Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Regjeringen har lansert et samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, som har som mål at 25 prosent av ingrediensene i fiskefôr må være norske innen 2034. I dag er det 8 prosent. I tillegg skal 70 prosent av ingrediensene i husdyrfôr være norske, opp fra 50 prosent i dag.

Det betyr at vi trenger 1 million tonn nye norske ingredienser innen ti år. Til sammenligning dyrkes det omtrent 350.000 tonn poteter i Norge. Vi trenger altså tre ganger det volumet.

Vi snakker om rammene

Men hvorfor skal vi ha et samfunnsoppdrag om fôr? Mesteparten av landbruksarealet blir brukt til dyrehold eller til produksjon av dyrefôr, også i Norge. 

For å lage et mer bærekraftig matsystem kan vi selvsagt spise mindre kjøtt, men det er enklere å endre dyrenes matvaner enn å endre menneskenes matvaner. Det tror vi i hvert fall.

Bellona og NCE Seafood Innovation har kommet med sine utredninger hvor de store volumene kan komme fra. Det siste året har det vært en rekke samlinger der folk fra industri og forskning møtes for å diskutere hvilke ingredienser som kan oppskaleres i Norge på relativt kort tid. 

Hvor de volumene ligger og hvilke investeringer som trengs, er ofte førende i diskusjonene. Troen på teknologi er stort. Forskningsrådet, som forvalter samfunnsoppdraget, annonserte nylig at de nå skal i gang med å definere bærekraftig fôr.

Det er positivt at alle aktører er engasjert og viser vilje til å få dette til.

Vi må også snakke om laksen

Men alt dette er faktorer som viser hva det er mulig for oss mennesker å by laksen, og hva vi har økonomisk potensiale til å gjøre lønnsomt. Men det er ikke nødvendigvis det laksen etterspør. Laksen har allerede gått gjennom en betydelig omstilling i kosten ved at den nå hovedsakelig spiser plantekost.

Sammensetningen av laksefôr har endret seg vesentlig de siste 20-30 år. Andel fiskemel og -olje har blitt redusert, og laksefôr i dag består av 70-80 prosent planteingredienser. Denne omstillingen fant sted fordi det var nødvendig å bruke mindre villfisk i fôret, og soya ble sett på som en bærekraftig løsning den gang.

Endringen var ikke lett og har krevd en stor innsats fra råstoffprodusenter, fôrprodusenter, oppdrettere og forskningsmiljøer. Mens fôret endret seg fant vi ut at de nye råstoffene kom med nye utfordringer. Det har vi kompensert for med nye kilder til omega-3 og tilsatt enkelte aminosyrer, vitaminer og mineraler.

Jeg var selv med på denne omstillingen og mener den var rett. Men vi har lært, og må bruke den kunnskapen når vi nå bestemmer at fisken skal spise norske ingredienser i stedet for brasilianske.

Dødelighetstallene vi ser i oppdrettsnæringen i dag, underbygger at vi ikke kan fire på kravene til laksens kosthold. Den trenger tipp topp fôr for å holde seg frisk.

‘Laks har behov for næringsstoffer og ikke ingredienser’ er et ofte brukt standpunkt i vårt fagmiljø. Og det stemmer, men bak ligger det en forutsetning at vi kjenner til alle næringsbehovene en laks har. 

Tenker vi på et tradisjonelt fiskemel som bare en kilde til protein, kan vi bytte det ut med et ultraprosessert plantemel med høyt proteininnhold. Men et fiskemel er mer enn protein alene, det kommer med vitaminer og mineraler og andre stoffer som er viktig for fiskens utvikling og helse. Noen av dem kjenner vi og kan tilsettes fôret, mens andre stoffer vet vi liten om.

Skal vi holde laksen frisk er det viktig at disse stoffene kommer med fôret. Fiskemel skal vi ikke bruke mer av, men det finnes andre animalske marine kilder som kan bidra med mer enn protein til laksens fôr.

Hva skal Norge satse på?

Eksempler er blåskjell, raudåte og krill. Til og med animalske proteiner fra landdyr er aktuelt, slik som insekter og biprodukter fra kylling. Og så har vi en del slakteavfall fra fiskeriene som ikke er utnyttet i dag. 

Klarer vi å få en tredjedel av de nye norske fôrråvarer fra disse bærekraftige animalske kildene, har vi en mulighet å svare på samfunnsoppdraget bærekraftig fôr også på vegne av laksen.

Ja til et bærekraftig liv for laksen

Selv om det er viktig å finne ingredienser som passer inn i våre rammer for hva vi kan produsere, savner jeg fisken i diskusjonene om bærekraftig fôr. Hvis laksen innen 2034, satt på spissen, skal spise tare og gress må det være fordi det er bra for den. Ikke bare fordi det er bærekraftig i våre øyne, eller fordi vi har det tilgjengelig i vårt eget skap. Et bærekraftig liv for laksen er god helse.

Aktuelt fra forskersonen:

Folketalet i Sør-Noreg sank betydeleg etter 500-talet. Korleis kan det ha seg?

Det er ikke bare på landet vi kan dyrke mat