Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte nylig et diskusjonsnotat om global oppvarming som har skapt debatt. Debatten skyldes delvis at vi hadde gjort det unødvendig vanskelig for besøkende på SSB.no å skille denne typen forskningsarbeider fra SSBs offisielle statistikk. 

Da debatten oppstod etter en artikkel i Dagbladet, og vi ble oppmerksomme på hvor vanskelig det var for brukerne våre å forstå hva som var hva, tok vi umiddelbart grep for å gjøre dette tydeligere på nettsidene våre. Framover planlegger vi ytterligere tiltak for å tydeliggjøre dette skillet for brukerne våre.

Likevel er det særlig to andre aspekter ved denne debatten som har overrasket meg: den massive kritikken mot oss for å i det hele tatt publisere arbeidet og den lite konstruktive kritikken forfatterne har fått.

• Les også: «Jeg avviser ikke at klimaet kan være påvirket av menneskeskapte utslipp av CO2»
• Les også: Svarer SSB-forsker John K. Dagsvik: Dagsvik bruker for få værstasjoner til å kunne beregne jordas gjennomsnitts­temperatur

Innvendinger mot publisering av diskusjonsnotatet

Det har blitt stilt spørsmål ved hvorfor vi tillot publisering av diskusjonsnotatet til John Dagsvik, som er pensjonert seniorforsker i SSB, og hans medforfatter Sigmund Moen. Det har blant annet blitt hevdet at vi ikke bør publisere slike diskusjonsnotater før de har vært gjennom fagfellevurdering, at forfatterne ikke har riktig fagbakgrunn for å analysere klimarelaterte data, og at arbeidet ikke holder høy nok kvalitet.

Til tross for at vi skulle ha merket sjangeren og avsendere bedre på våre nettsider, mener jeg at det var helt riktig av oss å publisere Dagsvik og Moens diskusjonsnotat.

For det første er det vanlig innenfor samfunnsvitenskapelig forskning både i Norge og internasjonalt å publisere diskusjonsnotater som ikke er fagfellevurdert, slik at forskerne kan får innspill og kommentarer før de sender en artikkel til endelig publisering i et tidsskrift.

Her får forskere dele sine vurderinger og konklusjoner, uavhengig av hva som er SSB sitt syn – om SSB i det hele tatt har et offisielt syn. Forskerne får utfordre, stille egne spørsmål, velge den tilnærmingen de mener er best, trekke egne konklusjoner og presentere sine funn. Dette er en måte å sikre at de får utøvd sin individuelle akademiske frihet.

En annen innvending mot publisering er at forfatterne ikke har riktig fagbakgrunn: de studerer klima, men er ikke klimaforskere. Dagsvik og Moen bruker statistisk metode til å analysere klimarelaterte data. Selv om de ikke er klimaforskere, har de svært solid forskningskompetanse innenfor statistikk. Min SSB-kollega Dagsvik er en anerkjent forsker og statistiker, som har fått publisert en rekke artikler i høyt rangerte internasjonale tidsskrift.

Det overrasker meg at det tilsynelatende blir lagt føringer på hvem som skal ha lov til å stille spørsmål eller prøve å bidra på klimaområdet. Det er naturlig å legge til grunn at klimaforskere har mer kompetanse om klima enn de aller fleste andre. Likevel bør det være både akseptert og svært ønskelig at også forskere med annen bakgrunn tilnærmer seg disse problemstillingene. På den måten kan vi sammen sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag på et viktig område.

Den tredje innvendingen mot publisering av diskusjonsnotatet går på mangelfull kvalitetssikring. Her har jeg flere bemerkninger. For det første bygger diskusjonsnotatet på en tidligere forskningsartikkel av de samme forfatterne. Dette har gjennomgått fagfellevurdering og er publisert i det anerkjente statistikktidsskriftet Journal of the Royal Statistical Society. 

Det nye arbeidet har dessuten vært revidert før publisering som diskusjonsnotat basert på innspill fra kollegaer i SSB. Et viktig formål med diskusjonsnotater er at forskere skal kunne få kommentarer og innspill fra andre, også eksterne, som en kvalitetssikring før publisering i fagfellevurdert tidsskrift. Gitt dette mener jeg arbeidet til Dagsvik og Moen var av god nok kvalitet for publisering som SSB-diskusjonsnotat.

Stort behov for god formidling

Global oppvarming er kanskje vår tids største utfordring. Verdenssamfunnet må ta betydelige grep for å hindre dette. I Norge har vi en ambisiøs klimapolitikk, og mye må gjøres på kort tid for å unngå for store negative konsekvenser av klimaendringer. Da er det viktig å føre en effektiv klimapolitikk, noe vi i SSB har betydelig forskningsaktivitet som søker å bidra til. 

Men selv om vi fører en aldri så effektiv klimapolitikk, vil det innebære betydelig og kostbar omstilling både for virksomheter og folk flest å nå de norske klimaforpliktelsene.

På denne bakgrunn mener jeg det er viktig at den enkelte i samfunnet forstår hvorfor vi gjør disse store grepene. Klimaforskere har over tid gjort en betydelig innsats i å formidle dette, og de har også måttet tåle mye usaklig kritikk for å formidle innsikt fra forskningen sin. Denne jobben er nok langt fra ferdig. 

Det er viktig å ønske spørsmål og motstemmer velkommen, og å svare disse ut på en saklig måte som gjør det mest mulig forståelig – også for folk som ikke har bakgrunn til å sette seg inn i detaljene og forskningen bak.

Heldigvis har vi sett gode eksempler på slik formidling også i den siste tids debatt. Det er derimot lite konstruktivt å peke på at forskere med «feil» bakgrunn eller alder ikke har noe de skulle ha sagt. Det å ta person heller enn ball i debatten, fører galt av sted, og kan etterlate inntrykk av at man ikke evner å svare ut spørsmålet på en god måte.

Akademisk ytringsfrihet

SSB og andre forskningsinstitusjoner har et særlig ansvar for å sikre at forskerne får bruke sin individuelle akademiske frihet, herunder sin akademiske ytringsfrihet. Dette gjelder også om forskningen kan oppfattes som kontroversiell eller stride mot ens egen oppfatning. Vi må dessuten sikre at forskerne våger å stille viktige, men kanskje upopulære spørsmål.

Jeg er ikke overrasket over at diskusjonsnotatet vi valgte å publisere skapte debatt, selv om omfanget har vært større enn ventet. Også internt ble det reiste kritiske faglige spørsmål til forfatterne. Jeg hadde likevel håpet at diskusjonsnotatet skulle føre til en saklig debatt som kunne bidratt til mer kunnskap om et viktig tema.

I stedet er mitt inntrykk at debatten, om noe, har skapt mer polarisering. Debatten viser også at vi fortsatt må jobbe for å sikre et bedre ytringsklima. Som forskere har vi et særlig ansvar for å fremme en god diskusjonskultur, uavhengig av tema, der man gjerne kan takle hardt, men alltid på ball, ikke på mann.

LES OGSÅ

Tar SSB ansvar for analysen om at vi mennesker ikke gjør kloden varmere?

Verden er rekordvarm