alternative synspunkter på dette spørsmålet (populærvitenskapelig omtalt i artikler her og her).

Vi bør aldri glemme at vitenskapen er en kontinuerlig strøm av spørsmål og svar, hypoteser og tester, revisjoner og bekreftelser. Vitenskapen tilrettelegger og oppmuntrer til debatt og uenighet som en naturlig del av sin vekstprosess. Klimaforskningens unike utfordring er imidlertid dens posisjon i et stadig mer klima- og miljøpolitisert samfunn.

Fakta kontra personlige motiver

Selv om det eksisterer en bred enighet om rollen til CO₂ som en drivhusgass, er det viktig å merke seg at uenighet fortsatt eksisterer når det gjelder andre aspekter ved global oppvarming og klimaendringer. 

Det er alltid rom for diskusjon og ytterligere forskning. Men når politiske og økonomiske interesser begynner å påvirke den vitenskapelige debatten, kan balansen mellom fakta og ideologi bli farlig tango.

Klimaforskere befinner seg i frontlinjen for denne utfordringen. De har en plikt til å presentere faktabaserte svar på spørsmål om klimaendringer, samtidig som de må motstå fristelsen til å la personlige overbevisninger styre deres argumentasjon. Personlige motiver har en tendens til å velge og vrake i fakta for å støtte forhåndsbestemte konklusjoner, i stedet for å la fakta føre til konklusjoner.

Dette er spesielt problematisk i en tid der samfunnet er delt langs politiske og økonomiske linjer. Klimaforskere blir ofte fanget i kryssilden mellom ulike interesser, og deres forskning kan bli utnyttet til fordel for ulike politiske formål. Dette setter deres integritet og uavhengighet på prøve.

Akademisk frihet uten frykt

Akademisk frihet, en av de mest dyrebare rettighetene innenfor vitenskapen, spiller også en sentral rolle i denne debatten. Forskere må ha rom for uavhengig tanke og utforsking. De må kunne utfordre etablerte paradigmer og ideer uten frykt for offentlig hån.

Selv om akademisk frihet gir en viss grad av autonomi, innebærer ikke dette en blankofullmakt til å omfavne egne personlige motiver. Snarere er det et ansvar som følger med friheten. Dette krever et sterkt fokus på fakta og et engasjement for sannhetssøking fremfor egeninteresser.

Dette understreker viktigheten av å gi forskere med ulike bakgrunner muligheten til å stille kritiske spørsmål om ulike aspekter ved klimaforskningen. Spørsmål knyttet til klimafølsomheten, sammenligningen av temperaturmålinger med modeller, vurdering av temperaturanomalier, og påvirkningen av reduserte luftforurensinger som potensielt forsterkende faktor for global oppvarming, bør derfor være velkomne i klimadebatten.

Kritiske og varierte spørsmål bidrar til å styrke forskningen og sikrer at vitenskapen er robust og upartisk.

Sannhetens tjenere

Klimaforskningens utfordring er å danse med fakta uten å miste fotfestet. Dette er ingen enkel oppgave i dagens samfunn, hvor sterke klima- og miljøpolitiske retningslinjer påvirker landskapet. Likevel er dette en oppgave som klimaforskere må håndtere med en dyp forpliktelse til vitenskapelig integritet.

For å lykkes med dette må klimaforskere vise trofasthet til vitenskapelig normer, også i den offentlige debatten. Klimaforskere bør oppmuntre til åpne debatter, kritiske spørsmål og varierte perspektiver, som bidrar til å berike og forsterke vitenskapen.

Som forskere, deler vi et felles mål om å fremme en bærekraftig fremtid som er bygget på sannhet. Forskningens rolle er nemlig ikke å tjene samfunnet, men å avdekke sannheten.

LES OGSÅ

Vitenskap handler mer om hva vi ikke vet enn hva som er sant

Tar SSB ansvar for analysen om at vi mennesker ikke gjør kloden varmere?