Om vi går en kald vinter i møte gjenstår å se, vi kan håpe det blir kaldt nok for hvit vinter ute og varmt inne, men mye tyder på at det dessverre for mange blir omvendt. Varsler om senkede innetemperaturer tikker inn fra offentlige bygg og universiteter, med engstelse fra de mange som ikke har buffer til å møte økte strømpriser hjemme.

Rådet fra alle er klart: mer klær. Som klesforskere vil vi presisere at klærne først og fremst må være bedre – for å varme mer.

Huden vår avgir fuktighet og varme, også når vi sover eller sitter stille. Påkledningen må sikre at fuktigheten ikke blir som et kaldt omslag, men fordamper eller absorberes i et materiale som samtidig produserer varme. Det eneste kjente materiale som gjør det sist er ull. Derfor er ulltrøyen varmere enn andre materialer.

Varmere blir det også når klærne er kroppsnære nok til å isolere og åpne nok til å slippe fukt ut. Det siste er vanskeligst for føttene og tett fottøy vil fort bli klamt og kaldt. Når innetemperaturen senkes, er det dermed avgjørende å skifte fottøy inne og bruke ullsokker. Varmest er tøfler eller tykke ullsokker uten sko utenpå.

Farvel til sommerkjoler i bomull

Du skal ikke skue hunden på hårene og alt som glimrer er ikke gull. To gamle ordtak med samme betydning: utseende er ikke alt. Det gjelder også klær. Mer og mer av det som selges ser ut som om de er laget av naturmaterialer, men er det ikke.

Sist sommer var de klassiske sommerkjolene med blomster og småstriper som alltid har vært laget i bomull, plutselig laget i «poly-cotton», en ny yndling fra industrien – der det stadig er mindre «cotton» – og mer plast. Sommeren er som kjent over og akkurat nå er det verre at «ullgensere» og «ullsokker» stadig inneholder mindre ull.

Mindre av det som varmer mest

Det er to grunner til dette, men som janusansiktet henger de sammen. Den ene er at fossile materialer er så latterlig billig – og ull dyrt. Den andre er at industrien selv har utpekt plast – helt uten rot i virkeligheten – som sin grønne favoritt.

I arbeidet med å bli mer bærekraftig har polyester, og enda verre «resirkulert polyester» fra plastflasker, seilt opp som industriens bærekraftstrategi. Økningen i bruken av polyester er like rask som den økte kunnskapen om mikroplastforutrensingens skadelige virkninger på mennesker og dyr og havet.

Heldigvis arbeides det iherdig innen forskning, journalistikk og forbrukermyndigheter og i offentlig debatt for å stoppe denne grønnvaskingen.

les også

Klimatoppmøtets plastklær er en katastrofe for miljøet

Plastifiseringen av tekstiler

I prosjektet Wasted Textiles, arbeider vi med å stoppe plastifiseringen av norske garderober og tekstilavfall. Vi publiserte nettopp foreløpige analyser av klær som kastes eller gis bort i Norge, for så se hvor stor andelen av disse som er i fossile materialer. De viser at 65 prosent av de kasserte tekstilene er helt eller delvis plast. Det er mye!

Omtrent halvparten av dette igjen er ren plast og halvparten blandet med naturmaterialer. Ull utgjorde rundt 5 prosent, som da er langt mer enn dagens andel i den globale produksjonen på under 1 prosent ull. (se Changing Markets Foundation).

De norske tallene for kasserte tekstiler, gjenspeiler klesmarkedet for noen år tilbake. Dette tilser at vi om noen år får enda mer plast og enda mindre ull i avfallet, og enda viktige: flere som fryser.

De tallene vi har så langt, er basert på merkingen av tekstilene, men like lite som vi bør stole på industriens grønnvasking av plast, stoler vi på dens evne til å følge ett av de få kravene til merking som faktisk finnes. Kravet om merking av fiber.

Grunnen til denne mistroen er at tidligere studier av fibermerking har vist systematisk feilmerking med mer naturfiber enn plaggene inneholder. Det vi ikke vet er hvordan dette preger tekstiler i Norge. Derfor sitter vi i disse dager med rykende fersk og hendig teknologi for å sjekke om merkingen stemmer.

Sjekk lappen

Så kjære alle forbrukere, det er ikke gull alt som glimrer, og ikke ull heller alt som gir seg ut for å være varme gensere eller sokker. Sjekk lappen, den er kanskje ikke helt riktig, men gir deg likevel mer informasjon enn utseende alene. Og ikke glem at de aller varmeste klærne er kanskje de som allerede finnes et sted svært nær deg.

La denne vinteren bli en storstilt koftelufting. Inn i disse plaggene er generasjoner av kjærlighet strikket inn med et brennende ønske om å varme mer enn kalde kropper. Klærne har godt av å luftes og belaster hverken miljø, «lommebok» eller strømforbruk.

LES OGSÅ:

Høstens mote­farge? Minst mulig, takk

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap